Vurdering av Anguillicoloides crassus (Kuwahara, Niimi & Itagaki, 1974) Moravec, 2006
Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Anguillicola crassus (=Anguillicoloides crassus) er en rundorm (Nematoda) som har ål (Anguilla spp.) som sluttvert. Voksne parasitter lever og formerer seg i ålens svømmeblære, hvor de suger blod. Ålens svømmeblære kan bli fortykket, betennt og full av parasitter. Parasitten frigjør egg som føres ned til fordøyelsessystemet via den pneumatiske kanalen, og derfra ut i miljøet med ålens avføring. Eggene klekker før eller like etter at de kommer ut i vann. Et stort antall arter av akvatiske invertebrater og vertebrater fungerer som mellomverter og transportverter. Ål blir infisert ved å spise infiserte mellomverter eller transportverter, glassål ved å spise plankton, stor ål ved å spise småfisk. Anguillicola crassus ble introdusert til Sør-Europa fra Asia rundt 1980 og har deretter spredt seg gradvis nordover.
Utbredelse i Norge
I Norge ble A. crassus første gang påvist i villål samlet inn i Østfold i 1993, trolig naturlig spredning fra Sverige (Bohuslän). Deretter har parasitten gradvis blitt spredt til vassdrag rundt Viken og langs kysten av Sørlandet med vandrende infisert ål (Haugsland 2020). Nordligste rapporterte påvisning (2008) var fra Imsa i nærheten av Stavanger. Det er undersøkt ål fra Etne og Radøy i Hordaland uten å påvise parasitten. Prøver fra Nordmøre og Trøndelag var også uten parasitten.
Arten er påvist hos ål i fersk og brakkvann langs kysten fra Hvaler til Ryfylke, 1993-2022. Det antas den er etablert i (minst) dette området.
Spredningsmåter
Slik som for introduksjon til norsk natur, kan arten spres videre med vandring av ål, ved at det kan spres parasittegg fra infiserte ål. Parasittarten spres trolig også med mellomverter infisert med parasittlarver. Det kan være innkapslede larver i estuarin og marin småfisk (byttedyr for ål), og med infisert zooplankton, mest copepoder. Smittebærende zooplankton kan muligens spres med transport av vann, for eksempel ved flytting av fisk. Det forventes at parasitten spres videre nordover langs kysten.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale. Dette skyldes lang median levetid og potensielt stor ekspansjonshastighet. Spredningshastigheten vil være stor innad i vassdrag, men spredning mellom vassdrag via sjø vil avhenge av habitatskifting (ferskvann-sjø-ferskvann) til infiserte ål. Dette forekommer, men med lite kjent hyppighet og vil antagelig være skjeldnere mellom fjordsystemer enn innad i fjorder. Spredningshastigheten vil trolig også avta med fåtallige ålebestander og lavere vanntemperaturer.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha stor økologisk effekt på grunn av effektene på ål. Ål kan bli svekket og dø av kraftige infeksjoner. Normale naturlige lette infeksjoner påvirker verten i liten grad, men kan likevel å ha betydning for overlevelsen på gytevandringen til Sargassohavet (Szekely et al. 2009). Det er antatt at parasitten kan ha bidratt til at de Europeiske ålebestandene har blitt sterkt redusert de siste 2-3 tiår, og til at ål nå er en truet og rødlistet art. "
Konklusjon
Angulliocola crassus er vurdert til svært høy risiko SE på bakgrunn av stort invasjonspotensiale og stor økologisk effekt
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 600 km²) og om 50 år (4 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2000 Kjent forekomstareal (km2): 8 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 8År: 2020 Kjent forekomstareal (km2): 1 600 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 1 600Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2000 til 2020 og et mørketall på 33 er ekspansjonshastigheten estimert til 6 023 m/år. med usikkerhet 2 965 m/år (mørketall på 8) – 8 897 m/år (mørketall på 72).
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning. Dette tilsvarer skår 4.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagål
Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758)EN - Sterkt truet ja moderat storskala parasittering - ikke valgt
Stedegen art: ål Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021EN - Sterkt truet Nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Ål kan dø eller bli sterkt svekket av infeksjonen og parasitten har trolig bidratt til at ålebestandene har blitt sterkt redusert de siste 2-3 tiår, og til at ål nå er en truet og rødlistet art
Invasjonspotensial
-
Invasjonspotensial etter C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Overlevelsen til de frittlevende larvene til A. crassus går ned med økende salinitet. Klimaendringer i form av økt nedbør og dermed mer ferskvann/brakkvann langs kysten vil kunne gjøre at parasitten sprer seg raskere enn uten klimaendringer. Larvene utvikles også saktere ved lavere temperatur og dermed vil en økning i temperaturen pga klimaendringer ville føre til raskere spredning og etablering i nye områder.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 48 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 400 km2 | Fremtidig (50 år): 1600 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 1600 km2 | Fremtidig (50 år):4000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 3500 km2 | Fremtidig (50 år):6000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
Antatt utbredelse
Vestfold, Hordaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.
Parasitten er påvist flekkvis nær kysten fra Østfold til Ims i Rogaland. De 12 stedene gir et kjent forekomstareal på 48 km2. Det antas at parasitten har spredt seg naturlig langs kysten fra den første påvisningen i Østfold i 1993, og at den derfor finnes i alle fylker mellom Østfold og Rogaland. Sannsynligvis kan den også finnes lengre nordover, da 70% av ålen i Imsa i Rogaland var infisert i 2010. Hittil er den ikke sikkert påvist i Hordaland eller nordover (Durif & Skiftesvik 2018,2019, Haugsland 2020. Det er sannsynlig at parasitten spres nordover, dette kan skje gradvis (naturlig) eller brått (menneskeassistert). Det gjøres få undersøkelser, da ålen er beskyttet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| indre vev hos marine fisk | nå | |
| indre vev hos ferskvannsfisk | nå |
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Arten er påvist hos ål i fersk og brakkvann langs kysten fra Hvaler til Ryfylke, 1993-2022. Det antas den er etablert i (minst) dette området.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:1993 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:2003 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Det antas at parasitten spredte seg til Viken fra Bohuslän i Sverige, med ål som oppholder seg og beveger seg i brakkvann langs kysten.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia
- Subtropisk fuktig: Asia
Anguillicoloides crassus finnes naturlig (opprinnelig) i Øst Asia ( Japan, Korea, Kina og Taiwan ) og har Japansk ål, Anguilla japonica, som naturlig vert.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Asia
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,1.
Referanser
- Haugsland, S. 2020 Fresh- or seawater eels, or mixed life history strategies: what do the parasites tell? MSc thesis, BiO, Univ. Bergen. 106 sider
- Kroglund, F., Güttrup, J., Hegland, P.V., Lund, E., Fjeld, E., Grung, M., Haraldstad, T. (2010). Utprøving av tiltak for å få nedvandrende ål levende forbi kraftverk. Årsrapport 2010, Storelva i Holt i Aust-Agder. NIVA RAPPORT L.NR. 6331-2012
- Mo, T.A. (2009). Dødelig asiatisk åleparasitt spres i norsk fauna. Norsk Veterinærtidsskrift 121: 350-353.
- Mo, T.A. and Steien, S.H. (1994). First observation of the eel swimbladder nematode Anguillicola crassus in Norway. Bulletin of the European Association of Fish Pathologists 14: 163-164.
- Szekely, C. et al. (2009). Impact of the Swim-Bladder Parasite on the Health and Performance of European Eels. BOK: Spawning Migration of the European Eel (G. van den Thillart et al. (eds.)) 201-226.
Sitering
Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Nematoda: Vurdering av Anguillicoloides crassus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1540
