1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Neogobius melanostomus

Vurdering av svartmunnet kutling Neogobius melanostomus (Pallas, 1814)

Fisker

Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og marint

Svartmunnet kutling Neogobius melanostomus er en dørstokkart for Norge. Den hører til den artsrike familien kutlingfisker (Gobiidae), og kommer fra området i og omkring Det Kaspiske hav og Svartehavet. Arten har blitt utilsiktet introdusert et flertall ganger og har nå spredt seg over store områder i Nord Amerika og Eurasia (Kornis et al. 2012), inkludert i flere store elver i Europa, f.eks. Danube og Rhinen. I Østersjøen ble arten først oppdaget i Gdanskbukta i 1990, og etter det har den etablert seg i stort sett alle deler av Østersjøen samt i Danmark og på svenske vestkysten (Puntila et al. 2018). Den har også gått opp i lakseelver i Baltikum (Verliin mfl. 2016). Svartmunnet kutling er stort sett bunnlevende og fins på forholdsvis grunt vann (Kornis et al. 2012; Behrens et al. 2022). Den trives godt i brakkvann, men tåler stor variasjon i saltholdighet, fra ferskvann til høyere salinitet (Hempel & Thiel 2015; Behrens et al. 2017), selv om det er usikkerhet omkring øvre tålegrense. Arten har også en bred temperaturtoleranse og er generelt tilpasningsdyktig til lokale miljøforhold. Den har en bred diett og er generalist som viser en opportunistisk spiseatferd. Føden består av ulike invertebrater, som f.eks. muslinger, krepsdyr og flerbørstemark, samt småfisk og fiskeegg (Skora & Rzeznik 2001; Kornis et al. 2012; Borcherding et al. 2013; Nurkse et al. 2016). Svartmunnet kutling kan bli oppimot 6 år og oppnå en lengde på ca 25 cm. Hunnene blir kjønnsmodne ved 2-3 års alder, mens hannene blir det ved en alder av ca 3-4 år. Fisken kan reprodusere flere ganger under vår-sommer. Hannene vokter eggene i en reirplass til de klekker.

Utbredelse i Norge

Arten er ikke påvist i Norge.

Spredningsmåter

Svartmunnet kutling kan komme til Norge via skipstrafikk. Den har blitt utilsiktet introdusert i Eurasia og Nordamerika med skipstrafikk, mest sannsynlig med ballastvann (Corkum et al. 2004; Brown & Stepien 2009; Kornis et al. 2012). I Østersjøen var det særlig høy sannynlighet å finne arten nær store havner (Kotta et al. 2016). Det er også mulig at mindre båter kan bidra til introduksjoner. I tillegg til spredning via ballastvann så kan eggene legges i hull på skroget og larver kan komme inn i kjølevannet på båter (Hirsch et al. 2016; Bussmann et al. 2022). Svartmunnet kutling kan også komme til Norge ved hjelp av egenspredning fra naboland (nærmest fra Sverige). Kanaler (korridorer) har ført til introduksjoner og spredning av arten i Europa i stor grad, men denne spredningsveien er mindre relevant for Norge. Det er vanskelig å estimere hyppighet av spredning av arten til Norge for fremtiden (via skipstrafikk og egenspredning). Risiko for spredning via ballastvann bør bli redusert med nytt regelverk om rensing av ballastvann, selv om man nok ikke helt kan se bort fra den spredningsveien.

Når arten først har kommet til Norge kan den spres videre med skipstrafikk og annen båttrafikk. Arten vil også kunne spre seg videre med egenspredning etter introduksjon, trolig fremst i grunne kystområder/brakkvannsområder (Forsgren & Hanssen 2022). Etterhvert forventes spredning også opp i elver og vassdrag (Verliin et al. 2016). Man kan ikke utelukke at sportsfiskere også kan komme til å spre arten som levende agn. Ettersom svartmunnet kutling har en bred diett og er tålig hva gjelder temperatur og saltholdighet så har den store muligheter for spredning og etablering på nye steder (Corkum et al. 2004; Kornis et al. 2012).

Invasjonspotensial

Svartmunnet kutling har et stort invasjonspotensial. Arten er livskraftig og har på mange steder raskt økt i tetthet og utbredelse. Den har høy forventet levetid hvis den kommer til Norge. Ekspansjonshastigheten er også estimert som høy (>500 m/år). Langs kysten av Danmark var spredningshastigheten ca 30 km/år (Azour et al. 2015), men det er usikkert om arten vil kunne ha en like stor spredningshastighet i norsk kystson fordi saliniteten er lavere i Danmark enn her. Hvis/når arten kommer til Norge kan den spre seg videre i brakkvann, i noen grad marint, samt opp i ferskvann. Oppstrøms spredning i ulike elver har blitt estimert til 500 m - 27 km per år (Bronnenhuber et al. 2011; Brandner et al. 2013). Det er usikkert hvor stort forekomstarealet til arten vil være i Norge om 50 år, men det er ikke usannsynlig at den får en stor spredning, spesielt sør og vest i Norge. Svartmunnet kutling har en bred temperaturtoleranse, fra nær 0 til omtrent 30 °C (Kornis et al. 2012) og kan trolig overleve i hele landet, selv om den begunstiges av varme vanntemperaturer (Lee og Johnson 2005). Samtidig fører kalle temperaturer til lavere fysiologisk funksjon (Christensen et al. 2021) samt kortere reproduksjonssesong og det er usikkert hvor langt nord den vil kunne etablere seg.

Økologisk effekt

De økologiske effektene av svartmunnet kutling i norsk natur er samlet sett vurdert til store. Svartmunnet kutling påvirker stedegne arter fremst gjennom predasjon og konkurranse (Poos et al. 2010; Kornis et al. 2012; Forsgren & Florin 2018). Svartmunnet kutling er en predator på bunnlevende invertebrater (Skora & Rzeznik 2001; Kornis mfl. 2012), hvilket kan få svært negative konsekvenser for favorittføde som blåskjell (Skabeikis et al. 2019). Strukturen i bunndyrsamfunn kan også bli påvirket (Kuhns & Berg 1999). Den spiser også småfisk (Schrandt et al. 2016), fiskeegg og larver til ulike arter, f.eks. laksefisk (Chotowski & Marsden 1999; Fitzsimons mfl. 2009). Svartmunnet kutling kan påvirke stedegne fisker negativt gjennom konkurranse om føde, habitat, skjulplasser, reirplasser eller forstyrrelser i samband med reproduksjon (Poos et al. 2010; Kornis et al. 2012; Hirsh et al. 2016). Arten er aggressiv, revirhevdende og tar over reirplasser til nordamerikanske ulker og abborfisker (Dubs & Corkum 1996; Janssen & Jude 2001, Balshine et al. 2005), hvilket kan resultere i lav eggoverlevelse (Janssen & Jude 2001). Konkurranse om føde er forventet med stedegne fisker med en lignende diett (Skóra & Rzeznik 2001; Poos mfl. 2010). Et relativt velstudert eksempel på en europeisk fiskeart som er utsatt for høy ressurskonkurranse fra svartmunnet kutling er flyndrefisken skrubbe, Platichthys flesus (Karlsson et al. 2007). Dette ser ut å begrense flyndrenes mattilgang og utbredelse (Karlsson et al. 2007). Mageanalyser før og etter invasjonen av svartmunnet kutling i Østersjøen viser også økt ressurskonkurranse etter invasjonen for både juvenil skrubbe og piggvar, Psettamaxima (Ustups et al. 2016). Svartmunnet kutling kan også ha negative indirekte effekter på muslinger som er avhengige av laksefisker som vert under larvestadiet hvis fisken påvirkes negativt av kutlingen (Poos mfl. 2010). Svartmunnet kutling er også vert for mange ulike parasitter og patogener, f.eks. den fremmede parasitten Anguillicoloides crassus som er en kjent farlig parasitt for Europeisk ål, Anguilla anguilla (Kvach & Skóra 2007).

Svartmunnet kutling kan forekomme i meget høye tettheter (Fitzsimons et al. 2009), og har f.eks. blitt den dominerende fisken på grunne områder i Gdanskbukta (Sapota & Skora 2005). Det fins ulike typer av evidens som tilsier at invasjon av svartmunnet kutling ført til redusert rekruttering, lavere tetthet og endret utbredelse av stedegne fiskepopulasjoner (Lauer et al. 2004; Sapota & Skora 2005; Jurajda et al. 2005; Poos mfl. 2010; Kornis mfl. 2012). I noen fall har man til og med sett lokal utryddelse av stedegen bunnfisk (Janssen & Jude 2001). I artsrike elveområder ved De store sjøer mistenker man at svartmunnet kutling har negative effekter på 89% (17/19) av de bunnlevende fiskene, samt 17% (6/36) av muslingene (Poos mfl. 2010).

Det er samlet sett god evidens for negative økologiske effekter av svartmunnet kutling, selv om det ikke er så enkelt å forutsi effekter (Hirsch mfl. 2016). Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til den økologiske effekten på stedegne arter fordi vurderingen er basert på utenlandske data og vi har derfor ikke har direkte kunnskap om dens påvirkning i norsk natur.

Konklusjon

Svartmunnet kutling er vurdert til svært høy risiko. Invasjonspotensialet er vurdert til høyt og den økologiske effekten likeså. Det er sannsynlig at svartmunnet kutling vil påvirke norsk natur negativt ved predasjon og konkurranse med stedegne arter samt ved spredning av parasitter. Det er usikkerhet omkring geografisk variasjon i invasjonspotensialet og hvor stor del av landet arten vil kunne etablere seg i. Det er høy sannsynlighet for at arten kommer til Norge og etablerer seg innen 50 år.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 40 forekomster i løpet av 10 år og 8 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 40 forekomster i løpet av 10 år og 8 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet 4 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 18 309 m/år.

Økologisk effekt

Arten har stor økologisk effekt (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • I. Overføring av parasitter eller patogener på storskala av eksisterende parasitt til ny truet vert ELLER storskala eller begrenset av en fremmed parasitt. Dette tilsvarer skår 4.
    Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021    		 Nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    torsk
    Gadus morhua Linnaeus, 1758    		 Livskraftig LC nei VHSV-virus kjent for verten og stedegen 1 begrenset
    • ikke valgt
    abbor
    Perca fluviatilis Linnaeus, 1758    		 Livskraftig LC nei VHSV-virus kjent for verten og stedegen 1 begrenset
    • ikke valgt

    Phalacrocorax carbo carbo (Linnaeus, 1758)    		 Ukjent kategori Unknown nei Clostridium botulinum kjent for verten og stedegen 2 begrenset
    • ikke valgt
    sandkutling
    Pomatoschistus minutus (Pallas, 1770)    		 Livskraftig LC nei Trematoda kjent for verten og stedegen 1 begrenset
    • ikke valgt
    svartkutling
    Gobius niger Linnaeus, 1758    		 Livskraftig LC nei Trematoda kjent for verten og stedegen 1 begrenset
    • ikke valgt
    sandkutling
    Pomatoschistus minutus (Pallas, 1770)    		 Livskraftig LC nei Cestoda kjent for verten og stedegen 1 begrenset
    • ikke valgt
    svartkutling
    Gobius niger Linnaeus, 1758    		 Livskraftig LC nei Cestoda kjent for verten og stedegen 1 begrenset
    • ikke valgt
    ål
    Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758)    		 Sterkt truet EN nei Anguillicoloides crassus kjent for verten og fremmed 4 begrenset
    • annet
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    svartkutling
    Gobius niger Linnaeus, 1758    		 Livskraftig LC nei Gyrodactylus proterorhini kjent for verten og fremmed 1 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på minimum 5%. Dette tilsvarer skår 2.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:epipelagiale havvannmasser Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:marin undervannseng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:sørlig sukkertareskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eksponert blåskjellbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:fast elvebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:elvesedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:eufotisk fast innsjøbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet ned mot svak styrke og begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 3.
    Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021    		 Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    elvemusling
    Margaritifera margaritifera (Linnaeus, 1758)    		 VU - Sårbar nei moderat begrenset andre
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: elvemusling Margaritifera margaritifera (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon andre
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    I Nordamerika er det vist at svartmunnet kutling kan ha moderat til stor negativ effekt på stedegne fisker lokalt (f.eks. ulker, abborfisk, laksefisk) og kan redusere eller til og med fortrenge/utrydde lokale populasjoner av stedegen fisk, gjennom konkurranse om mat, habitat, reirplasser, og eggpredasjon (f.eks. Janssen & Jude 2001, Lauer et al. 2004, Balshine et al. 2005, Fitzsimons mfl. 2009). I spesielt artsrike elveområder ved De store sjøer er det estimert at svartmunnet kutling kan ha negativ effekt på bunnlevende stedegen fisk (89% av artene) og muslinger (17% av artene), hvorav flere truede arter (Poos mfl. 2010). Det er vist negative effekter på europeiske fisker som skrubbe og piggvar (Karlson mfl. 2007, Ustups mfl. 2016), samt nedgang i fiskepopulasjoner etter invasjon av svartmunnet kutling (Jurajda mfl. 2005, Sapota & Skora 2005). Man mistenker negative effekter på flere andre arter (f.eks. kutlinger, ålekvabbe, ål, abbor, hork, ulke). Ettersom svartmunnet kutling kan spise lakseegg (Fitzsimons mfl. 2009) så er det også mulig at det kan få negative effekter på laksefisker hos oss. Derfor er Salmo salar og S. trutta lagt inn som stedegen laksefisk som trolig kan påvirkes i fremtiden, selv om evidensen kommer fra nordamerikanske laksefisker. Tangloppe og to Mytilus-arter er lagt inn som eksempel på stedegne arter som kan bli byttedyr for kutlingen hos oss i fremtiden. I Østersjøen har svartmunnet kutling hatt meget stor negativ effekt på muslinger ved predasjon (Skabeikis et al. 2019).

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 3. Dette begrunnes i:

    Det er vanskelig å vurdere effekten av en dørstokkart som svartmunnet kutling på norske arter fordi det er usikkerhet knyttet til dette.

  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på fortrengning i begrenset omfang (med usikkerhet ned mot moderat styrke og storskala omfang). Dette tilsvarer skår 3.
    Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021    		 Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    skrubbe
    Platichthys flesus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    skrubbe
    Platichthys flesus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    ålekvabbe
    Zoarces viviparus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om mat
    • ikke valgt
    abbor
    Perca fluviatilis Linnaeus, 1758    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om mat
    • ikke valgt
    laks
    Salmo salar Linnaeus, 1758    		 NT - Nær truet nei moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    vanlig tangloppe
    Gammarus locusta (L., 1758)    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    piggvar
    Scophthalmus maximus (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    blåskjell
    Mytilus edulis L., 1758    		 LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Mytilus trossulus Gould, 1850    		 LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    trepigget stingsild
    Gasterosteus aculeatus Linnaeus, 1758    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    ørret
    Salmo trutta Linnaeus, 1758    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: skrubbe Platichthys flesus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: skrubbe Platichthys flesus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: ålekvabbe Zoarces viviparus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Stedegen art: abbor Perca fluviatilis Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Stedegen art: laks Salmo salar Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 NT - Nær truet
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: vanlig tangloppe Gammarus locusta (L., 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: piggvar Scophthalmus maximus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis L., 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: Mytilus trossulus Gould, 1850
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: trepigget stingsild Gasterosteus aculeatus Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 Nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    Eufotisk marin sedimentbunn nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Marin undervannseng nei svak begrenset predasjon
    • ikke valgt
    Marin undervannseng nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Eufotisk marin sedimentbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra utlandet
    Fast elvebunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Eufotisk fast innsjøbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk marin sedimentbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast saltvannsbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Marin undervannseng
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Marin undervannseng
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk marin sedimentbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast elvebunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast innsjøbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    I Nordamerika er det vist at svartmunnet kutling kan ha moderat til stor negativ effekt på stedegne fisker lokalt (f.eks. ulker, abborfisk, laksefisk) og kan redusere eller til og med fortrenge/utrydde lokale populasjoner av stedegen fisk, gjennom konkurranse om mat, habitat, reirplasser, og eggpredasjon (f.eks. Janssen & Jude 2001, Lauer et al. 2004, Balshine et al. 2005, Fitzsimons mfl. 2009). I spesielt artsrike elveområder ved De store sjøer er det estimert at svartmunnet kutling kan ha negativ effekt på bunnlevende stedegen fisk (89% av artene) og muslinger (17% av artene), hvorav flere truede arter (Poos mfl. 2010). Det er vist negative effekter på europeiske fisker som skrubbe og piggvar (Karlson mfl. 2007, Ustups mfl. 2016), samt nedgang i fiskepopulasjoner etter invasjon av svartmunnet kutling (Jurajda mfl. 2005, Sapota & Skora 2005). Man mistenker negative effekter på flere andre arter (f.eks. kutlinger, ålekvabbe, ål, abbor, hork, ulke). Ettersom svartmunnet kutling kan spise lakseegg (Fitzsimons mfl. 2009) så er det også mulig at det kan få negative effekter på laksefisker hos oss. Derfor er Salmo salar og S. trutta lagt inn som stedegen laksefisk som trolig kan påvirkes i fremtiden, selv om evidensen kommer fra nordamerikanske laksefisker. Tangloppe og to Mytilus-arter er lagt inn som eksempel på stedegne arter som kan bli byttedyr for kutlingen hos oss i fremtiden. I Østersjøen har svartmunnet kutling hatt meget stor negativ effekt på muslinger ved predasjon (Skabeikis et al. 2019).

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 3. Dette begrunnes i:

    Det er vanskelig å vurdere effekten av en dørstokkart som svartmunnet kutling på norske arter fordi det er usikkerhet knyttet til dette.

  • F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på over 0%. Dette tilsvarer skår 2.
    Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    sørlig sukkertareskog fremtidig 0–2
    • ikke valgt
    eksponert blåskjellbunn fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: I Østersjøen har man sett at svartmunnet kutling hatt meget stor negativ effekt på muslinger ved predasjon og at det kan føre til økosystemeffekter (Skabeikis et al. 2019). Blåskjellbunn kan derfor potensielt bli påvirket i Norge, men effekt og påvirket areal er sannsynligvis mye mindre her enn i Østersjøen, som er et brakkvannshav, fordi svartmunnet kutling er mindre tilpasset høy salinitet.

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig 0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    eufotisk marin sedimentbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    marin undervannseng fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    fast elvebunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    elvesedimentbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    eufotisk fast innsjøbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    eufotisk innsjø-sedimentbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Svartmunnet kutling kan få stor lokal effekt i grunne brakkvannsområder. I Gdansk-bukten (Polen) ble arten fort den dominerende fiskearten med meget høy tetthet (Sapota og Skora 2005). Andel tydelig påvirket areal i marin miljø nasjonalt burde likevel ikke bli veldig stor pga generelt høy salinitet i Norge. I ferskvann kan man også forvente høy tetthet og stor lokal påvirkning i enkelte elver og innsjøer, som man har sett i elver i kontinentale Europa og i De store sjøene i Nordamerika (se f.eks. Kornis mfl. 2012).

  • Økologiske effekter etter kriterium H er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

Det kan være geografisk variasjon i risiko fordi utbredelse og tetthet av svartmunnet kutling, og dermed effekten, trolig vil begrenses av høy salinitet, og i viss grad kanskje også av lav vanntemperatur under sommerhalvåret i nord (kort reproduksjonssesong).

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:20 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:6 Forekomstareal etter 10 år:804 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:40 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:8 Forekomstareal etter 10 år:106624 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:60 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:10 Forekomstareal etter 10 år:956000 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Det er høy sannsynlighet for at svartmunnet kutling blir introdusert og vil reprodusere i Norge innen 50 år. Basert på relevante spredningsveier og gunstige miljøforhold så er det mange områder hvor introduksjon og etablering er mulig (Forsgren og Hanssen 2022). Sekundær spredning etter introduksjon er også høyst sannsynlig. Arten tåler stor variasjon i saltholdighet (Kornis mfl. 2012; Behrens mfl. 2017) og vil kunne spre seg videre, fremst i brakkvann, samt opp i ferskvann (Verliin mfl. 2016). Svartmunnet kutling er generelt tilpasningsdyktig til lokale miljøforhold. Genetiske studier indikerer at den også kan ha store muligheter for genetisk tilpasning over kort tid (Björklund & Almqvist 2010, Adrian-Kalchhauser mfl. 2017). Det er vanskelig å anslå hvor stor risikoen er at arten etablerer seg over hele Norge. Svartmunnet kutling har en bred temperaturtoleranse, men foredrar varmere vann (optimum >20 grader). Etablering lengst nord i landet er nok mindre sannsynlig, særlig pga. kortere reproduksjonssesong.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:epipelagiale havvannmasser kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:marin undervannseng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn kolonisert <br>areal (%):5-10 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sørlig sukkertareskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eksponert blåskjellbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fast elvebunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:elvesedimentbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk fast innsjøbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Det er mest trolig at arten vil komme til Norge fra nærområde til Norge hvor arten er fremmed.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia

Opprinnelig utbredelse: områdene i og rundt Svartehavet og Det Kaspiske hav.

Marin utbredelse:

  • Svartehavet
  • Det kaspiske hav

Arten har naturlig utbredelse i Eurasia i Svartehavet, Det Kaspiske hav og Azovhavet samt i områdene rundt disse hav.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia

Marin utbredelse:

  • Østersjøen
  • Svartehavet
  • Det kaspiske hav
  • Atlanterhavet nordøst

I havområder i nærheten av Norge så forekommer arten i Østersjøen, ved kysten av Nederland, sør i Danmark samt på svenske vestkysten, særlig i Göteborgs havn.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 3.

Referanser

  • Adrian-Kalchhauser, I., Svensson, O., Kutschera, V.E., Rosenblad M.A., Pippel, M., Winkler, S., Schloissnig, S., Blomberg, A. & Burkhardt-Holm, P. (2017). The mitochondrial genome sequences of the round goby and the sand goby reveal patterns of recent evolution in gobiid fish. BMC Genomics 18: article no. 177.
  • Azour, F., van Deurs, M., Behrens, J., Carl, H., Hüssy, K., Greisen, K., Ebert, R. & Møller, P.R. (2015). Invasion rate and population characteristics of the round goby Neogobius melanostomus: effects of density and invasion history. Aquatic Biology 24: 41-52.
  • Balshine S., Verma, A., Chant, V. & Theysmeyer, T. (2005). Competitive interactions between round gobies and logperch. Journal of Great Lakes Research 31: 68-77.
  • Behrens JW, Ryberg MP, Einberg H, Eschbaum R, Florin A-B, Grygiel W, Herrmann JP et al. (2022). Seasonal depth distribution and thermal experience of the non-indigenous round goby Neogobius melanostomus in the Baltic Sea: implications to key trophic relations. Biological Invasions 24: 527-541. https://doi.org/10.1007/s10530-021-02662-w
  • Behrens, J., van Deurs, M. & Christensen, E.A.F. (2017). Evaluating dispersal potential of an invasive fish by the use of aerobic scope and osmoregulation capacity. PLOS ONE 12: e0176038. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0176038
  • Björklund, M. & Almqvist, G. (2010). Rapid spatial genetic differentiation in an invasive species, the round goby Neogobius melanos-tomus in the Baltic Sea. Biological Invasions 12: 2609-2618.
  • Borcherding, J., Dolina, M., Heermann, L., Knutzen, P., Kruger, S., Matern, S., van Treeck, R. & Gertzen S. (2013). Feeding and niche differentiation in three invasive gobies in the Lower Rhine, Germany. Limnologica 43: 49-58.
  • Brandner J, Cerwenka AF, 2, Schliewen UK, Geist J (2013). Bigger is better: Characteristics of round gobies forming an invasion front in the Danube river. PLOS ONE 8: e73036. doi:10.1371/journal.pone.0073036
  • Bronnenhuber JE, Dufour BA, Higgs DM, Heath DD (2011). Dispersal strategies, secondary range expansion and invasion genetics of the nonindigenous round goby, Neogobius melanostomus, in Great Lakes tributaries. Molecular Ecology 20: 845–1859. doi: 10.1111/j.1365-294X.2011.05030.x
  • Brown JE og Stepien CA (2009). Invasion genetics of the Eurasian round goby in North America: tracing sources and spread patterns. Molecular Ecology 18: 64-79.
  • Bussman K, Hirsch PE, Burkhardt-Holm P (2022). Invasive goby larvae: first evidence as stowaways in small watercraft motors. Management of Biological Invasions 13: 191–203. https://doi.org/10.3391/mbi.2022.13.1.11
  • Carl, H., Behrens, J. & Møller P.R. (2016). Statusrapport vedr. udbredelsen af ikke-hjemmehørende fiskearter i danske kystvande. Statens Naturhistoriske Museum, Rapport 2016 – 1, 35 s.
  • Chotowski, M.A. & Marsden, J.E. (1999). Round goby and mottled sculpin predation on lake trout eggs and fry: field predictions from la-boratory experiments. Journal of Great Lakes Research 25: 26-35.
  • Christensen EAF, Norin T, Tabak I, van Deurs M, Behrens JW (2021). Effects of temperature on physiological performance and behavioral thermoregulation in an invasive fish, the round goby. Journal of Experimental Biology 224: jeb237669. doi:10.1242/jeb.237669
  • Corkum, L.D., Sapota, M.R. & Skora, K.E. (2004). The round goby, Neogobius melanostomus, a fish invader on both sides of the Atlantic Ocean. Biological Invasions 6: 173-181.
  • Dubs, D.O.L. & Corkum, L.D. (1996). Behavioral interactions between round gobies (Neogobius melanostomus) and mottled sculpins (Cottus bairdi). Journal of Great Lakes Research 22: 838-844.
  • Fitzsimons, J.D., Clark, M. & Keir, M. (2009). Addition of round gobies to the prey community of Lake Ontario and potential implications to thiamine status and reproductive success of lake trout. Aquatic Ecosystem Health & Management 12: 296-312.
  • Forsgren E og Hanssen F (2022). Identifying high-risk areas for introduction of new alien species: the case of the invasive round goby, a door-knocker for Norway. Hydrobiologia 849: 2377–2394. https://doi.org/10.1007/s10750-022-04878-w
  • Forsgren, E. & Florin, A.-B. (2018). Svartmunnet kutling – en invaderende fremmed fiskeart på vei mot Norge. NINA Rapport 1454. Norsk institutt for naturforskning.
  • Hempel, M. & Thiel, R. (2015). Effects of salinity on survival, daily food intake and growth of juvenile round goby Neogobius melanostomus (Pallas, 1814) from a brackish water system. Journal og Applied Ichtyology 31: 370-374.
  • Hirsch, P.E., Adrian-Kalchhauser, I., Flämig, S., N’Guyen, A., Defila, R., Di Giulio, A., Burkhardt-Holm, P. (2016). A tough egg to crack: recreational boats as vectors for invasive goby eggs and transdisciplinary management approaches. Ecology and Evolution 6(3): 707-715.
  • Hirsh, P.E., N’Guyen, A., Adrian-Kalchhauser, I. & Burkhardt-Holm, P. (2016). What do we really know about the impacts of one of the 100 worst invaders in Europe? A reality check. Ambio 45: 267-279.
  • Janssen, J. & Jude, D.J. (2001). Recruitment failure of mottled sculpins Cottus bairdi in Calumet harbour, southern Lake Michi-gan, induced by the newly introduced round goby Neogobius melanostomus. Journal of Great Lakes Research 27: 319-328.
  • Jurajda, P., Cerny, J., Polacik, M., Valova, Z., Janac, M., Blazek, R. & Ondrackova, M. (2005). The recent distribution and abundance of non-native Neogobius fishes in the Slovak section of the river Danube. Journal of Applied Ichtyology 21: 319-232.
  • Karlson, A., Almqvist, G., Skora, K.E. & Appelberg, M. (2007). Indications of competition between non-indigenous round goby and native flounder in the Baltic Sea. ICES Journal of Marine Science 64: 479-486.
  • Kornis, M.S., Mercado-Silva, N. & Vander Zanden, M.J. (2012). Twenty years of invasion: a review of round goby Neogobius melanostomus biology, spread and ecological implications. Journal of Fish Biology 80: 235-285.
  • Kotta, J., Nurkse, K., Puntila, R. & Ojaveer, H. (2016). Shipping and natural environment conditions determine the distribution of the invasive non-indigenous round goby Neogobius melanostomus in a regional sea. Estaurine, Coastal and Shelf Science 169: 15-24.
  • Kuhns, L.A. & Berg, M.B. (1999). Benthic invertebrate community responses to round goby (Neogobius melanostomus) and zebra mussel (Dreissena polymorpha) invasion in Southern Lake Michigan. Journal of Great Lakes Research 25: 910-917.
  • Kvach Y og Ondracková M (2020). Checklist of parasites for Ponto-Caspian gobies (Actinopterygii: Gobiidae) in their native and non-native ranges. Journal of Applied Ichtyology 36: 472-500. DOI: 10.1111/jai.14036
  • Kvach Y., Skóra K.E. 2007. Metazoa parasites of the invasive round goby Appolonia melanostoma (Neogobius melanostomus) (Pallas) (Gobiidae: Osteichthyes) in the Gulf of Gdansk, Baltic Sea, Poland: a comparison with the Black Sea. Parasitology Research 100: 767-774. DOI 10.1007/s00436-006-0311-z
  • Lauer, T.E., Allen, P.J. & McComish, T.S. (2004). Changes in mottled sculpin and Johnny darter trawl catches after the appearance of round gobies in the Indiana waters of Lake Michigan. Transactions of the American Fisheries Society 133: 185-189.
  • Nurkse, K., Kotta, J., Orav-Kotta, H. & Ojaveer, H. (2016). A successful non-native predator, round goby, in the Baltic Sea: generalist feeding strategy, diverse diet and high prey consumption. Hydrobiologia 777: 271-281.
  • Ondracková M, Valová Z, Hudcová I, Michalkova V, Simkova A, Borcherding, Jurajda P (2015). Temporal effects on host-parasite associations in four naturalized goby species living in sympatry. Hydrobiologia 746: 233–243. DOI 10.1007/s10750-014-1967-5
  • Poos, M., Dextrase, A.J. & Schwalb, A.N. (2010). Secondary invasion of the round goby into high diversity Great Lakes tributaries and species at risk hotspots: potential new concerns for endangered freshwater species. Biological Invasions 12: 1269-1284.
  • Puntila R, Florin A-B, Naddafi R, Lehtiniemi M, Behrens JW, Kotta J et al. (2018). Abundance and distribution of round goby (Neogobius melanostomus). HELCOM Baltic Sea Environment Fact Sheets 2018 1-10. http://www.helcom.fi/baltic-sea-trends/environment-fact-sheets/
  • Sapota, M.R. & Skora, K.E. (2005). Spread of alien (non-indigenous) fish species Neogobius melanostomus in the Gulf of Gdansk (south Baltic). Biological Invasions 7: 157-164.
  • Schrandt, M.N., Stone, L.C., Klimek, B., Mäkelin, S., Heck Jr. K., Mattila, J. & Herlevi, H. (2016). A laboratory study of potential effects of the invasive round goby on near shore fauna of the Baltic Sea. Aquatic Invasions 11: 327-335.
  • Skabeikis A, Morkune R, Bacevicius E, Lesutiene J, Morkunas J,. Poskiene A, Siaulys A (2019). Effect of round goby (Neogobius melanostomus) invasion on blue mussel (Mytilus edulis trossulus) population and winter diet of the long-tailed duck (Clangula hyemalis). Biological Invasions 21: 911–923. https://doi.org/10.1007/s10530-018-1869-y
  • Skora, K.E. & Rzeznik, J. (2001). Observations on diet composition of Neogobius melanostomus Pallas 1811 (Gobiidae, Pisces) in the Gulf of Gdansk (Baltic Sea). Journal of Great Lakes Reearch 27: 290-299.
  • Ustups, D., Bergström, U., Florin, A.B., Kruze, E., Zilniece, D., Elferts, D., Knospina, E. & Uzars, D. (2016). Diet overlap between juvenile flatfish and the invasive round goby in the central Baltic Sea. 107: 121-129.
  • Verliin A., Kesler M., Svirgsden R., Taal I., Saks L., Rohtla M., Hubel K., Eschbaum R., Vetemaa M., Saat T. (2017). Invasion of round goby to the temperate salmonid streams in the Baltic Sea. Ichtyology Research 64: 155-158. doi:10.1007/s10228-016-0537-4

Sitering

Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Fisker: Vurdering av svartmunnet kutling Neogobius melanostomus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1583

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: HI Høy risiko

Videre lesning