Vurdering av Phytophthora megasperma Drechsler
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og terrestrisk
Phytophthorsa megasperma har et vidt vertplantespekter (Ristaino 2017). Alt fra grønsaker (e.g. Hamm & Koepsell 1984) til store tre (både bartrær og løvtrær) kan få angrep. Mellom anna har denne skadegjøreren i lang tid gjort skade i epledyrkinga på New Zealand (Robertson & Dance 1971). I Europa er P. megasperma sjelden forbundet med alvorlig sykdom på skogtrær (Jung et al. 2016), men den er oppdaga i både frukt- og bærproduksjon, grønnsaksproduksjon og på skogstrær. I Norge har P. megasperma blitt funnet mange ganger, bl.a. i et epletrefelt (Magnusson et al. 2020), i rotsonen fra trær i en planteskole (Pettersson et al. 2021), i planteprøver (Thuja sp.) som ankom til planteklinikken NIBIO, i jord fra et jordgjenvinningsanlegg, i et hagesenter på barlind (Taxus sp.) (Talgø et al. 2010) og på fjelledelgran (Abies lasiocarpa) i et juletrefelt på Hurum i Buskerud (Talgø et al. 2007). I juletrefeltet hadde mange tre gått ut på grunn av denne skadegjøreren. På garden der juletrefeltet låg, var det tilsig av vatn fra en åker der det tidligere hadde vært et problem med Phytophthora (ikke bestemt til art) på kinakål. Sedan P. megasperma er kjent for å angrepa kålvekster (Brassica spp.), regner vi med at dette var smittekilden for juletrea.
Utbredelse i Norge
Funnet av P. megasperma på juletre (Abies sp.) på Hurum og lind (Tilia sp.) i Ås var de er de første dokumenterte på friland i Norge. Etter de er P. megasperma funnet i konvensjonelle frukthager, i rotsonen fra trær i en planteskole (trærne selges og plantes rundt i Oslo), i planteprøver som ankom til planteklinikken NIBIO, samt i jord fra et jordgjenvinningsanlegg (Pettersson et al. 2021). I tillegger er den funnen flere ganger i jord fra rotsonen på importerte grøntanleggsplanter til Norge (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020, Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse).
Phytophthora megasperma ble funnet i et hagesenter i 2003. Etter det har den blitt funnet mange ganger både ute i naturen, grøntanlegg, hager, samt frukt- og bærproduksjon og grønnsaksproduksjon.
Spredningsmåter
Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. megasperma over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen). Phytophthora megasperma er funnen i jord fra rotsonen på importerte grøntanleggsplanter til Norge flere ganger (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020, Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse).
Phythophthora megasperma kom sannsynligvis til Norge med importerte grøntanleggsplanter. Spredning mellom land skjer først og fremst gjennom handel med planter og jord (blindpassasjerer i rotklumpen). Innen et land spres den over lange avstander med infiserte planter, planterester (f.eks. hageavfall) og jord (danner hvilesporer [oosporer og klamydosporer]). Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og spredning kan skje over store avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord.
Phytophthora megasperma sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord og vann (overflate avrenning og via vassdrag). Ved ferdsel, f.eks. turgåing, kan Phytophthora dras med til nye områder med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) i jord på fottøy.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat. Den har mange vertsplanter på verdensbasis (inkludert furu og gran) og det er sannsynlig at P. megasperma kan årsake rotråte på forskjellige planter i Norge då dette har skjedd rundt om i Europa. På grunn av spredning i vann og vassdrag kan patogenet i princip spre seg langt og raskt med vann. Vi regner med at P. megasperma har mye større utbredelse i Norge enn de tilfellene som er oppdaga per 2022 tilsier. Nye introduksjoner skjer trolig kontinuerlig ettersom importerte planter ofte bærer på dette patogenet.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til liten. Det er vanskelig å estimere den økologiske effekten av P. megasperma da det mangler informasjon om norske vertsplanter og aggressiviteten på disse under norske forhold, men P. megasperma er assosiert med sykdom her i landet på trær og busker i grøntanlegg, hager, samt frukt- og bærproduksjon og grønnsaksproduksjon. Dersom dette patogenet sprer seg til naturlig vegetasjon, kan det få økologiske konsekvenser, ikke minst på skog.
Konklusjon
Phytophthora megasperma er vurdert til Høy risiko HI (LO). Invasjonspotensialet er vurdert til stort (med usikkerhet mot moderat) og liten økologiske effekt av arten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (200 km²) og om 50 år (500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2004 Kjent forekomstareal (km2): 4 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 4År: 2022 Kjent forekomstareal (km2): 40 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 40Kommentar til datagrunnlaget:
Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2004 til 2022 og et mørketall på 5 er ekspansjonshastigheten estimert til 303 m/år. med usikkerhet 135 m/år (mørketall på 1) – 428 m/år (mørketall på 10).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagbarlind
Taxus baccata L.VU - Sårbar nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: barlind Taxus baccata L. Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Phytophthora megasperma er kjent for å ha et vidt vertplantespekter. I Norge er arten funnen på både bartre - fjelledelgran (Abies lasiocarpa) og barlind (Taxus baccata), og på løvtre – lind (Tilia sp.). Linden vart ikke artsbestemt - det var importerte tre i en allee, men trolig vil det kunne vare angrep på lind generelt. Phytophthora megasperma er også funnet i jord fra trær i en planteskole, i planteprøver som ankom til planteklinikken NIBIO, i konvensjonelle frukthager på Øst- og Vestlandet, samt i jord fra et jordgjenvinningsanlegg (Magnusson et al. 2020), Pettersson et al. 2021). I tillegger er den funnen flere ganger i jord fra rotsonen på importerte grøntanleggsplanter til Norge (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020, Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse).
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:treplantasje tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:høgstaude edelløvskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:lågurtedellauvskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlaglind
Tilia cordata Mill.NT - Nær truet nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
plomme
Prunus domestica L.LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: lind Tilia cordata Mill. Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: plomme Prunus domestica L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
Treplantasje nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
Høgstaude edelløvskog nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Lågurtedellauvskog nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fastmarksskogsmark nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
Påvirkede arter i: Treplantasje nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
Påvirkede arter i: Høgstaude edelløvskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Lågurtedellauvskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Phytophthora megasperma er kjent for å ha et vidt vertplantespekter. I Norge er arten funnen på både bartre - fjelledelgran (Abies lasiocarpa) og barlind (Taxus baccata), og på løvtre – lind (Tilia sp.). Linden vart ikke artsbestemt - det var importerte tre i en allee, men trolig vil det kunne vare angrep på lind generelt. Phytophthora megasperma er også funnet i jord fra trær i en planteskole, i planteprøver som ankom til planteklinikken NIBIO, i konvensjonelle frukthager på Øst- og Vestlandet, samt i jord fra et jordgjenvinningsanlegg (Magnusson et al. 2020), Pettersson et al. 2021). I tillegger er den funnen flere ganger i jord fra rotsonen på importerte grøntanleggsplanter til Norge (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020, Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse).
-
Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
En økt temperatur i Norge vil trolig øke både invasjonspotensiale og økologisk effekt til Phytophthora megasperma. Dette sammen med det store vertsplantespekter som P. megasperma har, utgjør den en alvorlig trussel. Med klimaendringer vil P. megasperma spre seg til kaldere områder en der funn er gjort i dag per 2022.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
Det er ikke trolig at arten vil kunne etablere seg høgt til fjells eller langt nord.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 40 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 40 km2 | Fremtidig (50 år): 200 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 200 km2 | Fremtidig (50 år):500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 400 km2 | Fremtidig (50 år):1000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Buskerud.
Antatt utbredelse
Østfold, Hedmark, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.
Konvensjonelle frukthager på Øst- og Vestlandet er også rammede (Magnusson et al. 2020). Rimeleg å anta at det har skjedd/vil skje ei spreiing til fylke som grensar opp mot der dei første funna vart gjort og at ein får spreiing til nabofylka innan 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:treplantasje | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:høgstaude edelløvskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lågurtedellauvskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Levende planter på land | Tilia cordata Mill. lind | nå |
| Levende planter på land | Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt. fjelledelgran | nå |
| Levende planter på land | Malus domestica (Suckow) Borkh. eple | nå |
| Levende planter på land | Taxus baccata L. barlind | nå |
| Levende planter på land | Thuja occidentalis L. tuja | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Phytophthora megasperma ble funnet i et hagesenter i 2003. Etter det har den blitt funnet mange ganger både ute i naturen, grøntanlegg, hager, samt frukt- og bærproduksjon og grønnsaksproduksjon.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Truleg med importerte planter til grøntanlegg frå eit anna europeisk land.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Opphavsområde ikkje kjent.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Oseania, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
- Tropisk: Asia
Sjå utbreiingskart her: https://www.cabi.org/isc/datasheet/40974
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,01.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Ph_trees_A3.tiff | Plakat som nemner dei to funna av Ph. megasperma på friland i Noreg | Last ned |
Referanser
- https://hdl.handle.net/11250/2712047 Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021c. Omfattende kartlegging av Phytophthora i Bymiljøetatens planteskole, Oslo Bytrær, i Sørkedalen 2021. NIBIO Rapport 7(170), 1-21. https://hdl.handle.net/11250/2833475
- Magnusson, C., Krogstad, T., Pettersson, M., Brurberg, M.B., Huseby, S., Rasmussen, I., Schaller, B., Talgø, V., Tangvik, M.P. & Gilpin, L.H. 2020. Jordtrøtthet i eple - forskjell mellom økologiske og konvensjonelle hager? NIBIO rapport, 6(58), 1-30. Tilgjengelig fra: https://hdl.handle.net/11250/2650295
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
- Talgø V, Herrero ML, Brurberg MB, Stensvand A (2010). Phytophthora Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk Tema 5 (20): 8.
- Talgø V, Herrero ML, Brurberg MB, Stensvand A (2010). Phytophthora Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk Tema 5 (20): 8.
- Talgø, V., Herrero, M. L., Toppe, B., Klemsdal, S. S., & Stensvand, A. (2007). Phytophthora root rot and stem canker found on Nordmann and subalpine fir in Norwegian Christmas tree plantations. Plant Health Progress, 8(1), 29.
- Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
Sitering
Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Oomycota: Vurdering av Phytophthora megasperma for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1538. Nedlastet 21.11.2024
