Vurdering av revens dvergbendelorm Echinococcus multilocularis Leuckart, 1863
Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Echinococcus multilocularis er en cestode (bendelmark). Echinococcus multilocularis bruker hovedsakelig rødrev som sluttvert og lever i tarmen hos sluttverten. Andre pattedyr som fjellrev, ulv, mårhund, hund og katt kan også være sluttverter. Gnagere fungerer som mellomverter etter å ha fått i seg egg som utvikles til spesielle larvestadier i indre organer, særlig i lever.
Utbredelse i Norge
Echinococcus multilocularis ble påvist hos østmarkmus på Svalbard i 1999. E. multilocularis er hittil ikke påvist i fastlands-Norge. Årlig blir omkring 500 avføringsprøver fra rødrev, skutt i forbindelse med ordinær jakt, undersøkt for Echinococcus multilocularis i forbindelse med Nasjonalt Overvåknings- og Kontrollprogram for Echinococcus multilocularis. Et mindre antall prøver fra andre arter (ulv, hund, mårhund) er også undersøkt. I perioden 2002-2021 er 7637 prøver fra rødrev undersøkt (Hamnes et al 2022)
Spredningsmåter
Echinococcus multilocularis kan også bruke hund som sluttvert. Det er derfor mulig at E. multilocularis kan spres til Norge med hunder som har blitt smittet i områder der parasitten finnes og som så importeres/tilbakeføres til Norge. For om mulig å unngå denne importveien er det et regelverkskrav at hunder som tas inn i Norge, med unntak fra noen få land som kan dokumentere at de ikke har E. multilocularis, skal behandles mot parasitten i forbindelse med innreise og før de kommer inn i Norge.
I 2011 ble E. multilocularis påvist hos flere rever i Sverige. Det er ikke usannsynlig at parasitten kan bli introdusert til Norge med vandrende rev i fremtiden. Parasitten kan også komme inn i Norge med andre ville pattedyr (mårhund, ulv) eller med smågnagere som fungerer som mellomverter.
Dersom parasitten blir introdusert kan den spres videre med vandrende rev og kan spres over store områder relativt raskt.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale på bakgrunn av lang median levetid og høy ekspansjonshastighet.
E. multilocularis har høyt invasjonspotensial dersom skulle den blir introdusert. Både sluttvert (rev og hundedyr) og mellomverter (smågnagere) finnes over det aller meste av landet. Dersom parasitten blir spredt til Norge, er det sannsynlig at den videre spredningen vil skje relativt rask og over tid vil parasitten trolig forekomme i det meste av Norge. E. multilocularis forekommer på Svalbard og det synes derfor ikke å være noen økologiske eller klimatiske barrierer for parasittens utbredelse i fastlands-Norge. Studier fra Europa viser at det er betydelige geografiske variasjoner i prevalensen av parasitten i revepolulasjonen (Kamaron et al 2015). Det er også en trend i Europa at E. multilocularis sprer seg til stadig nye områder.Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha middels økologisk effekt med usikkerhet mot liten. E. multilocularis regnes for å ha relativt liten skadelig effekt på sluttverten. For mellomverten kan en infeksjon medføre sykdom og død. Mennesker kan bli infisert (mellomvert) etter å ha fått i seg egg. Infeksjonen kan utvikles til en alvorlig sykdom. E. multilocularis vurderes derfor som en alvorlig zoonotisk parasitt.
Konklusjon
Revens dvergbendelorm Echinococcus multilocularis vurderes til svært høy risiko SE, med usikkerhet mot høy risiko HI. Dette skyldes stort invasjonspotensiale og middels økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 30 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode ble A-kriteriet forhåndsskåret som 4 (med usikkerhet 3 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 4 og 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet: Dersom parasitten blir spredt til Norge, er det sannsynlig at den videre spredningen vil skje relativt rask og over lang tid vil parasitten trolig forekomme i egnede habitater for vånd og markmus i det meste av Norge. E. multilocularis forekommer på Svalbard og det synes derfor ikke å være noen økologiske eller klimatiske barrierer for parasittens utbredelse i fastlands-Norge
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 30 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 644 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagrødrev
Vulpes vulpes (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja svak storskala parasittering - ikke valgt
fjellrev
Vulpes lagopus (Linnaeus, 1758)EN - Sterkt truet ja svak storskala parasittering - ikke valgt
ulv
Canis lupus Linnaeus, 1758CR - Kritisk truet ja svak storskala parasittering - ikke valgt
Stedegen art: rødrev Vulpes vulpes (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: fjellrev Vulpes lagopus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021EN - Sterkt truet nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: ulv Canis lupus Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021CR - Kritisk truet nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Mangler informasjon om eventuelle bestandseffekter på gnagerne, men pga. disse artenes korte generasjonstid, virker det lite sannsynlig at parasitten skal kunne gi bestandseffekter.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:oppdyrket varig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagvånd
Arvicola amphibius (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei svak storskala parasittering - ikke valgt
lemen
Lemmus lemmus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei svak storskala parasittering - ikke valgt
markmus
Microtus agrestis (Linnaeus, 1761)LC - Livskraftig nei svak storskala parasittering - ikke valgt
Stedegen art: vånd Arvicola amphibius (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: lemen Lemmus lemmus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: markmus Microtus agrestis (Linnaeus, 1761) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Mangler informasjon om eventuelle bestandseffekter på gnagerne, men pga. disse artenes korte generasjonstid, virker det lite sannsynlig at parasitten skal kunne gi bestandseffekter.
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Echinococcus multilocularis forårsaker små skadelige effekter på sin endevert. Forekomsten hos endeverten kan være høy (> 50%) i enkelte områder. Hos mellomverter kan stor parasittbyrde eller uheldig lokaliserte cyster forårsake kronisk og livstruende sykdom.
-
Økologiske effekter etter kriterium F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
dersom klimaendringer fører til økt ubredelse av mellomverter
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
Echinococcus multilocularis vil typisk etableres der vi har tette bestander av vånd eller markmus. Det er ukjent i hvilken grad fjellmarkmus fungerer godt som mellomvert.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:30 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:180 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:72 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:29580 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Påvist flere steder i Sverige hos rev. Første gang påvist hos rev i Sverige i 2011. Dette førte til intensivert kartlegging og undersøkelse av både rev (obduksjon), undersøkelse av mellomvert (gnagere) og innsamling av reveavføring. I perioden 2011-2015 er E.m påvist (i revetarmer/smågnagere/ reveavføring) fra 5 forskjellige områder i Sverige, fra Borlänge, Vetlanda/Vaxjö, Katrineholm, Uddevalla, Gnesta/Nykjöping (Miller el al. 2016 x 2, 2017). Området mellom disse stedene dekker mange tusen (> 30.000) kvadratkilometer. Kan spres over til Norge med vandrende rev (ulv, mårhund). Etablering betinger tette smågnagerbestander av arter som er gode verter for Echinococcus. Dette vil i Norge typisk være vånd og markmus. Parasitten vil da i første rekke knyttes til landbruksarealer, særlig åpent englandskap. "Hot-spots" vil finnes der gnagerbestanden er særlig høy. Utbredelsen vil altså være svært flekkvis og fragmentert. Arten er per august 2022 ikke påvist i fastlands Norge. Det er vanskelig å estimere forekomst om 50 år fordi potensialet for at rev kan spre smitte over store avstander dersom smitten først kommer inn i landet absolutt er tilstede. Det anses som mest sannsynlig at eventuell smitte vil komme med vandrende rødrev fra sørlige deler av Sverige der parasitten forekommer.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:oppdyrket varig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| indre vev av smågnagere | fremtidig | |
| indre vev av pattedyr | fremtidig |
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Det finnes flere teorier om hvordan E. m. ble introdusert til Spitsbergen. Den mest framherskende har vært at den ble introdusert sammen med østmarkmusa. Men nyere genetiske studier indikerer heller at den har blitt introdusert med polarrev (se Knapp et al. 2012).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Polart: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Enkelte studier mener Echinococcus multilocularis overlevde forrige istid i sentrale deler av Europa og nå er under spredning "tilbake".
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Polart: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Echinococcus multilocularis (E.m) finnes i mange land i Europa, fra nordlige deler av Italia i sør og nordover i Sveits, Østerrike, Slovakia, Tsjekkia, østlige Frankrike, Belgia, Tyskland, Polen, Baltikum, Russland, Danmark, Sverige osv. E.m. finnes også i Nord-Amerika og Asia (fra Kina/Japan og nordover). E.m. finnes også i visse områder på Spitsbergen.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,1.
Referanser
- Eckert, J; Gemmell, M.A.; Meslin, F.-X.; Pawlowski, Z.S. (2001). WHO/OIE Manual on Echinococcosis in Humans and Animals: a Public Health Problem of Global Concern. World Organisation for Animal Health (OIE) and World Health Organization 266.
- Knapp J., Staebler, S.; Bart, J.M.; Stien, A.; Yoccoz, N.G.; Drögemüller, C.; Gottstein, B.; Deplazes, P. (2012). Echinococcus multilocularis in Svalbard, Norway: Microsatellite genotyping to investigate the origin of a highly focal contamination. Infection, Genetics and Evolution 12: 1270-1274. http://dx.doi.org/10.1016/j.meegid.2012.03.008
- Miller, A.L., Olsson, G.E., Sollenberg, S., Skarin, M., Wahlström, H., Höglunf, J. (2016). Support for targeted sampling of red fox (Vulpes vulpes) feces in Sweden: a method to improve the porbability of finding Echinococcus multilocularis. Parasites & Vectors 9:613: 11. https://parasitesandvectors.biomedcentral.com/track/pdf/10.1186/s13071-016-1897-3?site=parasitesandvectors.biomedcentral.com
- Miller, A.L., Olsson, G.E., Sollenberg, S., Walburg, M.R.; Skarin, M.; Höglund, J. (2017). Transmission ecology of taeniid larval cestodes in rodents in Sweden, a low endemic area for Echinococcus multilocularis. Parasitology 144: 1041-1051. https://doi.org/10.1017/S0031182017000257Pub
- Miller, A.L., Olsson, G.E., Walburg, M.R., Sollenberg, S., Skarin, M., Ley, C., Wahlström, H., Höglund, J. (2016). First identification of Echinococcus multilocularis in rodent intermediate host in Sweden. International Journal for Parasitology: Parasites and Wildife 5: 56-63. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4804384/
- Robertson, L., Lassen, J., Tryland, M., Davidson ,R.K. (2012). Assessment of risk of introduction of Echinococcus multilocularis to mainland Norway. Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) 06: 35. https://vkm.no/download/18.175083d415c86c573b5d7232/1500734091094/d35674e4f0.pdf
- Takumi K., de Vries A., Chu M.L., Mulder J., Teunis P., van der Giessen J.: (2008). Evidence for an increasing presence of Echinococcus multilocularis in foxes in the Netherlands. Int J Parasitol 2008, 38: 571–578.
Sitering
Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Platyhelminthes: Vurdering av revens dvergbendelorm Echinococcus multilocularis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1587. Nedlastet 22.01.2025
