- Fremmedartslista 2023 >
- Tricholoma psammopus
Vurdering av lerkemusserong Tricholoma psammopus (Kalchbr.) Quél.
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO og høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Lerkemusserong Tricholoma psammopus er en mykorrhizasopp strengt knyttet til lerk (Larix spp.), hjemmehørende bl.a. i Mellom-Europa med europalerk (Larix decidua). Lerkemusserong er en jordlevende art, og sprer seg med sporer som dannes i fruktlegemer.
Utbredelse i Norge
Lerkemusserong er vanlig art både i naturlig lerkeskog og i lerkeplantasjer. I Norge ble arten etablert i 1927, og arten ser ut til å følge lerka der denne sprer seg i utmark i Norge. Lerkemusserong har i dag et kjent forekomstareal på 200 km2. Lerk er bare i en begynnende fase av spredning/etablering i utmark, og utbredelsesområdet av lerkemusserongen forventes i fremtiden å dekke nesten hele landet.
Spredningsmåter
Arten opptrer sammen med innført/plantet europalerk, og antas å være etablert med mykorrhiza (mutualisme) på frøplantene som innføres. Arten sprer seg til Norge sannsynlig også med sporer f.eks. fra Sverige.
Arten kan spre seg videre fra plantete eller forvillete lerkebestander til nye lerkebestander ved hjelp av sporespredning.
Invasjonspotensial
Lerkemusserong er vurdert til å ha ganske stort invasjonspotensial, hvilket skyldes høy median levealder og moderat ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten har vært 220 m/år under de siste tiårene (2002-2021). Arten er vanlig i plantasjer, parker, alléer o.l. med vertsarten europalerk (Larix decidua), og antas å øke her i takt med planting. Arten har også etablert seg ved forvillet lerk i utmark (f.eks. Tingvoll, Nordmøre; Jordal 2003). Utbredelsesområdet av lerkemusserong dekker allerede en stor del av Norge, og arten ser ut til å kunne følge vertsarten når den sprer seg i norsk natur.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha ingen kjent økologiske effekt, med usikkerhet mot liten effekt. Der lerka etablerer bestander, kan lerkemusserong overta en del av nisjen for andre mykorrhizasopper, og påvirke organismsamfunnene i jord.
Konklusjon
Lerkemusserong Tricholoma psammopus er vurdert til kategorien potensielt høy risiko PH.med usikkerhet mot lav risiko LO eller høy risiko HI. Arten vurderes å ha relativt stort invasjonspotensial, men anslått økologisk effekt er liten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (800 km²) og om 50 år (1 600 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2002 Kjent forekomstareal (km2): 108 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 108År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 200 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 200Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2002 til 2021 og et mørketall på 4 er ekspansjonshastigheten estimert til 222 m/år. med usikkerhet 157 m/år (mørketall på 2) – 352 m/år (mørketall på 10).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:lågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:plantasjeskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:plener, parker og liknende tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Effekt på stedegne arter er ikke dokumentert. Arten antas å kunne ha en negativ effekt på opprinnelige mykorrhizasopper, kanskje særlig arter knyttet til furu, herunder også enkelte sjeldne/rødlistede furuarter knyttet til lågurtskog.
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Effekt på truede arter eller nøkkelarter er ikke dokumentert. Arten kan imidlertid tenkes å påvirke truede arter eller nøkkelarter direkte eller udirekte gjennom konkurranse eller endringer i samfunnssammensetning.
-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlaglågurtskog nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
plantasjeskog nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
plener, parker og liknende nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: lågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: plantasjeskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: plener, parker og liknende nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Effekt på stedegne arter er ikke dokumentert. Arten antas å kunne ha en negativ effekt på opprinnelige mykorrhizasopper, kanskje særlig arter knyttet til furu, herunder også enkelte sjeldne/rødlistede furuarter knyttet til lågurtskog.
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Hvis lerkemusserong sprer seg til truete/sjeldne naturtyper, f.eks. kystlynghei, sammen med europalerk, er det mulig at arten vil påvirke artssammensettning i disse naturtypene.
-
Økologiske effekter etter kriterium G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
I den grad klimaendringer fører til økt frøsetting og økt spredning av lerk, kan dette også ha betydning for spredning av lerkemusserongen. Dersom stedegne arter blir negativt påvirket av klimaendringer, vil den ytterligere påvirkningen fra lerkemusserongen være av mer betydelse enn uten klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
---|---|---|
Forekomstareal: Kjent | I dag: 200 km2 | |
Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 400 km2 | Fremtidig (50 år): 600 km2 |
Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 800 km2 | Fremtidig (50 år):1600 km2 |
Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 2000 km2 | Fremtidig (50 år):5000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Vestfold, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Antatt utbredelse
Buskerud.
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Arten ser ut til å øke i leerkeplantasjer. Etableringen av arten i forvillete bestander antas også å øke, trolig mest på Vestlandet der forvillet lerk er vanligst, men kanskje også på Østlandet der egnete skogtyper er vanligst (lågurtskog).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:lågurtskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:plantasjeskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:plener, parker og liknende | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
---|---|---|
Organisk jord | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon og klart oseanisk seksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Nordboreal sone: klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Alpine soner: svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som øvrig forurensning av planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
---|---|---|
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Europa
Arten er vidt utbredt i Mellom-Europa. Også angitt fra Japan, og trolig opprinnelig der. Angivelser fra vestre Nord-Amerika kan også representere opprinnelig utbredelse.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Lerkemusserong forekommer i hele vestre delen fra Europa, i den europeiske delen av Russland og i Japan, samt vestkysten av Nord-Amerika (GBIF Secretariat: GBIF Backbone Taxonomy. https://doi.org/10.15468/39omei Accessed via https://www.gbif.org/species/5241853 [25 June 2022]). Angivelse fra New Zealand representerer trolig innførte bestander.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 16,67.
Filvedlegg
Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
---|---|---|
ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm
- Jordal, J. B. (2003). Fungaen i et spredningsområde med lerk i Tingvoll. Rapport (upubl.) 12.
Sitering
Nordén J, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av lerkemusserong Tricholoma psammopus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1628. Nedlastet 02.11.2024