- Fremmedartslista 2023 >
- ×Sorbaronia mitschurinii
Vurdering av storsurbær ×Sorbaronia mitschurinii (A.K.Skvortsov & Maitul.) Sennikov
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Hybriden er etablert.
Hybriden er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Hybriden har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av hybridens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om hybriden
Livsmiljø: terrestrisk
"Storsurbær" xSorbaronia mitschurinii ble tidligere vurdert under navnet Aronia x prunifolia (hybriden mellom svartsurbær A. melanocarpa og rødsurbær A. arbutifolia og er en del av den spontane variasjonen i denne slekta i hjemområdet i østlige Nord-Amerika).Taksonomien i Aronia, og kanskje spesielt i det materialet som dyrkes i Europa, er nokså komplisert. Genetiske undersøkelser (se Leonard et al. 2013 og http://midwestaronia.org/wp-content/uploads/2013/04/Dr.-Brand-2013-Midwest-Aronia-Association-Conference.pdf) viser at det storfruktete materialet som dyrkes for bærproduksjon, og også for de attraktive fruktene i hager, er hybrider mellom arter fra to slekter: Aronia og Sorbus (rogn/asal). Hybridene ble trolig frambragt av den russiske planteforedleren Ivan Michurin på 1940-tallet og synes å være tetraploide, apomiktiske resultater av to hybridiseringsprosesser (se Skvortsov og Maitulina 1982 og Skvortsov mfl. 1983, se også Stalažs 2021). Først er eurasiatisk rogn Sorbus aucuparia blitt krysset med amerikansk svartsurbær A. melanocarpa. Deretter er hybriden krysset en gang til tilbake med svartsurbær. Denne hybridarten skal egentlig nå hete xSorbaronia mitschurinii, og mye av dette materialet ble altså i forrige vurderingsrunde vurdert under A. x prunifolia. Vi har trolig ikke forvillet ekte amerikansk A. x prunifolia i norsk natur. I forbindelse med en revidering av surbær-materialet i Norge (Elven og Hegre in prep.) er det foretatt en del ombestemmelser, og vurderingen bygger på bekreftet og dokumentert materiale.
Utbredelse i Norge
"Storsurbær" er ganske ny i norske hager og som bærbusk i kommersiell dyrkning. Den har hatt en rask spredning fra de første funnene i 2002 i MR Ålesund: Kverveaksla og i 2003 i Øf Eidsberg: Mysen og videre en rekke steder andre steder i Østfold og inn til Op Lillehammer og videre langs kysten fra Oslo og Akershus Møre og Romsdal. Den har en av de raskeste ekspansjonene vi har sett hos fremmede arter i Norge. Mengder av frøplanter er observert ved flere plantninger, data som ikke er med i herbariedokumentasjonen. Arten kan forventes å ha en rask spredning ut i norsk natur i nær framtid. Den vil trolig ha sitt største potensial på Østlandet, kanskje nord til Mjøsa, på Sørlandet og Vestlandet, kanskje også i Trøndelag.
I hagebruket dyrkes en storfruktet sort til saftproduksjon, betegnet som frøkilde Moskva. Denne, sammen med sorten 'Viking', er nokså opplagte medlemmer av komplekset xSorbaronia mitschurinii, og ikke det samme som den amerikanske hybriden A. x prunifolia. Frøkilde Moskva er mye brukt til produksjon av planter til hager og offentlige grøntanlegg. Den er funnet forvillet mange steder, men er sikkert oversett. Til kommersiell bærproduksjon er også sorten ‘Viking’ benyttet. Vi har ikke sett norsk forvillet materiale av noe som helt samsvarer med den amerikanske hybridarten.
Spredningsmåter
Planten innføres som hagebusk og kommersiell bærbusk.
Den spres fra plantinger av fugl som spiser de store, saftige bæreplene, og på høsten kan buskene være ribbet for frukt. De blir også litt spredt ut ved utkast fra hager.
Arten sprer seg også videre i naturen med fuglespredte frukter.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av lang median levetid og høy ekspansjonshastighet. Plantene er allerede vidt utbredt i Norge, bare ca. 20 år etter at de først ble notert i norsk natur. Den er svært ny i norsk natur, men synes å foretrekke litt frodig skog av lågurt- og høgstaude-typene. Arten har et meget stort, ikke realisert potensial i Norge. Den ekspanderer raskt, ikke minst fordi den er i økende bruk både i privathager og parkanlegg og som en kommersiell bærbusk.
Økologisk effekt
Den negative økologiske effekten vurderes foreløpig til liten (med usikkerhet til moderat). Plantene invaderer nokså rike skogtyper, foreløpig i lite omfang, men med potensial innen vurderingsperioden (som er på 100 år) til en viss fortrengning i disse naturtypene og på sikt også å danne et nytt, fremmed busksjikt og til å bli en av de aller største fruktprodusentene i lågurt- og høgstaudeskoger. Arten kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor, men denne effekten er usikker og er ikke utslagsgivende.
Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.Konklusjon
"Storsurbær" xSorbaronia mitschurinii vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet opp til svært høy, basert på et stort invasjonspotensial, og en liten med usikkerhet til middels økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Hybriden vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 856 km²) og om 50 år (7 424 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 4-12 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 774 lavt anslag 629 høyt anslag 943
Økologisk effekt
Hybriden vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlaglågurtskog ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
kalklågurtskog ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: lågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: kalklågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten angis foreløpig å ha en svak fortrengningseffekt i lågurtskog, kalklågurtskog og høgstaudeskog, hvorav de to førstnevnte inneholder såpass mange rødlistede arter at det er natrulig å hake av for dette.
Ad interaksjonen angitt som "Annet": Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som oftehar gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 2. Dette begrunnes i:
Det settes en usikkerhet opp her, da det er godt mulig at arten vil kunne komme til å ha en framtidig større fortrengningseffekt enn det som foreløpig er angitt (altså opp til moderat og ikke bare svak).
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:lågurtskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:kalklågurtskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:høgstaudeskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:lågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:kalklågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:høgstaudeskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlaglågurtskog ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
kalklågurtskog ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
høgstaudeskog nei svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
lågurtskog nei svak begrenset andre - ikke valgt
kalklågurtskog nei svak begrenset andre - ikke valgt
høgstaudeskog nei svak begrenset andre - ikke valgt
Påvirkede arter i: lågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: kalklågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: høgstaudeskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: lågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: kalklågurtskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: høgstaudeskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten angis foreløpig å ha en svak fortrengningseffekt i lågurtskog, kalklågurtskog og høgstaudeskog, hvorav de to førstnevnte inneholder såpass mange rødlistede arter at det er natrulig å hake av for dette.
Ad interaksjonen angitt som "Annet": Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som oftehar gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlaglågurtskog fremtidig - artsgruppesammensetning
2-5 - annet
kalklågurtskog fremtidig - artsgruppesammensetning
2-5 - annet
høgstaudeskog fremtidig - artsgruppesammensetning
2-5 - annet
lågurtskog nå 0–2 - kun observasjoner fra Norge
kalklågurtskog nå 0–2 - kun observasjoner fra Norge
høgstaudeskog nå 0–2 - kun observasjoner fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Foreløpig er de utslagsgivende økologiske effektene knyttet til lågurt- og kalklågurtskog.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en hybrid tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der hybriden lever. Les mer om forekomstareal her.
Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
---|---|---|
Forekomstareal: Kjent | I dag: 232 km2 | |
Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 928 km2 | Fremtidig (50 år): 3712 km2 |
Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 1856 km2 | Fremtidig (50 år):7424 km2 |
Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 2784 km2 | Fremtidig (50 år):11136 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Vi antar at denne arten har potensielt utbredelsesområde nord til og med Trøndelag. Ekstrapolering av ekspansjonshastigheten tilsier en 6-dobling i forekomstareal fram i tid. Vi legger inn konservativt en 4-dobling.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:lågurtskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:kalklågurtskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:høgstaudeskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:lågurtskog | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:kalklågurtskog | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:høgstaudeskog | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:direkte import | kategori:til jordbruk (unntatt husdyrhold) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra jordbruk (unntatt husdyrhold) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om hybriden
Etableringsstatus i Norge
Hybridens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen hybriden har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Hybriden er etablert. Etter introduksjon har hybriden selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
---|---|---|
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Hybriden kom til Norge fra: ukjent
Innført hagebusk og bærbusk, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Hybridens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Hagehybriden er kunstig frambrakt i det gamle Sovjetunionen med utgangspunkt i svartsurbær fra Nord-Amerika og rogn fra Eurasia.
Hybridens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser hybridens totale utbredelse. Det vil si områder der hybriden finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av hybriden.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
- Ukjent klimasone: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Etablert i Mellom- og Nord-Europa.
Reproduksjon og generasjonstid
Hybriden har aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 20.
Filvedlegg
Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
---|---|---|
xSorbaronia mitschurinii 2023.xlsx | Forekomstfil 2022 | Last ned |
xSorbaronia mitschurinii script 2023.csv | Scriptfil 2022 | Last ned |
Referanser
- Aslan, C. og Rejmánek, M. (2012). Native fruit traits may mediate dispersal competition between native and non-native plants. NeoBiota 12: 1-24.
- Drummond, B.A. (2005). The Selection of Native and Invasive Plants by Frugivorous Birds in Maine. Northeastern Naturalist 12(1): 33-44.
- Flora of North America: Aronia Medikus. http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=1&taxon_id=102649
- Hop, M.E.C.M. (1999). Aronia Appelbees (deel 2). Dendroflora 36: 40–47.
- http://midwestaronia.org/wp-content/uploads/2013/04/Dr.-Brand-2013-Midwest-Aronia-Association-Conference.pdf
- https://www.cabi.org/isc/datasheet/108963
- Leonard, P.J., Brand, M.H., Connolly, B.A. & Obae, S.G. (2013). Investigation of the origin of Aronia mitschurinii using Amplified Fragment Length Polymorphism analysis. HortScience 48: 520-524.
- Mokotjomela, T.M., Musli, C.F., og Esler, K.J. (2013). Do frugivorous birds concentrate their foraging activities on those alien plants with the most abundant and nutritious fruits in the South African Mediterranean-climate region?. Plant Ecology 214: 49-59.
- Skvortsov, AK og Maitulina YuK (1982.). On distinctions of cultivated black-fruited Aronia from its wild ancestors. Byull. GBS AN SSSR [På russisk.] 126: 35-40.
- Skvortsov, AK, Maitulina, YuK og Gorbunov, YN [ [translated by I. Kadis 2011] (1983). Cultivated black-fruited Aronia: Place, time, and probable mechanism of formation. Bull. MOIP. Otd. Biol. 88: 88-96.
- Spotswood, E.N., Meyer, J.-Y., & Bartolome, J.W. (2012). Preference for an invasive fruit trumps fruit abundance in selection by an introduced bird in the Society Islands, French Polynesia. Biol. Invasions 15(10): 2147-2156.
- Stalažs A (2021). xSorbaronia mitschurinii: from an artificially created species to an invasion in Europe: repeating the fate of inasive Amelanchier xspicata, a review. Journal of Plant Research 134: 497-507.
- Vila, M. & D'Antonio, C.M. (1998). Fruit choice and seed dispersal of invasive vs. noninvasive Carpobrotus (Aizoaceae) in coastal California. Ecology 79(3): 1053-1060.
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av storsurbær ×Sorbaronia mitschurinii for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1522. Nedlastet 23.12.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne hybriden er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at hybriden kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new