Vurdering av parkslirekne Reynoutria japonica Houtt.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Parkslirekne Reynoutria japonica (tidligere Fallopia japonica) er en 1-2,5 m høy, flerårig urt (staude) fra Øst-Asia, hovedsakelig Japan. Arten har potensielt frøformering, men for det første blomstrer den svært sent i Norge (ofte i september), for det andre synes bare en enkjønnet klon være innført til Europa. Arten har særdeles effektiv klonal vekst med jordstengler.
Kontroll av foto i Artsobservasjoner ved forrige runde med vurderinger (2018) viste stor grad av feilbestemmelse (av 241 kontrollerte bilder bestemt til parkslirekne var om lag 50% hybridslirekne, 5% kjempeslirekne og 30% av bildene var ikke identifiserbare til slirekneart). Observasjoner av parkslirekne som ved forrige vurdering (2018) ikke kunne kontrolleres, ble eksludert fra vurderingen, men konklusjonene for arten er likevel klare uten dette materialet.
Utbredelse i Norge
Parkslirekne kom muligens til Norge i 1860-70-årene og ble blant annet spredt gjennom F.C. Schübelers hageplanteforsøk til nordre Nordland (Schübeler 1866-1889, 1891). Første funn av arten som forvillet er fra Ho Granvin 1901. Parkslirekne var på god vei til etablere seg i landet allerede på 1940-tallet. Arten finnes nå fra søndre deler av Østlandet i et bredt belte i kyst- og fjordstrøk til Tr Tromsø og Harstad (Fremstad & Elven 1997b), og trolig også Finnmark. Arten er fremdeles sjelden i innlandet i Sør-, Midt- og Nord-Norge, men den vil trolig med tiden bli vanligere også i innlandsområder, særlig dersom klimaet endres i mer humid retning og med lengre vekstsesonger. Det er rimelig å anta en viss utvidelse av utbredelsesområdet og ytterligere etableringer i regioner der arten allerede finnes.
Spredningsmåter
Arten kom til Europa i 1825 da den ble importert som prydplante. Den er funksjonelt enkjønnet og er ikke er kjent å produsere modne frø i Norge. Grunnen til dette er at det kun er funnet funksjonelle hunner i Norge (se også Tiébré et al. 2007). Arten blomstrer imidlertid seint i sesongen med kort periode til frømodning så den ville trolig ikke greid å produsere frø selv om både hanner og hunner var tilstede. Den viktigste spredningen skjer med fragmenter av jordstengler som spres med folks aktivitet og trolig med rennende vann og havstrømmer.
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial er stort med maksimum skår på median levetid og høyeste skår på ekspansjonshastighet. Det er en betydelig andel feilregistreringer av arten, men vi velger likevel å la estimatet basert på alle data stå: spredningsestimater basert på betydelig reduserte data (fjernet 50% av observasjoner tilfeldig) førte ikke til mer en 10% reduksjon i estimatet av ekspansjonshastighet (>2000 m/år) som fortsatt er langt over grensen for høyeste skår (500 m/år).
Økologisk effekt
Arten vurderes å ha en stor negativ økologisk effekt. Parkslirekne kan dukke opp på nesten all slags mark, men er vanligst på ulike typer skrotemark: vei- og jernbanekanter, industritomter, avfallsplasser o.l., men også i kanten av kratt og småskog, i ulike typer skog (blandingsløvskog, furu-bjørkeskog, gråor-heggeskog), i flommark langs bekker, elver og vatn, i gjengroende kulturmark (eng, beite, ulike former for gressmark), og ikke minst på sjøstrender, der helst like over flomålet. Parkslirekne kan etablere seg i mange naturtyper og på lokaliteter der det finnes truete og sårbare hjemlige arter. På få år kan den danne omfattende bestander som fortrenger alle hjemlige arter. Arten produserer et enormt strøfall som kveler alt annet og trenger ut undervegetasjonen som binder substratet. Den endrer struktur og næringssammensetning i jordsmonnet, og fører til at jordbunnen blir erosjonsutsatt, spesielt langs vassdrag. Arten har trolig allelopatiske effekter som påvirker andre planter negativt.
Konklusjon
Parkslirekne vurderes til svært høy økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial kombinert med stor negativ økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (58 040 km²) og om 50 år (100 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 1-10 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 2 261 lavt anslag 1 727 høyt anslag 2 882
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning. Dette tilsvarer skår 4.
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagÅpen flomfastmark ja moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Åpen flomfastmark ja moderat storskala allelopati - ikke valgt
Flomskogsmark ja moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Flomskogsmark ja moderat storskala allelopati - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen flomfastmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen flomfastmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Flomskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Flomskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:avfallsdeponi o.l. Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:blomsterbed og liknende Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:plener, parker og liknende Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:flomskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:åpen flomfastmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:eng-aktig sterkt endret fastmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagSemi-naturlig eng nei moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Semi-naturlig eng nei moderat storskala allelopati - ikke valgt
Åpen flomfastmark ja moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Åpen flomfastmark ja moderat storskala allelopati - ikke valgt
Flomskogsmark ja moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Flomskogsmark ja moderat storskala allelopati - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen flomfastmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen flomfastmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Flomskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Flomskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - ikke valgt
-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på minimum 2%. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagflomskogsmark fremtidig - erosjonsutsatthet
- artsgruppesammensetning
2-5 - ikke valgt
semi-naturlig eng fremtidig - artsgruppesammensetning
2-5 - ikke valgt
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagfastmarksskogsmark fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
åpen flomfastmark fremtidig - erosjonsutsatthet
- artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 11608 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 34828 km2 | Fremtidig (50 år): 50000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 58040 km2 | Fremtidig (50 år):100000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 92864 km2 | Fremtidig (50 år):310000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Antatt utbredelse
Finnmark.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Arten har potensielt utbredelsesområde i hele landet nord til Troms og Finnmark. Mange av observasjonene i Artsobservasjoner har tvilsom identitet (anslagsvis halvparten gjelder denne arten, den andre halvparten hybridslirekne R. x bohemica), men beregnet ekspansjonshastighet er høy selv uten disse observasjonene. Vi anslår om lag en dobling av forekomstareal de kommende 50 år, som er noe lavere enn ekspansjonshastigheten skulle tilsi, men vi forventer en metning, i og med at arten etterhvert dekker mye av landet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:avfallsdeponi o.l. | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:blomsterbed og liknende | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:plener, parker og liknende | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:eng-aktig sterkt endret fastmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:flomskogsmark | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:åpen flomfastmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med maskiner/utstyr | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med maskiner/utstyr | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:1901 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført hageplante, med sikkerhet fra andre europeiske land og ikke fra naturlig utbredelsesområde (i Øst-Asia)..
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia
- Temperert nemoral: Asia
Øst-Asia: Kina, Korea og Japan.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Asia
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 20.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Reynoutria japonica ekspansjonsdata 1877-2021.csv | Ekspansjonsdata | Last ned |
| Reynoutria japonica.csv | Reynoutria japonica forekomster | Last ned |
Referanser
- Fremstad, E. (2006). Parkslirekne Fallopia japonica. Artsdatabankens faktaark 47: 1-3.
- Fremstad, E. & Elven, R. (1997). Fremmede planter i Norge. De store Fallopia-artene. Blyttia 55: 3-14.
- Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) (2007). Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. 152. http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=172&amid=2581
- Schübeler, F.C. (1886-1889). Viridarium norvegicum: Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Culturhistorie. W.C. Fabritius & Sønner, Kristiania.
- Schübeler, F.C. (1891). Tillæg til Viridarium norvegicum. - Det Mallingske bogtrykkeri, Kristiania.
- Tiébré, M.-S., Vanderhoeven, Saad, L. & Mahy, G. (2007). Hybridization and sexual reproduction in the invasive alien Fallopia (Polygonaceae) complex in Belgium. Annals of Botany 99: 193–203, doi:10.1093/aob/mcl242.
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Planter: Vurdering av parkslirekne Reynoutria japonica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/150
Til artssiden
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9.
Forbudslista hos Lovdata.no