Vurdering av sandkryper Gobio gobio (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Sandkryper Gobio gobio er en fremmed ferskvannsfisk her i landet innen karpefamilien. Den har sin opprinnelse i Europa og ble trolig innført en gang tidlig på 1980-tallet. Sandkryperen har en liten kroppstørrelse med tykke lepper og med munnen tydelig på undersiden av hodet. Den har én skjeggtråd på hver side av munnen. Sandkryperen oppnår sjelden en lengde over 15 cm. I innsjøer lever den på bunnen og henter føden sin der. I Numedalslågen var fjærmygglarver dominerende diett (Pethon & Barstad 1998). Den spiser imidlertid litt av de fleste tilgjengelige næringsdyr. Noen individer hadde også påvist detritus, som viser at arten er nær knyttet til elvebunnen i sitt næringssøk. Sandkryperen er en porsjonsgyter, og tidspunktet avhenger av vanntemperaturen. Den trenger over ca. 18 grader i en lenger periode for at gytingen skal bli vellykket (Kestemont 1990). I Numedalslågen starter ikke gytingen før i juli måned (Pethon & Barstad 1998).
Utbredelse i Norge
Sandkryperen ble trolig innført til Numedalsvassdraget på midten av 1980-tallet eller noen år tidligere. Det første individet ble fanget ved Utkleiv i Lardal kommune i Vestfold høsten 1991 (Eken & Borgstrøm 1994). Denne lokaliteten ligger ca. 30 km fra sjøen. Ved en undersøkelse på samme lokalitet i mai året etter ble det fanget ytterligere ett individ. I tillegg ble det fanget ett individ ved Brufoss som ligger ca.15 km lengre oppe i vassdraget. De tre individene målte henholdsvis 41, 62 og 156 mm. På det tidspunktet må det følgelig ha vært flere årsklasser i elva. Undersøkelser i 1996 og 1997 viste en kraftig bestandsøkning hos sandkryperen i vassdraget, både i utbredelse og tetthet. På slutten av 1990-tallet forekom den mellom Hvittingfoss i Buskerud til Hagtvedtbekken sør for Eftedal i Vestfold, en strekning på 58 km (Pethon & Barstad 1997, 1998). Seinere har sandkryperen spredt seg til Korvikvannet, Åsrumvannet og nedre deler av Hagnesvassdraget (Fjørelva) og til flere sideelver til Numedalslågen. I 2004 ble det også påvist sandkryper i Nesheimvatnet på Lista i Farsund kommune, Vest-Agder (Lura 2004). Et prøvefiske med garn viste at innsjøen hadde en tett bestand av sandkryper. Det ble også fanget sandkryper i Vansebekken ved Vanse sentrum. På 1990-tallet mottok Fylkesmannen i Vest-Agder en melding om at det var fanget en ukjent fiskeart i Nesheimvatnet. Arten ble mest sannsynlig innført til Farsundområdet tidlig på 1990-tallet.
Spredningsmåter
Sandkryperen har trolig blitt introdusert av fiskere som har brukt den som agn. Undersøkelser i Numedalslågen tyder på at den har en god evne til oppstrøms vandring på strekninger uten større fysiske hindringer. Det er antatt at spredningen innen et vassdrag skjer ved aktiv vandring av gytemodne individer (Pethon & Barstad 1998).
Ved introduksjon i elver og bekker må en forvente at den vil spre seg oppstrøms til den støter på stryk eller fosser av en viss høyde.
Invasjonspotensial
Sandkryper er vurdert til stort invasjonspotensiale. Dette skyldes lang median levetid og stor ekspansjonshastighet. Sandkryper avhenger av mennesker for å bli spredt til nye vassdrag, hvilket kan skje om den blir benyttet som agn av fiskere. Sjøl om motivasjonen for spredning blant fiskere er begrenset for en slik art som kun benyttes som agn, er det likevel en viss fare for videre spredning (Hesthagen & Sandlund 2006). Med flere spredningssteder og forekomster av tette bestander, vil faren for at fiskere eller annen aktivitet forårsaker en overføring til nye vassdrag, øke. En kan heller ikke sjå bort fra at det kan skje nye innførsler fra utlandet.
Økologisk effekt
Sandkryper er vurdert til moderat kjent økologisk effekt i dag. Sandkryperen er en habitatgeneralist, og er ikke utpreget territoriell eller sosial (Lobón-Cerviá mfl. 1991, Prenda mfl. 1997). I Numedalslågen er det påvist en habitatoverlapp mellom sandkryper og eldre laks- og ørretunger (Pethon & Barstad 1998). Årsyngelen til sandkryperen ble bare funnet på sakteflytende partier med sand- og bløtbunn grunnere enn 0,5 m. Ettåringene ble delvis funnet på de samme områdene, men også på grus- og steinbunn med strømhastighet på ca. 0,5 m/sek og på dyp opp til 1 m. Flest eldre og kjønnsmodne individer ble fanget i de dypeste delene av elva. Sandkryperen synes følgelig å oppholde seg mest på områder som er mindre viktige for laksefisk. Fjærmygglarver dominerte i dietten hos sandkryperen, mens laks- og aureunger hadde en mer variert diett som bestod av fjærmygg-, vårflue- og døgnfluelarver. Det er altså noe overlapp i næring hos de tre fiskeartene, noe som viser en viss interspesifikk konkurranse. I Numedalslågen ble det samlet inn sandkryper og laksunger ved hjelp av en spesialutviklet not i seks år mellom 2005 og 2013. I denne perioden utgjorde andelen sandkryper i forhold til laksunger mellom to og 59 % av totalen (Aarestad 2009, 2010, 2011, 2013). Forholdet mellom antall laks og sandkryper ser ut til å ha en viss sammenheng med elvas gjennomsnittlige sommertemperatur (Aasestad 2013). Den største andelen sandkryper ble funnet 2006, som var en uvanlig varm sommer. Seinere etter flere kjølige somre har det vært en reduksjon både i mengden sandkrypere i forholdet til antall lakseunger. Dette skyldes trolig at den må ha en vanntemperatur på over ca. 18 grader i en lenger periode for å oppnå vellykket gyting (Kestemont 1990). Økologisk effekt er her imidlertid vurdert opp mot forventede klimaendringer, hvor vi kan forvente vanntemperaturer over ca. 18 grader over relativt store deler av Sør-Norge i framtida.
Konklusjon
Sandkryper Gobio gobio er vurder til svært høy risiko (SE). Dette skyldes stort invasjonspotensial og moderat økologisk effekt. Sandkryperen har blitt satt ut både i Numedalsvassdraget (Buskerud/Vestfold) og Nesheimvassdraget i (Vest-Agder). Dette skjedde trolig i henholdsvis på 1980- og 1990-tallet. I Numedalslågen er det innslag av sandkryper på typiske leveområder for laksunger, dvs. på steinbunn på strømførende strekninger. Det er relativt liten overlapp i næringsvalg mellom de to artene. Det har trolig ikke vært noen økning i bestanden av sandkrypere i løpet av de siste år. I Nesheimvatnet har derimot sandkryperen dannet en tett bestand. Dette vil trolig være mest framtredende i grunne og kystnære lokaliteter med et relativt gunstig klima for arten. Et endret klima med høyere vanntemperatur vil kunne favorisere sandkryperen gjennom f.eks. økt rekruttering.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (180 km²) og om 50 år (1 300 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2001 Kjent forekomstareal (km2): 4 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 4År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 52 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 52Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2001 til 2021 og et mørketall på 3 er ekspansjonshastigheten estimert til 254 m/år. med usikkerhet 207 m/år (mørketall på 2) – 360 m/år (mørketall på 6).
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
ørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra Norge
laks
Salmo salar Linnaeus, 1758NT - Nær truet ja moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
laks
Salmo salar Linnaeus, 1758NT - Nær truet ja moderat begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: laks Salmo salar Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet Nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: laks Salmo salar Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet Nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det er trolig relativt liten konkurranse mellom sandkryper og laksefisk om plass og næring i rennende vann. Sandkryperen er en habitatgeneralist, og er ikke utpreget territoriell eller sosial (Lobón-Cerviá mfl. 1991, Prenda mfl. 1997). I Numedalslågen er det påvist en viss habitatoverlapp mellom sandkryper og eldre laks- og ørretunger (Pethon & Barstad 1998). Årsyngelen til sandkryperen ble derimot bare funnet på sakteflytende partier med sand- og bløtbunn grunnere enn 0,5 m. Ettåringene ble delvis funnet på de samme områdene, men også på grus- og steinbunn med strømhastighet på ca. 0,5 m/sek og på dyp opp til 1 m. Eldre og kjønnsmodne individ synes å forekomme mest i de dypeste delene av elva. Sandkryperen synes følgelig å oppholde seg mest på områder som er mindre viktige for laks- og ørretunger. Fjærmygglarver dominerte i dietten hos sandkryperen, mens laks- og ørretunger hadde en mer variert diett som bestod av fjærmygg-, vårflue- og døgnfluelarver. Det er altså noe overlapp i næring hos de tre fiskeartene, noe som tyder på en viss interspesifikk konkurranse. I Numedalslågen har det vært samlet inn sandkryper og laksunger ved hjelp av en spesialutviklet not i seks år i perioden 2005-2013. I denne perioden har andelen sandkryper i forhold til laksunger utgjort 2-59 % av totalen (Aarestad 2009, 2010, 2011, 2013). Forholdet mellom antall laks og sandkryper ser ut til å ha en sammenheng med gjennomsnittlig sommertemperatur i elva (Aasestad 2013). Den største andelen sandkryper ble funnet 2006, som var en uvanlig varm sommer. Seinere har det vært en reduksjon både i mengden sandkrypere i forholdet til antall lakseunger etter flere kjølige somre. Dette skyldes trolig at sandkryperen må ha en vanntemperatur på over ca. 18 grader i en lenger periode for vellykket gyting (Kestemont 1990).
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:fast elvebunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:elvesedimentbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjente effekter
-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Sandkryperen vil ha en positiv effekt av en klimaendring både med hensyn til invasjonspotensial og økologisk effekt. Den trenger over ca. 18 grader i en lenger periode for å oppnå vellykket gyting.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 56 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 120 km2 | Fremtidig (50 år): 300 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 180 km2 | Fremtidig (50 år):1300 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 360 km2 | Fremtidig (50 år):1600 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder.
Antatt utbredelse
Østfold, Oppland, Aust-Agder.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør-Trøndelag.
Sandkryperen finnes i Numedalsvassdraget i Buskerud og Vestfold, og i Nesheimvatnvassdraget i Vest-Agder. Dette viser en viss fare for spredning til vassdrag i Telemark, Aust-Agder og Rogaland. Men det har altså ikke vært noen større spredning av sandkryper etter første introduksjon innad i de to vassdragene for 20-30 år siden. Mørketallene er anslag.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fast elvebunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:elvesedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:1980 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):ja |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Sandkryperen ble trolig innført av utenlandske fiskere som brakte den med seg til bruk som agnfisk. Den ble trolig transportert med bo-bil og kan derfor ha kommet fra ulike land, men mest sannsynlig fra Nord-Europa.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
Arten forekommer naturlig i store deler av Europa, inkludert sørlige deler av Finland og Sverige. Utbredelsen fortsetter videre inn i Asia der den forekommer østover i Sibir.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk uspesifisert: Afrika
I Europa er arten innført til østlige og nordlige Italia og til Irland, Wales og Skottland.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 2.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Eken, M. & Borgstrøm, R. (1994). Sandkryper - ny fiskeart for Norge. Fauna. 47: 120-123.
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2006). Sandkryper Gobio gobio. Artsdatabankens faktaark ISSN 1504-9140 nr. 29.
- Kestemont, P. (1990). Dynamic aspects of ovogenesis in an asynchronous fish, the gudgeon Gibio gobio L. (Teleostei, Cyprinidae), under controlled temperature and photoperiod conditions. Aquat. Living Resour. 3. 61-74. Aquatic Living Resources 3: 61-74.
- Lobón-Cerviá, J., Montanés, C. & de Sostoa, AS. (1991). Influence of environment upon the life history of gudgeon, Gobio gobio (L): a recent and successful colonizer of the Iberian Peninsula. Journal of Fish Biology 39: 285-300.
- Lura, H. (2004). Biologiske undersøkelser i Nesheimvassdragte, Farsund kommune. Rapport, Ambio Miljørådgivning AS, Stavanger. 33 s.
- Pethon, P. (2005). Aschehougs store fiskebok. Norges fisker i farger. H. Aschehoug & Co.(W. Nygaard) A/S.468 s.
- Pethon, P. & Barstad, G. (1997). Grundling (Gobio gobio) i Numedalselågen - utbredelse og bestand. Universitetet i Oslo, Resultatrapport 1996. DN kontrakt nr. 644-02/96.
- Pethon, P. & Barstad, G. (1998). Grundling (Gobio gobio) i Numedalslågen - utbredelse, habitatpreferanse og næringsvalg. Universitetet i Oslo, Resultatrapport 1997. DN kontrakt nr 97/637-411.1. DN kontrakt nr 97/637-411.1.
- Aasestad, I. (2009). Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen. Rapport utarbeidet for Fylkesmanne i Vestfold.
- Aasestad, I. (2010). Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2010. Rapport utarbeidet for Fylkesmannen i Vestfold.
- Aasestad, I. (2013). Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013. Rapport utarbeidet for Fylkesmannen i Vestfold. 10 s.
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Fisker: Vurdering av sandkryper Gobio gobio for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1606
