Vurdering av svartfuru Pinus nigra J.F.Arnold
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Svartfuru Pinus nigra er et stort, sentvoksende tre med frøformering. Arten er skogdannende i de sørligste fjellstrøkene i Mellom-Europa og rundt Middelhavet fra Maghreb i Nordvest-Afrika øst til Tyrkia og til Krim ved Svartehavet.
Utbredelse i Norge
De eldste herbariebeleggene av svartfuru er fra 1930 (VA Kristiansand: Baneheia) og 1933 (VA Mandal: Vestnes). Svartfuru er observert i Møre og Romsdal, men hovedutbredelsen finnes i de sørlige delene av Norge. På grunn av klimatiske forhold antas det at hovedutbredelsesområdet til svartfuru er på de sørligste delen av Østlandet, nord til Oslo, og langs kysten til Vest-Agder. Svartfuru som selges til hagebruk oppgis å ha en herdighet på H4.
Spredningsmåter
Svartfuru har vært lite plantet i Norge, men populariteten for treslaget som prydtre er økende og svartfuru selges nå hos en stor andel forhandlere. Bruksområde er i all hovedsak som prydtre i parker, anlegg og i private hage.
Svartfuru er lyskrevende og det forventes derfor å ha dårlig evne til å etablere seg i skog, men god evne til å etablere seg i mer lysåpne habitater. I Ytre Hvaler nasjonalpark har svartfuru spredt seg fra omkringliggende leplantning inn i kystlyngheien (Ekelund 2012). Studier fra Nord-Amerika viser utbredt spredning fra plantede svartfuru (Catling 2005), blant annet til sanddyner (Leege and Murphy 2001).
Frøene har vinge og kan spres med vind over rimelig lange distanser. Det er i senere år observert ungplanter, som høyst sannsynlig er frøforvillet, i nærheten av eldre trær og på åpne områder med grunt jorddekke.
Invasjonspotensial
Svartfuru er vurdert til å ha et stort invasjonspotensiale. Dette skuldes en estimert høy forventet levetid i Norge. Generelt har svartfuru hatt en markant økning i observasjoner i Norge de siste 15 årene. Studier fra Ytre Hvaler viser at tiltak med å fjerne svartfuru fra uønskede areal har gitt gode resultater på kort sikt (Eklund 2019).
Økologisk effekt
Den økologiske effekten av svartfuru er vurdert til ingen kjent risiko. Svartfuru er lyskrevende og det forventes derfor dårlig evne til å etablere seg i skog, men god evne til å etablere seg i mer lysåpne habitater, slik som kystlyngheien (Ekelund 2012) og sanddyner (Leege and Murphy 2001), hvor etablering kan få store konsekvenser for både naturtypene og enkeltarter. Svartfuru er vert for Lophodermium seditiosum som gjør stor skade på yngre furuplanter.
Konklusjon
Svartfuru Pinus nigra er vurdert til potensiell høy risiko PH. Arten har et stort invasjonspotensiale og blir i økende grad brukt som prydtre i Norge.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (272 km²) og om 50 år (1 300 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 2-5 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 277 lavt anslag 240 høyt anslag 388
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:nakent berg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:kystlynghei Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:kystlynghei Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:sanddynemark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:nakent berg Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 68 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 136 km2 | Fremtidig (50 år): 200 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 272 km2 | Fremtidig (50 år):1300 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 340 km2 | Fremtidig (50 år):2000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Møre og Romsdal.
Svartfuru har vært lite plantet i Norge, men tilbys nå av flere forhandlere som prydtre. Den har en begrenset ekspansjonshastighet på grunn av lang generasjonstid, men etter år 2000 er det observert yngre individer, mest sannsynlig frøspredt, i nærheten av eldre trær. Mørketallene er basert på at arten er antatt å ha en høy oppdagbarhet grunnet at den er relativt enkel å skille fra andre furutrær og at det er en lyskrevende art som i hovedsak vil spre seg til lysåpne habitater. Arten er observert i Møre og Romsdal, men på grunn av klimatiske forhold antas det at arten vil ha størst evne til å etablere seg i de sørligste delene av Norge. Vi antar derfor at hovedutbredelsesområdet til svartfuru vil være på de sørligste delen av Østlandet, nord til Oslo, og langs kysten til Vest-Agder.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:nakent berg | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:kystlynghei | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:kystlynghei | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sanddynemark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:nakent berg | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:1930 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:2007 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Svartfuru dyrkes som prydtre i Norge, det er uvisst hvorfra materialet kommer.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa
De sørligste fjellstrøkene i Mellom-Europa og rundt Middelhavet fra Maghreb i Nordvest-Afrika øst til Tyrkia og til Krim ved Svartehavet.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Svartfuru er et lyskrevende tre, men har høy toleranse for vind, tørke og forurensing.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 50.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ObservationsEXPANSIONPnig.csv | Expansion_pinusnigra | Last ned |
Referanser
- Catling, Paul M (2005). Identification and status of the introduced black pine, Pinus nigra, and mugo pine, Pinus mugo, in Ontario. The Canadian Field-Naturalist 119: 224-232. https://doi.org/10.22621/cfn.v119i2.110
- Ekelund, K. 2012 Skjøtselsplan for Asmaløy, kystlynghei. https://ytrehvaler.no/wp-content/uploads/skjotselsplan-asmaloy.pdf
- Eklund, K 2019. Overvåking av kystlynghei, Ytre Hvaler nasjonalpark. Statsforvalteren i Oslo og VikenTilstand og bevaringsmål. https://www.nasjonalparkstyre.no/uploads/files_ytre_hvaler/Brosjyrer/9-2021-Overvakning-av-kystlynghei-Ytre-Hvaler-nasjonalpark.pdf
- Ertresvaag, Egil (red.). Kysthospitalet i Hagavik gjennom 100 år 1893-1993. Bergen, 1993.
- https://euforgen.org/species/pinus-nigra/
- https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2505798/Planteforsk-GKe-2003-07-101R.pdf?sequence=2&isAllowed=y
- Leege, L. M. and Murphy, P. G. (2001). Ecological effects of the non-native Pinus nigra on sand dune commu. Canadian Journal of Bo 2001: 429-437. https://doi.org/10.1139/b01-015
- Nedkvitne, K. & Wendelbo, P. (1959). Bartrær i noen parker i og ved Bergen. Tidsskrift for Skogbruket 67: 89-99
Sitering
Schei FH, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av svartfuru Pinus nigra for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1518
