Vurdering av japansk ål Anguilla japonica Temminck & Schlegel, 1846
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og marint
Japansk ål Anguilla japonica forekommer naturlig i det vestlige Stillehavet og er katadrom, dvs. reproduserer i havet men lever en del av sitt liv i ferskvann. Den vurderes som dørstokkart. Japansk ål har blitt rapportert som rømt fra fangenskap/oppdrett i Tyskland på 1980-tallet, og det er lite sannsynlig at den vil etablere seg i Norge innen 50 år. I Tyskland anses den nå som art med "ukjent status" eller art som er "ikke etablert/forsvunnet igjen" (Geiter et al. 2002, Wiesner et al. 2010). Svømmeblæreparasitten Anguillicoloides crassus ble introdusert sammen med japansk ål til Europa. Parasitten (en rundorm/nematod) er mer eller mindre uproblematisk for japansk ål, men smitter også ål Anguilla anguilla og kan utgjøre store økologiske og økonomiske skader (Geiter et al. 2002). Parasitten har etablert seg i Europa (f. eks. Sjöberg et al. 2009), og verten kan dø eller bli svekket av infeksjon som kan ha bidratt til at ålebestandene har blitt sterkt redusert de siste tiår (Karlsbakk et al. 2018). Anguilla japonica er rødlistet som sterkt truet i sitt opprinnelige utbredelsesområde pga. pågående populasjonsnedgang (Pike et al. 2020).
Utbredelse i Norge
Japansk ål er ikke funnet i Norge.
Anguilla-artene er vanskelig å skille morfologisk og meristisk, f.eks. overlapper antall virvler. Den tryggeste måten er genetiske metoder, noe som ikke blir sjekket rutinemessig for individer tatt i norske farvann (Durif, pers. medd.).
Spredningsmåter
Hvis japansk ål har rømt i større grad fra tidligere oppdrett i Europa så kan den potensielt komme eller har kommet til Norge med egenspredning.
Hvis japansk ål blir introdusert til Norge så kan den spre seg videre med egenspredning.
Invasjonspotensial
Invasjonspotentialet er vurdert til moderat selv om japansk ål ikke er etablert i naboland, og det er ukjent om, men usannsynlig at den kan etablere seg i Europa. Den kompliserte fortplantingsadferden til ål, med lange vandringer mellom et sterkt avgrenset gyteområde i saltvann og et oppvekstområde i ferskvann reduserer sjansen for etablering.
Økologisk effekt
Økologisk effekt er vurdert som stor og det kan ikke utelukkes at etablering av japansk ål har en negativ effekt på den kritisk truete ålbestanden (Anguilla anguilla) i Norge. Riktignok er den største trusselen, svømmeblæreparasitten Anguillicoloides crassus som har kommet til Europa med japansk ål og smitter også ål, allerede etablert i Europa og Norge, men det er mange steder og områder parasitten ikke er påvist ennå. En ny introduksjon av japansk ål kan føre til økt spredning av parasitten.
Konklusjon
Japansk ål Anguilla japonica er vurdert som dørstokkart til svært høy risiko SE. Invasjonspotensialet er moderat og den kan ha stor negativ økologisk effekt på den stedegne, sterkt truete ålen Anguilla anguilla.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode ble A-kriteriet forhåndsskåret som 4 (med usikkerhet 3 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 3 og 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet: Det er høyst usannsynlig at japansk ål skulle etablere seg i Norge om den i det hele tatt skulle komme hit.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 243 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag ål
Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758)Sterkt truet EN nei Anguillicoloides crassus kjent for verten og fremmed 4 storskala - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:havvannmasser tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:elvevannmasser tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagål
Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758)EN - Sterkt truet nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra utlandet
ål
Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758)EN - Sterkt truet nei svak begrenset konkurranse om mat - kun observasjoner fra utlandet
Stedegen art: ål Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021EN - Sterkt truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Stedegen art: ål Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021EN - Sterkt truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Japansk ål er en subtropisk, ev. tropisk art.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:10 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:40 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:200 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:800 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.
Japansk ål har ikke vært registrert i Europa på lenge og selv om den skulle introduseres på nytt er det lite sannsynlig at den vil etablere seg i Norge. Høyt anslag tilsvarer forekomstareal til europeisk ål, lavt anslag at den ikke kommer til å etablere seg, men dette er vil gjetning.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:havvannmasser | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:elvevannmasser | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Anguilla-artene er vanskelig å skille morfologisk og meristisk, f.eks. overlapper antall virvler. Den tryggeste måten er genetiske metoder, noe som ikke blir sjekket rutinemessig for individer tatt i norske farvann (Durif, pers. medd.).
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Hvis den er i Norge så mest sannsynlig fra et annet sted enn opprinnelsesstedet. Rømte individer av levendehandel i Europa var tidligere dokumentert i vill natur i Tyskland (Geiter et al. 2002).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
- Subtropisk uspesifisert: Asia
- Subtropisk fuktig: Asia
- Tropisk: Asia
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
- Stillehavet tropisk
Kina, Hong Kong, Japan, Sør-Korea, Taiwan, Vietnam, Guam, Filippinene, Thailand, kanskje Kambodsja og Mikronesia
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
- Subtropisk uspesifisert: Asia
- Subtropisk fuktig: Asia
- Tropisk: Asia
- Ukjent klimasone: Europa
Japansk ål har blitt raportert som rømt fra fangenskap/oppdrett i Tyskland på 1980-tallet og anses nå i Tyskland som art med "ukjent status" eller art som er "ikke etablert/forsvunnet igjen" (Geiter et al. 2002, Wiesner et al. 2010).
Marin utbredelse:
- Ukjent
- Stillehavet nordlig
- Stillehavet tropisk
Ukjent utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, men har tidligere blitt introdusert i Europa.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 8.
Referanser
- Durif, Caroline: Havforskningsinstituttet
- Geiter O, Homma S, Kinzelbach R. (2002). Bestandsaufnahme und Bewertung von Neozoen in Deutschland. Umweltbundesamt Texte 25/02: 1-220. http://www.umweltbundesamt.de
- Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av ål Anguilla anguilla for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/1381
- Karlsbakk E, Hamnes I, Magnusson C, Ytrehus B og Hansen H (2018, 5. juni). Anguillicoloides crassus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2022, 31. mars) fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2548
- Pike C, Kaifu K, Crook V, Jacoby D, Gollock M. 2020. Anguilla japonica (amended version of 2020 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T166184A176493270. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-3.RLTS.T166184A176493270.en. Accessed on 31 March 2022.
- Sjöberg NB, Petersson E, Wickström H, Hansson S. (2009). Effects of the swimbladder parasite Anguillicola crassus on the migration of European silver eels Anguilla anguilla in the Baltic Sea. Journal of Fish Biology 74: 2158-2170.
- Wiesner C, Wolter C, Rabitsch W, Nehring S. (2010). Gebietsfremde Fische in Deutschland und Oesterreich und moegliche Auswirkungen des Klimawandels. BfN-Skripten 279: 1-192. http://www.bfn.de/fileadmin/MDB/documents/service/skript_279.pdf
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av japansk ål Anguilla japonica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1521. Nedlastet 26.11.2024
