Arten er etablert.


Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Anguillicola crassus (=Anguillicoloides crassus) er en rundorm (Nematoda) som har ål (Anguilla spp.) som sluttvert. Voksne parasitter lever og formerer seg i ålens svømmeblære, hvor de suger blod. Ålens svømmeblære kan bli fortykket, betennt og full av parasitter. Parasitten frigjør egg som føres ned til fordøyelsessystemet via den pneumatiske kanalen, og derfra ut i miljøet med ålens avføring. Eggene klekker før eller like etter at de kommer ut i vann. Et stort antall arter av akvatiske invertebrater og vertebrater fungerer som mellomverter og transportverter. Ål blir infisert ved å spise infiserte mellomverter eller transportverter, glassål ved å spise plankton, stor ål ved å spise småfisk. Anguillicola crassus ble introdusert til Sør-Europa fra Asia rundt 1980 og har deretter spredt seg gradvis nordover.

Utbredelse i Norge

I Norge ble A. crassus første gang påvist i villål samlet inn i Østfold i 1993, trolig naturlig spredning fra Sverige (Bohuslän). Deretter har parasitten gradvis blitt spredt til vassdrag rundt Viken og langs kysten av Sørlandet med vandrende infisert ål (Haugsland 2020). Nordligste rapporterte påvisning (2008) var fra Imsa i nærheten av Stavanger. Det er undersøkt ål fra Etne og Radøy i Hordaland uten å påvise parasitten. Prøver fra Nordmøre og Trøndelag var også uten parasitten.

Arten er påvist hos ål i fersk og brakkvann langs kysten fra Hvaler til Ryfylke, 1993-2022. Det antas den er etablert i (minst) dette området.

Spredningsmåter

A. crassus spres med vandring av ål, ved at det kan spres parasittegg fra infiserte ål. Parasittarten spres trolig også med mellomverter infisert med parasittlarver. Det kan være innekapslede larver i estuarin og marin småfisk (byttedyr for ål), og  med infisert zooplankton, mest copepoder. Det forventes at parasitten spres videre nordover langs kysten.
Arten kan tidligere ha blitt spredt fra brønnbåter, som samlet inn ål ved kysten. Disse kan ha vært kontaminert med parasittlarver. I dag kan spredning også kunne skje ved flytting av vann (e.g. fisk) fra områder der parasitten forekommer og nordover langs kysten, hvis det følger med smittede planktonorganismer.

Slik som for introduksjon til norsk natur, kan arten spres videre med vandring av ål, ved at det kan spres parasittegg fra infiserte ål. Parasittarten spres trolig også med mellomverter infisert med parasittlarver. Det kan være innkapslede larver i estuarin og marin småfisk (byttedyr for ål), og med infisert zooplankton, mest copepoder. Smittebærende zooplankton kan muligens spres med transport av vann, for eksempel ved flytting av fisk. Det forventes at parasitten spres videre nordover langs kysten.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale. Dette skyldes lang median levetid og potensielt stor ekspansjonshastighet. Spredningshastigheten vil være stor innad i vassdrag, men spredning mellom vassdrag via sjø vil avhenge av habitatskifting (ferskvann-sjø-ferskvann) til infiserte ål. Dette forekommer, men med lite kjent hyppighet og vil antagelig være skjeldnere mellom fjordsystemer enn innad i fjorder. Spredningshastigheten vil trolig også avta med fåtallige ålebestander og lavere vanntemperaturer.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha stor økologisk effekt på grunn av effektene på ål. Ål kan bli svekket og dø av kraftige infeksjoner. Normale naturlige lette infeksjoner påvirker verten i liten grad, men kan likevel å ha betydning for overlevelsen på gytevandringen til Sargassohavet (Szekely et al. 2009). Det er antatt at parasitten kan ha bidratt til at de Europeiske ålebestandene har blitt sterkt redusert de siste 2-3 tiår, og til at ål nå er en truet og rødlistet art. "

Konklusjon

Angulliocola crassus er vurdert til svært høy risiko SE på bakgrunn av stort invasjonspotensiale og stor økologisk effekt

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 600 km²) og om 50 år (4 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2000 Kjent forekomstareal (km2): 8 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    8
    År: 2020 Kjent forekomstareal (km2): 1 600 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    1 600

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2000 til 2020 og et mørketall på 33 er ekspansjonshastigheten estimert til 6 023 m/år. med usikkerhet 2 965 m/år (mørketall på 8) – 8 897 m/år (mørketall på 72).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    ål
    Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758)
    EN - Sterkt truet ja moderat storskala parasittering
    • ikke valgt
    Stedegen art: ål Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021
    EN - Sterkt truet
    nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Ål kan dø eller bli sterkt svekket av infeksjonen og parasitten har trolig bidratt til at ålebestandene har blitt sterkt redusert de siste 2-3 tiår, og til at ål nå er en truet og rødlistet art

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Overlevelsen til de frittlevende larvene til A. crassus går ned med økende salinitet. Klimaendringer i form av økt nedbør og dermed mer ferskvann/brakkvann langs kysten vil kunne gjøre at parasitten sprer seg raskere enn uten klimaendringer. Larvene utvikles også saktere ved lavere temperatur og dermed vil en økning i temperaturen pga klimaendringer ville føre til raskere spredning og etablering i nye områder.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1993 til 2019.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 48 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 400 km2 Fremtidig (50 år): 1600 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 1600 km2 Fremtidig (50 år):4000 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 3500 km2 Fremtidig (50 år):6000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.

Antatt utbredelse
Vestfold, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Parasitten er påvist flekkvis nær kysten fra Østfold til Ims i Rogaland. De 12 stedene gir et kjent forekomstareal på 48 km2. Det antas at parasitten har spredt seg naturlig langs kysten fra den første påvisningen i Østfold i 1993, og at den derfor finnes i alle fylker mellom Østfold og Rogaland. Sannsynligvis kan den også finnes lengre nordover, da 70% av ålen i Imsa i Rogaland var infisert i 2010. Hittil er den ikke sikkert påvist i Hordaland eller nordover (Durif & Skiftesvik 2018,2019, Haugsland 2020. Det er sannsynlig at parasitten spres nordover, dette kan skje gradvis (naturlig) eller brått (menneskeassistert). Det gjøres få undersøkelser, da ålen er beskyttet.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
indre vev hos marine fisk
indre vev hos ferskvannsfisk

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ca. årlig antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Arten er påvist hos ål i fersk og brakkvann langs kysten fra Hvaler til Ryfylke, 1993-2022. Det antas den er etablert i (minst) dette området.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Det antas at parasitten spredte seg til Viken fra Bohuslän i Sverige, med ål som oppholder seg og beveger seg i brakkvann langs kysten.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia
  • Subtropisk fuktig: Asia

Anguillicoloides crassus finnes naturlig (opprinnelig) i Øst Asia ( Japan, Korea, Kina og Taiwan ) og har Japansk ål, Anguilla japonica, som naturlig vert.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Asia

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,1.

Referanser

  • Haugsland, S. 2020 Fresh- or seawater eels, or mixed life history strategies: what do the parasites tell? MSc thesis, BiO, Univ. Bergen. 106 sider
  • Kroglund, F., Güttrup, J., Hegland, P.V., Lund, E., Fjeld, E., Grung, M., Haraldstad, T. (2010). Utprøving av tiltak for å få nedvandrende ål levende forbi kraftverk. Årsrapport 2010, Storelva i Holt i Aust-Agder. NIVA RAPPORT L.NR. 6331-2012
  • Mo, T.A. (2009). Dødelig asiatisk åleparasitt spres i norsk fauna. Norsk Veterinærtidsskrift 121: 350-353.
  • Mo, T.A. and Steien, S.H. (1994). First observation of the eel swimbladder nematode Anguillicola crassus in Norway. Bulletin of the European Association of Fish Pathologists 14: 163-164.
  • Szekely, C. et al. (2009). Impact of the Swim-Bladder Parasite on the Health and Performance of European Eels. BOK: Spawning Migration of the European Eel (G. van den Thillart et al. (eds.)) 201-226.

Sitering

Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Nematoda: Vurdering av Anguillicoloides crassus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1540. Nedlastet 27.11.2024