Vurdering av hvithalehjort Odocoileus virginianus (Zimmermann, 1780)
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Hvithalehjorten (Odocoileus virginianus) er en nordamerikansk hjort. Hvithalehjorten ble første gang satt ut i Finland i 1938 med flere utsettinger etter dette. Siden dette har arten spredt seg gradvis i takt med økende bestandsstørrelse, og har økt sin faste utbredelse med omtrent 40 mil på rundt 80 år. I 2022 ble det beregnet en frittlevende vinterbestand på omkring 109 000 dyr i Finland (www.luke.fi). Den er en dørstokkart som er etablert i Finland og er registrert én gang i Sverige, ved den finske grensen.
Utbredelse i Norge
Hvithalehjorten er ikke påvist i Norge.
Spredningsmåter
Om hvithalehjorten skulle komme til Norge, vil det mest sannsynlig skje ved at bestanden i Finland ekspanderer til Sverige og deretter videre til Norge.
Om arten blir introdusert, kan videre spredning i norsk natur skje som egenspredning.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat. Dette skyldes lang median levetid samt moderat ekspansjonshastighet med usikkerhet mot begrensa og høy.
Hvithalehjorts utbredelse i Finland er tidligere vurdert å være begrenset til områder hvor snødybden ikke overstiger 50 cm (Ruusila & Kojola 2010). Den er bare påvist i Nord-Sverige én gang, ved grensen til Finland. Det kan være at snødybden om vinteren vil kunne være til hinder for arten innvandring eller etablering til Norge. Dersom den økende finske bestanden medfører at hvithalehjorten etablerer seg i Sverige vil det nødvendigvis øke sannsynligheten for at den kan spre seg videre til Norge.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til ingen kjent økologisk effekt, men generelt vil slike potensielle effekter blant annet avhenge av bestandstetthet. Det er ikke dokumentert negative konsekvenser for hjemmehørende planter eller dyr i Finland (Ruusila & Kojola 2010). Det var en bekymring for at hvithalehjort kunne hatt med seg hjernemarken (Parelaphostrongylus tenuis) som har hatt negativ effekt på elg (Alces alces) (Escobar et al. 2019). Det er imidlertid gjort undersøkelser som viser at denne hjernemarken ikke ser ut til å ha blitt med individene som ble introdusert i Finland (Nummi 1996).
Konklusjon
Hvithalehjort Odocoileus virginianus er vurdert til potensielt høy risiko PH, med usikkerhet mot lav risiko LO. Dette skyldes stort invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 20 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år og opp mot minimum 500 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 20 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 391 m/år.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
-
Invasjonspotensial etter C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagelg
Alces alces (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei svak storskala konkurranse om mat - ikke valgt
rådyr
Capreolus capreolus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei svak storskala konkurranse om mat - ikke valgt
Stedegen art: elg Alces alces (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: rådyr Capreolus capreolus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:5 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:20 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:80 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:50 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:200 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.
Arten har spredt seg rundt 40 mil på 80 år i Finland. Videre utbredelse lenger nord er antatt å ta lenger tid. Men dersom arten ekspanderer og etablerer seg i Sverige kan det være at denne vurderingen må revurderes. Hvor den eventuelt vil innvandre første gang til Norge er for tidlig å vurdere. Det vil avhenge om den først sprer seg sørover langs østkysten av Sverige og deretter til Norge, eller om det skjer ved en lang vandring rett vest til områder lenger nord i Norge.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Hvithalehjortene kom til Finland fra Minnesota, USA, i 1934 og 1948 (Ruusila & Kojola 2010).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 7.
Referanser
- Escobar, L.E., Moen, R., Craft, M.E. & VanderWaal, K.L. 2019. Mapping parasite transmission risk from white-tailed deer to a declining moose population. European Journal of Wildlife Research 65(4): 60 https://doi.org/10.1007/s10344-019-1297-z
- Liberg, O., R. Bergström, J. Kindberg & H. von Essen (2010). Ungulates and their management in Sweden. European ungulates and their management in the 21st century (M. Apollonio, R. Andersen & R. Putman, red.) Cambridge University Press, Cambridge: 37-70.
- Nummi, P. (1996), Wildlife introductions to mammal-deficient areas: the Nordic countries. Wildlife Biology, 2: 221-226. https://doi.org/10.2981/wlb.1996.022
- Pacifici, M., Santini, L., Di Marco, M., Baisero, D., Francucci, L., Grottolo Marasini, G., Visconti, P. & Rondinini, C. 2013. Generation length for mammals. Nature Conservation 5: 89-94. https://doi.org/10.3897/natureconservation.5.5734
- Ruusila, V. & Kojola, I. (2010.). Ungulates and their management in Finland. Ungulates and their management in Sweden European ungulates and their management in the 21st century (M. Apollonio, R. Andersen & R. Putman, red.) Cambridge University Press, Cambridge:: 86-106.
- Wilson, D. E. & R. A. Mettermeier (red.) (2011). Handbook of the mammals of the world., Vol 2. Hoofed mammals.
Sitering
Rolandsen CM, Holand Ø, van der Kooij J og Eldegard K (2023). Pattedyr: Vurdering av hvithalehjort Odocoileus virginianus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1496
