Vurdering av Gyrodactylus salaris Malmberg, 1957
Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Gyrodactylus salaris er en liten (0,5 – 1 mm) organisme som tilhører den parasittiske dyregruppen Monogenea eller haptormark på norsk. De har direkte livssyklus noe som vil si at de ikke trenger mer enn én vertsart for å fullføre livssyklusen sin. Gyrodactylus salaris er en utvendig parasitt (ektoparasitt) på laks, og den fester seg til fiskens hud og finner med to kraftige ankere omkranset av en karakteristisk krans av kroker. Det er vanskelig å se disse små dyrene med det blotte øye, men i enkelte tilfeller vil en infeksjon vises ved at fisken gjør raske utfall mot bunnen som for å skrape av seg parasittene (fisken 'blinker'). Parasitten har både ukjønnet og kjønnet formering. I likhet med de fleste artene i Gyrodactylus-slekten føder de unger som er fullt utviklede individer, og som til og med allerede kan være gravide når de blir født. Gyrodactylus salaris sitter på finnene eller huden hos laksunger, ved lave tettheter er parasitten ofte festet på ryggfinnen og i noen grad på bryst- og gattfinne. Den formerer seg svært raskt, og etterhvert som antall parasitter per fisk øker infiseres stadig større deler av kroppen og store tettheter (over 1000 parasitter per fisk) er også huden på fiskekroppen sterkt infisert.
Utbredelse i Norge
Gyrodactylus salaris kom til Norge med innførsel av levende laksefisk fra Danmark og Sverige (Johnsen et al, 1999) og ble første gang påvist i 1975 (Johnsen, 1978). Både historiske data og funn av ulike genetiske varianter (Hansen et al., 2003) viser at G. salaris har blitt innført til Norge ved flere anledninger. I perioden fra 1975 til 2016 er det påvist patogene varianter av G. salaris på Atlantisk laks i 50 elver. I tillegg er parasitten påvist på Atlantisk laks i 13 klekkerier/oppdrettsanlegg og på regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i 26 klekkerier/oppdrettsanlegg. I tillegg har bade patogene og ikke-patogene varianter blitt påvist på røyr (Salvelinus alpinus) i flere innsjøer (Hytterød et al., 2011 og Olstad et al., 2007). Status ved utgangen av 2021 (Hansen et al. 2022) er at 39 vassdrag er friskmeldt og parasitten er utryddet i alle klekkerier og oppdrettsanlegg. Åtte vassdrag har i dag smittet fisk; i Drammensregionen (Buskerud og Vestfold): Drammenselva, Lierelva, Sandeelva, Selvikvassdraget og i Drivaregionen (Møre og Romsdal): Driva, Batnfjordselva, Litledalselva og Usma. Drivavassdraget ble behandla i August 2022. I tillegg er det 4 assdrag som er behandlet men ikke friskmeldt; Fusta (inkludert innsjøene Fustvatn, Mjåvatn og Ømmervatn), i Skibotnregionen (Troms): Skibotnelva, Signaldalselva, Kitdalselva.
Spredningsmåter
Introduksjoner til Norge har i historisk tid skjedd som følge av menneskelig aktivitet og ikke via naturlig migrasjon av infiserte fisk. Parasitten er spredt til norske elver ved utsetting av lakseunger eller regnbueaure.
Spredning av G. salaris til nye vassdragssystemer i Norge har trolig stanset som følge av strenge reguleringer og krav til dokumentasjon ved flytting av fisk. Med vassdragsystem menes elver som ved osen deler en brakkvannssone. Parasitten har spredt seg til laks i naboelver med infiserte verter som vandrer i brakkvannssonen. Parasitten kan tåle brakkvann i kortere eller lengre tid, avhengig av saltholdigheten. Når saltholdigheten blir så lav som 7,5 ‰ begynner G. salaris å dø og forsvinner fra fisken. Gitt at pågående og planlagte behandlinger gjennomføres og er effektive antas det at parasitten vil være utryddet fra de fleste vassdrag i Norge innen få år. Det er foreløpig ikke bestemt om eller når det skal gjennomføres behandling i Drammensvassdraget (Drammen, Lier, Sandeelva). Disse elvene vil derfor sannsynligvis ha smittet fisk i en del år fremover, og der er spredningsfare til Årosen og Numedalslågen.
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial er vurdert til å være begrenset med usikkerhet mot moderat begrunnet i artens forventede levealder. Den estimerte ekspansjonshastigheten til arten har ikke tatt hensyn til effekten av forvaltningstiltakene. Ekspansjonshastigheten slik den er estimert, er basert på data for perioden etter at parasittens negative potensiale ble kjent, og menneskebasert spredning (utsetting av smittet fisk) følgelig redusert. Ekspansjonshastigheten ville ha vært betydelig uten kjennskap til parasitten og dens dramatiske effekt på ville lakseunger.Det er bekymringsfullt at parasitten i de senere år har spredt seg på den svenske vestkysten og nærmeste infiserte vassdrag er Göta älv. Videre spredning nordover på den svenske vestkysten antas å hindres av høy salinitet, men det er usikkert hvordan klimaendringer med økt nedbør og brakkvann langs kysten vil påvirke parasittens mulighet for videre spredning. Det er mulig at arten i løpet av en 50 årsperiode kan spres ved smoltvandring i brakkvann til elver i nærheten av Drammensvassdraget (Årosen, kanskje også Numedalslågen). Forekomst av parasitten på røyr representerer en trussel, da spredning kan skje til laks i lakseførende vassdrag.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten av Gyrodactylus salaris kan være svært stor. Dødeligheten blant laksunger i elver med parasitten er svært høy, og uten behandling vil laksestammen i mindre vassdrag sannsynligvis dø ut. G. salaris er derfor vurdert til å ha stor økologisk effekt og er en av de største truslene mot villaksbestander. Kostbare tiltak er iverksatt for å utrydde parasitten fra elvene.Den økologiske effekten i innsjø der en har røyr men ikke laks vil være liten, men G. salaris fra røyr (Fustvatn) er patogen for laks i eksperimenter (Hytterød et al. 2011).
Konklusjon
Gyrodactylus salaris er vurdert til høy risiko HI, på grunn av effekten på atlantisk laks.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (496 km²) og om 50 år (636 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år (med usikkerhet opp mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 1.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (496 km2) og om 50 år (636 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 33 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning. Dette tilsvarer skår 4.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlaglaks
Salmo salar Linnaeus, 1758NT - Nær truet ja fortrengning storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: laks Salmo salar Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet Nøkkelart? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det er vist svært stor variasjon i mottagelighet for G. salaris hos forskjellige populasjoner av røyr. Det kan ikke utelukkes at at parasitten har en svak negativ effekt på røyr.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:elvevannmasser Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagrøye
Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei svak storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: røye Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det er vist svært stor variasjon i mottagelighet for G. salaris hos forskjellige populasjoner av røyr. Det kan ikke utelukkes at at parasitten har en svak negativ effekt på røyr.
-
Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra svært høy risiko SE til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Det forventes økende nedbør og ferskvannstilsig langs kysten pga klimaendringer og dette kan øke sjansen for at parasitten spres videre nordover mot Norge fra sitt nåværende utbredelsesområde på den svenske vestkysten. G. salaris har de siste årene spredt seg til to nye elver på den svenske vestkysten, men videre spredning nordover derfra stoppes foreløpig av høy salinitet.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
Gyrodactylus salaris kan kun overleve i ferskvann der hvor egnede verter er tilstede og i Norge vil utbredelsesområdet begrense seg til utbredelsesområdet til Atlantisk laks, som er i vassdrag langs hele kysten av Norge, og i noen grad til utbredelsesområdet til røyr. Reproduksjonshastigheten er høy og den er raskere ved høyere temperatur. Arten tåler ikke saltvann over 20 promille over lengre perioder. Arten kan overleve helt ned mot 0-1 grader celcius.Arten påvirker i liten grad røyr, og kan ha liten effekt der det ikke forekommer laks.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 96 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 248 km2 | Fremtidig (50 år): 272 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 496 km2 | Fremtidig (50 år):636 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 572 km2 | Fremtidig (50 år):852 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Buskerud, Vestfold, Møre og Romsdal, Nordland, Troms.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Buskerud, Vestfold, Telemark, Møre og Romsdal, Nordland, Troms.
Som kjent utbredelse for G. salaris er her valgt alle fylker hvor parasitten tidligere er påvist og ikke behandlet , eller der hvor den er påvist og behandling er gjennomført, men hvor vassdraget ennå ikke er friskmeldt (se Hansen et al. 2021, 2022). Det er tatt utgangspunkt i at myndighetene vil behandle de resterende smittede vassdrag for å bli kvitt parasitten, men dette er ikke avklart for alle vassdrag i Norge per idag. Populasjonene av G. salaris som er påvist på røyr (en ikke-patogen variant av arten påvist i øvre deler av Numedalsvassdraget, Buskerud) og smitteregion Drammen (Drammenselva, Lierelva og Sandeelva) hvor det ikke er avklart om det skal behandles.Beregning av utbredelsen har tatt utgangspunkt i at hele lakseførende strekning har infisert fisk (med unntak for Numedalsvassdraget) og lakseførende strekning er hentet fra lakseregisteret. Inkludert er (Hansen et al. 2022) Skibotnelva, Signaldalselva, Kitdalselva i Troms og Fusta i Nordland (behandlet, men ikke friskmeldt, sammenlagt opp mot 80 km lakseførende); Drammenselva og Lierelva i Viken, Vesleelva (Sandeelva) og Selvikvassdraget i Vestfold (sammenlagt 67 km lakseførende), og Batnfjordselva, Driva, Litledalselva og Usma i Møre og Romsdal (sammenlagt maksimalt 139 km lakseførende). Samlet 286 km elvestrekk, vurdert ned til 248 km eller 124 2 x 2 km ruter. Til kjent utbredelse legges det til grunn 2 påvisninger per elv, 12 x 2 =24 ruterDet antas at om 50 år er parasitten utryddet i Nordland, Troms og Møre og Romsdal. Det regnes som mulig at parasitten da ikke er utryddet i Drammenselva/regionen. Da behandlinger og tiltak ikke skal legges til grunn for vurderingen, føres det her opp at utbredelsen om 50 år fortsatt kan være disse 124 rutene, samt to mulige spredninger (?Årosen, ?Numedalslågen), totalt 194 ruter.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:elvevannmasser | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| ytre vev hos ferskvannsfisk | nå |
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:11 - 100 | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:1975 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| selvstendig reproduksjon i norsk natur | Årstall for første observasjon:1975 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:1985 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Kom sannsynligvis til Norge via utsatt infisert fisk/fisketransporter fra Sverige (se Johnsen et al, 1999 og Hansen et al., 2003)
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
G. salaris har sin naturlige utbredelse i deler av utbredelsesområdet til den den baltiske laksen, herunder vassdrag som drenerer til Onegasjøen, Ladogasjøen og elva Neva. Det er usikkert om G. salaris er naturlig utbredt i finske og svenske vassdrag som drenerer til Østersjøen (Bakke et al., 2007) .
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
Arten har spredt seg til populasjoner av atlantisk laks Norge (Bakke et al., 2007) og den svenske vestkysten (Bakke et al., 2007) og på og til regnbueørret på det europeiske kontinentet (Paladini et al., 2009, Hansen et al., 2016). I Norge er parasittens utbredelse på vei tilbake pga forvaltningstiltak (rotenonbehandling), mens den på den svenske vestkysten har spredt seg til stadig flere elver de siste årene (https://www.vetinst.no/nyheter/lakseparasitten-gyrodactylus-salaris-pavist-i-kungsbackaan-i-sverige).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,1.
Referanser
- Hansen et al. (2021). The surveillance programme for Gyrodactylus salaris in Atlantic salmon and rainbow trout in Norway 2020. Surveillance program report. Veterinærinstituttet 2021 (35): 10.
- Hansen, H. et al. (2022). The post-treatment surveillance programme for Gyrodactylus salaris in Norway 2021. Surveillance program report. Veterinærinstituttet 2022 (15): 6.
- Hansen, H., Cojocaru, C-D., and Mo, T.A. (2016). Infections with Gyrodactylus spp. (Monogenea) in Romanian fish farms: Gyrodactylus salaris Malmberg, 1957 extends its range. Parasites and Vectors 9: 444. 10.1186/s13071-016-1727-7
- Hytterød, S., Darrud, M., Mohammad, S.N., Hansen, H. (2017). The post-treatment control programme to ascertain freedom from infection with Gyrodactylus salaris in Atlantic salmon 2016. Surveillance programmes in Norway. Report from the Norwegian Veterinary Institute ISSN 1894-5678
- Johnsen, B.O. (1978). The effect of an attack by the parasite Gyrodactylus salaris on the population of salmon parr in the river Lakselva, Misvær in Northern Norway. Astarte 11: 7-9.
- Johnsen,B.O., Møkkelgjerd,P.I. & Jensen,A.J. (1999). Parasitten Gyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år 2000. NINA Oppdragsmelding 617: 1-129.
- Olstad K., Robertsen, G., Bachmann, L., Bakke, T.A. (2007). Variation in host preference within Gyrodactylus salaris (Monogenea): an experimental approach. Parasitology 134: 589-597.
- Peeler, E.J., Gardiner, R., Thrush, M.A. (2004). Qualitative risk assessment of routes of transmission of the exotic fish parasite Gyrodactylus salaris between river catchments in England and Wales. Preventive Veterinary Medicine 64 (Issues 2-4): 175-189.
Sitering
Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Flatormer: Vurdering av Gyrodactylus salaris for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1552
