Arten er etablert.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Tujasopp Didymascella thujina forekommer i Norge mest på kjempetuja (Thuja plicata), men fra USA er soppen kjent for å angripe andre tuja-artar og lawsonsypress Chamaecyparis lawsoniana. Soppangrepet gir seg uttrykk på nedre deler av plantene som bleke flekker på oversiden av nåler. Flekkane svelger og blir rødbrune til svarte og det blir dannet 1-3 puteliknende sporehuse (apothecia) pr. nål. I starten er sporehusenen plassert under epidermis, men sprekker etterhvert igjennom og de runde, brune sporehusene kommer til syne. Etter sporekasting blir nålene brungrå og området der sporehusene sat faller av og etterlater et hul som minner om insektgnag og det er typisk at det er friske nåler innimellem de syke. Soppen spres med kønnete sporene (ascosporar) som spres videre med vind. Sporene har et klæbrig lag utenpå som muliggjør at de henger seg fast på nåle og spirer. Angrep er størst der plantene står tett og planter som er under 4 år gamle kan dø og eldre planter forsvakes (Talgø et al. 2003).

Utbredelse i Norge

Det foreligger ingen kartlagging av D. thujina i Norge, så kunnskapsgrunnlaget for utbredelsen er lavt, men soppen ble rapportert fra en planteskole i 1939 av Jørstad & Roll-Hansen (1943). Etter 2000 har NIBIO i Ås fått inn prøver av kjempetuja med angrep av soppen fra Hordaland og Oppland.

Spredningsmåter

Arten kan spres til innendørs- og produksjonsareal som patogen på importerte planter fra tujaslekten Thuja spp. (hovedsakelig Kjempetuja Thuja plicata og Tuja Thuja occidentalis) til planteskoler, gartnerier og produksjonsarealer.

Arten kan introduseres til naturen med utplantering av importerte og koloniserte vertsplanter fra gartnerier og planteskoler. Arten spres også med lutftransporterte sporer.

Arten kan spres videre i naturen med egenspredning av sporer.

Invasjonspotensial

Arten har et moderat invasjonsportensiale. Dette er en kombinasjon av høy median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Langdistanse-spredning er mulig men etablering i Norge vil være avhengig av import av infisert plantemateriale og fortsatt import og utplantering av vertplanter vil trolig føre til at arten kommer til landet.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til ingen kjent økologisk effekt. Dette er frem for alt på grunn av at arten koloniserer de fremmede artene tjua og kjempetuja, men tuja finnes forvillet, så vi kan ikke se bort fra at det finst angrep på disse. Redusert fotosyntese, skudd skader og dødt nålverk med følgelig tidsvis død av vertsplanten er den økologiske effekten av soppen.

Konklusjon

Tujasopp Didymascella thujina er vurdert til lav risiko LO. Dette er en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (80 km²) og om 50 år (200 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet ned mot mindre enn 50 m/år). Dette tilsvarer skår 2.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (80 km2) og om 50 år (200 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 58 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)

Avgjørende kriterier

Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:plener, parker og liknende Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen

  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Endret tolkning av retningslinjer

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Som for sopp generelt vil mildere og fuktigere klima øke D. thujina potensiale for å spre seg og kolonisere, men vertplantene er ikke stedegne for Noreg og økologiske konsevenser derfor lave.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Avgrenset til utbredelsen av vertplantene (tuja og kjempetuja)

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 0 til 0.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 40 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 40 km2 Fremtidig (50 år): 100 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 80 km2 Fremtidig (50 år):200 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 200 km2 Fremtidig (50 år):400 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Hedmark, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland.

Antatt utbredelse
Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Tuja er plantet over store delar av landet. Soppen vil trolig etablere seg i hele Sør-Norge ila. de neste 50 årene og antakelig nordover ettersom klimaet endrer seg.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:plener, parker og liknende kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
enfrøbladete Thuja plicata Donn ex D.Don kjempetuja

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall <br>individer:2 - 10 tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
individ i norsk natur Årstall for første observasjon:1939 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Trolig import fra et land i Europa

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika

Artens gensenter er Nord-Amerika.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Europa

Arten har sin nåværende utbredelse i Nord-Amerika, store deler av Europa (GBIF: UK, Norge, Sverige, Østrike, Estland, Finland) (CABI: Austria, Belgium, Czechia, Denmark, Finland, France, Germany, Ireland, Italy, Lithuania, Netherlands, Norway, Poland, Slovakia, Spain, Switzerland, United Kingdom).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • CABI Compendium. Didymascella thujina. https://doi.org/10.1079/cabicompendium.18896
  • GBIF database. http://www.gbif.org
  • Jørstad, J. & Roll-Hasen, F. (1943.). Melding om sykdommer pa skogtraes i arene. 1936 - 1941. National Samlinge Rikstrykkeri, Oslo, 25.
  • Talgø, V., Singh, H. M., Stensvand, A. (2003). Didymascella thujina (tujasopp). Planteforsk. Grønn kunnskap 7: 2.

Sitering

Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Sopper: Vurdering av tujasopp Didymascella thujina for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1509