Vurdering av vassblink Hottonia palustris L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har lite invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Vassblink Hottonia palustris er en flerårig vannplante. Den forekommer som regel bare som undervannsplante, med blomsterstengel over vann, og har særskilte hann- og hunnplanter. Den spres med frø, men også (helst?) vegetativt ved avrevne sideskudd (Vermeersch & Triest 2006). Store bestander på en lokalitet kan derfor bestå av bare én enkelt klon. Arten er hurtigvoksende. Arten er i Mellom-Europa bare funnet på grunt vann, grunnere enn 1 m, og overvintrer normalt ved at korte sideskudd frigjøres og synker til bunns (Moeslund et al. 1990). Arten er naturlig forekommende i lavlandsområder i Europa, vanligst i Mellom- og Øst-Europa. Den regnes som truet eller utryddet i visse områder, sannsynligvis på grunn av drenering og eutrofiering (se f.eks. Hackney 2006). Arten er vanlig både i Sør- og Midt-Sverige og i Danmark, men er ikke registrert i Finland. I Sverige forekommer den fra Skåne til Bohuslän og Hälsingland (http://linnaeus.nrm.se). I Europa er den mindre vanlig som akvarium-plante, men er derimot en populær dam-plante. Arten vokser i innsjøer, dammer o.l. og i stilleflytende elver. Den benytter CO2 fra vannet som karbon-kilde og finnes derfor i kalkfattige - middels kalkrike lokaliteter (Vermeersch & Triest 2006). Ifølge Moeslund et al. (1990) finnes den stort sett bare på næringsrike lokaliteter.
Utbredelse i Norge
Vassblink er registrert på én lokalitet i Norge: Bryggerhusdammen på Refsahl i Fredrikstad (Østfold). Her står den sammen med en rekke andre fremmede arter innført (plantet ut) i perioden 1993-96 (Åstrøm 1998). Det ser ikke ut til at arten kan spre seg fra dammen, i og med at det ikke er registrert noen videre spredning på nesten 25 år. I og med at den er en CO2-bruker (CO2 fra vannet), og derfor foretrekker mer eller mindre kalkfattige lokaliteter, og vokser best i noe kaldere vann, antar vi at den vil kunne vokse og spre seg langs mange vassdrag i Norge, dersom den kommer inn på andre lokaliteter. Den ene lokaliteten Norge er sannsynligvis næringsrik, og sannsynligvis kalkfattig (1-4 mg Ca/l) eller kalkrik (4-20 mg Ca/l).
Spredningsmåter
Arten er innført som prydplante i dam.
Ingen spredning er foreløpig registrert.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er estimert til lavt, med usikkerhet til begrenset. Arten kan innta et stort utbredelsesområde i Sørøst-Norge, men er ennå ikke i spredning.
Økologisk effekt
Arten vurderes å kunne få en liten økologisk effekt ved fortrengning. Den er vurdert satt på negativlista, dvs. problemarter som man anbefaler å ikke tillate import av for norsk hobbybruk/ norsk zoobransje (Fosså 2010).
Konklusjon
Vassblink vurderes til lav økologisk risiko. Arten er ennå ikke funnet utenfor steder hvor den er plantet i Norge. Siden arten er CO2-bruker og helst forekommer i kalkfattigere lokaliteter enn det som er vanlig i store deler av Europa, kan den muligens få større utbredelse og dermed større effekt på arter/naturtyper i Norge. Vi antar likevel at det bare er liten risiko for at arten skal føre til tilstandsendringer i truete naturtyper eller fortrenge andre arter. En annen sak er det at sannsynligheten for at arten kommer inn spontant (med fugl) fra våre naboland, der den er hjemlig, kan være mye større enn for at den begynner å spre seg som fremmed art.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 1 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterierArtens delkategori invasjonspotensial tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har derfor ingen avgjørende kriterier på invasjonsaksen. Se fanen Øvrige kriterier.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlaghumøse grunne innsjøer fremtidig 0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.
-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:humøse grunne innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:elvevannmasser tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagHumøse grunne innsjøer nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Elvevannmasser nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Humøse grunne innsjøer nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Elvevannmasser nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium D, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
I og med at arten ennå ikke har begynt å spre seg, er det vanskelig å anslå framtidig forekomstareal, men vi anslår mellom ingen og 15 forekomstruter. Vi kan imidlertid regne med at framtidig utbredelsesområde kan omfatte i hvert fall kystfylkene fra Østfold til Rogaland (arten er hyppig i store deler av Danmark, store deler av Sør-Sverige nesten nord til grensa mot Norge, og på De britiske øyer).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:humøse grunne innsjøer | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:elvevannmasser | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra akvakultur (inkl. fiskedammer) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Innført prydplante i damanlegg, fra Europa.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Lavlandsområder i Europa nord til Danmark og Sør- og Øst-Sverige, vanligst i Mellom- og Øst-Europa.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 15.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Hottonia palustris.csv | Hottonia palustris forekomst | Last ned |
Referanser
- Fosså, S. (2010). Vurdering av arter i norsk zoohandel og -hobby. Akvatiske organismer – planter. Norges Zoohandleres Bransjeforening.
- Hackney, P. (2006). http://www.habitas.org.uk. http://www.habitas.org.uk
- http://linnaeus.nrm.se
- Moeslund, B., Løjtnanat, B., Mathiesen, H., Lathiesen, L., Pedersen, A., Thyssen, N., Schou, J.C. (1990). Danske vandplanter. Vejledning i bestemmelse af planter i søre og vandløb. Danmarks Miljøundersøgelser. Miljønyt nr. 2.
- Vermeersch, S. & Triest, L. (2006). Distylic Hottonia palustris shows high reproductive success in small populations despite low genetic variability. Aquatic Botany 84: 354-358.
- Åstrøm, S. (1998). 11.juni til Refsahl/Roppestad I Torsnes, Fredrikstad (ekskursjonsreferat). Blyttia 56(2): 72.
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av vassblink Hottonia palustris for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1553. Nedlastet 30.12.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no