1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Agardhiella subulata

Vurdering av Agardhiella subulata

Rødalger

Utført av ekspertkomité for Alger
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Agardhiella subulata er en buskformet rødalge som kan bli opptil 30 cm lang. Den vokser primært på hardbunn, men kan også danne løstliggende matter på bunn i rolige områder. Arten vokser best i 24 grader Celsius, og har reduserte vekstrater ved 12 grader (Huang & Rorrer 2002) . Det finnes ikke data på hvor lave temperaturer den kan tåle. Arten er hjemmehørende langs østkysten av USA, Karibien og den tropiske delen av Latin-Amerika (Petrocelli mfl. 2013). I senere tid også registrert i Korea, India og langs vestkysten av Afrika hvor den trolig også er hjemmehørende. Introdusert til sundet Solent i England før 1973, hvor den er sporadisk tilstede men ikke har spredd seg (Eno mfl. 1997). Også introdusert til Thao Lagunen i Middelhavet i 1984 (feilidentifisert til Solieria chordalis), i dag etablert ved Taranto (Italia) hvor den sannsynligvis har blitt introdusert flere ganger, Venezialagunen og Sicilia. Også registrert i Nederland i 1998. Arten er vurdert til lav risiko i Norden av NOBANIS (2015).

Utbredelse i Norge

Arten er ikke registrert i Norge

Spredningsmåter

I utlandet har Agardhiella subulata sannsynligvis blitt spredd via importerte skalldyr og som påvekst på skip (referanser i Petrocelli mfl. 2013). Til Norge kan arten trolig spres som påvekst på skip, med importerte skalldyr og med fiskeutstyr. 



Videre spredning i natur kan trolig skje via samme vektorer som til Norge. Egenspredning er sannsynligvis begrenset, da arten virker å holde seg innenfor et lite område der den har blitt introdusert. Grunnen til hvorfor den ikke har spredt seg videre fra lokasjoner den har blitt introdusert til, er ukjent.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial med usikkerhet mot begrensa. Dette skyldes at arten har spredd seg relativt langsomt i Europa hvor spredning virker å være lokal. I tillegg har arten redusert vekst under 12 grader celsius, som sannsynligvis vil begrense artens utbredelse i Norge.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha ingen kjent effekt med usikkerhet mot liten. Dette skyldes at arten kan danne tette matter der den trives, som kan redusere lokalt artsmangfold.

Konklusjon

Agardhiella subulata er vurdert til lav risiko LO. Invasjonspotensiale er vurdert til moderat og økologiske effekter vurdert til ingen kjente effekter.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arten danner tette matter i områder der den trives. Studier fra Middelhavet viser at høy og moderat biomasse av arten reduserer artsmangfoldet på kunstige rev (Thomsen & McGlathery 2006).

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

    Arten danner tette matter den den trives. Dette kan muligens påvirke truede arter og/eller nøkkelarter om områdene overlapper.

  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Eufotisk marin sedimentbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk marin sedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arten danner tette matter i områder der den trives. Studier fra Middelhavet viser at høy og moderat biomasse av arten reduserer artsmangfoldet på kunstige rev (Thomsen & McGlathery 2006).

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    eufotisk marin sedimentbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten er varmekjær og utbredelse i Norge blir sannsynligvis begrenset pga temperatur.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:20 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er varmekjær og vil trolig få en begrenset utbredelse i Norge dersom den etablerer seg her.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet tropisk
  • Stillehavet tropisk
  • Atlanterhavet sørlig

Hjemmehørende langs østkysten av USA, Karibien og den tropiske delen av Latin-Amerika (Petrocelli mfl. 2013). I senere tid også registrert i Korea, India og langs vestkysten av Afrika hvor den trolig også er hjemmehørende.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Middelhavet
  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet tropisk
  • Stillehavet tropisk

Introdusert til sundet Solent i England før 1973, hvor den er sporadisk tilstede men ikke har spredd seg (Eno mfl. 1997). Også introdusert til Thao Lagunen i Middelhavet i 1984 (feilidentifisert til Solieria chordalis), i dag etablert ved Taranto (Italia) hvor den sannsynligvis har blitt introdusert flere ganger, Venezialagunen og Sicilia. Også registrert i Nederland i 1998.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • EASIN (2017). European Alien species Information Network, species mapper DATABASE.
  • Eno NC, Robin AC og Sanderson WG (Eds.) (1997). Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough, UK Joint Nature Conservation Committee https://www.reabic.net/publ/Eno_et%20al_1997_UK%20Report.pdf
  • Farnham, W.F., Irvine, L.M. (1979). Discovery of members of the red algal family Solieriaceae in the British Isles. British Phycological Journal 14: 123.
  • Huang Y, Rorrer GL (2002). Optimal temperature and photoperiod for the cultivation of Agardhiella subulata microplantlets in a bubble-column photobioreactor. Biotechnology & Bioengeneering 79: 135-144.
  • Kraft GT, Wynne MJ (1979). An earlier name for the Atlantic North American red alga Neoagardhiella baileyi (Solieriaceae, Gigartinales). Phycologia 18: 325-325.
  • Perrone C, Cecere E (1994). Two Solieriacean algae new to the Mediterranean: Agardhiella subulata and Solieria filiformis (Rhodophyta, Gigartinales). Journal of Phycology 30: 98-108.
  • Petrocelli A, Cecere E og Verlaque M (2013). Alien marine macrophytes in transitional water systems: new entries and reappearances in a Mediterranean coastal basin. BioInvasions Records 2: 177-184. http://dx.doi.org/10.3391/bir.2013.2.3.01
  • Stegenga H, karremans M, Simons J (2007). Zeewieren van de voormalige oesterputten bij Yerseke. Gorteria 32: 125-143.
  • Thomsen M, McGlathery KJ (2006). Effects of accumulations of sediments and drift algae on recruitment of sessile organisms associated with oyster reefs. ournal of Experimental Marine Biology and Ecology 328: 22-34.
  • Verlaque M, Ruitton S, Mineur F, Bodouresque CF (2015). CIESM atlas of exotic species of the Mediterranean. Macrophytes. CIESM Publishers 1-362.
  • Verlaque, M. (2001). Checklist of the macroalgae of Thau Lagoon (Hérault, France), a hot spot of marine species introduction in Europe. Oceanologica Acta 24: 29-49.

Sitering

Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Rhodophyta: Vurdering av Agardhiella subulata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1615. Nedlastet 23.12.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning