Vurdering av Luperomorpha xanthodera (Fairmaire, 1888)
Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Lueperomorpha xanthodera er en bladbille (jordloppe) med rødt pronotum og blåmetalliske dekkvinger (ca 4 mm). Dette er en polyfag art som kan spise på en rekke ulike planter. Opprinnelig kommer arten fra Asia og er nå på rask spredning i Europa etter å ha blitt først registrert i England tidlig på 2000-tallet (Rheinheimer og Hassler 2018).
Utbredelse i Norge
L. xanthodera er nylig introdusert til Norge. Ett individ gikk i en nettingfelle på uteområde ved planteutsalg på Skedsmo (Bruteig et al. 2017). Den kan særlig med varmere klima forventes å etablere seg på lokalklimatisk gunstige arealer i Sør-Norge, også utenfor hager, i løpet av vurderingsperioden.
Spredningsmåter
Til innendørsarealer kan arten komme med import av mange ulike arter planter.
Introduksjoner vil skje når importerte planter lagres utendørs, plantes ut eller kastes utendørs. I tillegg kan arten selv fly ut av innendørsarealer.
Etter introduksjon er trolig egenspredning den viktigste spredningsmekanismen. I tillegg kan transport av planter og planteavfall etablere arten i nye regioner. At arten er polyfag (går på mange arter) forsterker spredningsevnen.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er vurdert til moderat (med usikkerhet til stort) fordi forventet levetid er beregnet til mellom 60 og 649 år (med usikkerhet til lengre enn 650 år) og ekspansjonshastigheten er beregnet til mellom 50 og 159 m pr. år (med usikkerhet til høyere hastighet).
Økologisk effekt
Arten er et fryktet skadedyr på prydplanter, og er kjent for å gjøre skade på plantearter fra 23 slekter og 19 familier (Del Bene & Konti 2009). Siden arten er polyfag, vil den også kunne gjøre skade på hjemmehørende planter i flere naturtyper. Trolig vil den være klimatisk begrenset i Norge, men med varmere klima kan økologiske effekter bli større. Foreløpig er økologisk effekt vurdert til liten.
Konklusjon
Luperomorpha xanthodera er vurdert til lav risiko LO (med usikkerhet til høy risiko) fordi invasjonspotensialet er beregnet til å være moderat (medusikkerhet til stort) og økologisk effekt er vurdert til liten.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet opp mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 2.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 139 m/år.
Økologisk effekt
Arten har liten økologisk effekt (skår 2)
Avgjørende kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagRasmarkhei og -eng nei moderat storskala fytofagi - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng nei moderat storskala fytofagi - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg nei moderat storskala fytofagi - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Rasmarkhei og -eng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:rasmarkhei og -eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten vil trolig spre seg raskere og over et større område med varmere klima.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:12 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:3 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:6 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:44 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:rasmarkhei og -eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| tofrøbladete | nå |
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er dokumentert fra norsk natur.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Arten har trolig blitt med importplanter fra Mellom-Europa.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia
- Temperert nemoral: Asia
- Subtropisk uspesifisert: Asia
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Subtropisk uspesifisert: Asia og Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Beenen, R. & Roques, A. (2010). Leaf and Seed Beetles (Coleoptera, Chrysomelidae). Chapter 8.3. In: Roques A et al. (Eds) Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4(1): 267–292. doi: 10.3897/biorisk.4.52
- Bruteig, I.E., Endrestøl, A., Westergaard, K.B., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Dahle, S., Staverløkk, A., Stabbetorp, O. & Ødegaard, F. (2017). Fremmede arter ved planteimport – Kartlegging og overvåking 2014–2016. NINA-Rapport 1329: 221 s.
- Del Bene, G. & Conti, B. (2009). Notes on the biology and ethology of Luperomorpha xanthodera, a flea beetle recently introduced into Europe. Bulletin of Insectology 62: 61–68.
- Kozlowski, M.W. & Legutowska, H. (2014.). The invasive flea beetle Luperomorpha xanthodera (Coleoptera: Chrysomelidae: Alticinae), potensially noxious to ornamental plants – first record in Poland. JOURNAL OF PLANT PROTECTION RESEARCH 54: 106-107.
- Rheinheimer J. og Hassler M. 2018. Die Blattkäfer Baden-Württembergs. 928 pp. Karlsruhe. Kleinsteuber Books.
Sitering
Laugsand AE, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Coleoptera: Vurdering av Luperomorpha xanthodera for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1498
