Arten er en dørstokkart som forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Børsteflathodevepsen Laelius pedatus lever innendørs hvor den jakter på klannerlarver som den legger egg i. Klannerlarvene lever av dødt organisk materiale som døde insekter og gamle matvarer etc.

Utbredelse i Norge

Laelius pedatus er kun funnet innendørs i Norge.

Arten er funnet innendørs, og er parasitoid på klannere (Coleoptera) inkludert arter som er skadedyr på matvarer og museumssamlinger.

Spredningsmåter

Laelius pedatus spres til nye innendørsarealer som blindpassasjer (voksen) og/eller som parasitterte billelarver i infiserte matvarer etc.

Arten introduseres trolig for natur hele tiden, men velger å holde seg innendørs til de artene som hører til der.

Arten har vinger og kan spre seg på egenhånd.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha begrensa invasjonspotensiale med usikkerhet fra lite til moderat. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til mellom 60 år og 650 år på forventet kolonisering med en ekspansjonshastighet på under 50 m/år innenfor en 50 års periode.

Økologisk effekt

Arten har er vurdert til å ha ingen økologisk effekt. Innendørs er den et nyttedyr, men der den finnes kan man tenke seg at det også er en relativt bra bestand av klannerbiller som f.eks ikke er ønskelig å ha ved museer og andre bygg hvor hensikten er å ta vare på gammelt organisk materiale.

Konklusjon

Børsteflathodevepsen Laelius pedatus er vurdert til Lav risiko (LO) med usikkerhet mot ingen kjent risiko (NK) basert på begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Pågående og/eller forventede klimaendringer vil trolig forsterke spredningen av arten. På et tidspunkt vil den muligens kunne spre seg utendørs dersom den finner passende vertsdyr for å gjennomføre livssyklus. Varmere temperaturer vil nok føre til at den naturlige utbredelsen vil trekke nordover.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:12 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Dersom arten lykkes i å etablere seg i løpet av de neste 50 år, er det sannsynlig at den vil spre seg til de varmeste og tørreste lokalitetene sør i landet som områdene rundt Oslofjorden. Den vil trolig følge utbredelen til billene som den parasitterer. I norsk natur har vi idag en annen Laelius-art (L. fumimarginalis) som trolig har mye av den samme biologien men som parasitterer på billearter i norsk natur.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
biller Laelius pedatus (Say, 1836)

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av mat hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av fôr eller agn hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med mennesker og deres bagasje hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av mat hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av fôr eller agn hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med mennesker og deres bagasje hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.

Arten er funnet innendørs, og er parasitoid på klannere (Coleoptera) inkludert arter som er skadedyr på matvarer og museumssamlinger.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten er kun funnet innendørs i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika

Naturlig utbredt i the Canada, USA, Mexico og Brasil (Gordh & Móczár 1990).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Gordh, G. & Moczar, L. (1990). A catalog of the world Bethylidae (Hymenoptera: Aculeata). Mem. Am. Ent. Inst. 46: 1-364.
  • Notton D.G., Popovici O.A., van Achterberg C., de Rond J. & Burn J.T. (2014). Parasitoid wasps new to Britain (Hymenoptera: Platygastridae, Eurytomidae, Braconidae & Bethylidae). European Journal of Taxonomy 99: 1–20. http://dx.doi.org/10.5852/ejt.2014.99
  • Notton, D. (2016). IPM News: The parasitic wasp Laelius pedatus, a parasitoid of museum beetles, is now established at the Natural History Museum, London. NatSCA Notes & Comments 4: 1-3. http://www.natsca.org/article/2296
  • Vikberg, V. & Koponen, M. (2005). Contribution to the taxonomy of the Palaearctic species of the genus Laelius Ashmead, mainly from Finland and Sweden (Hymenoptera: Chrysidoidea: Bethylidae). Entomol. Fennica 16: 23–50.

Sitering

Staverløkk A, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK og Åström S (2023). Hymenoptera: Vurdering av Laelius pedatus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1493. Nedlastet 06.10.2024