Vurdering av gullfisk Carassius auratus (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Gullfisk, Carassiuis auratus, er en fremmed ferskvannsfisk innen karpefamilien. Den har sin opprinnelige utbredelse fra Asia og ble innført til Norge på slutten av 1800-tallet (Huitfeldt-Kaas 1918). Gullfisk i ulike former (raser) og fargevarianter er en av de vanligste artene i norske stueakvarier. Den er også en populær prydfisk i hagedammer. Gullfisk har farger fra gul og rød til svart, men utsatt fisk får raskt tilbake sin naturlige farge. Som akvariefisk har den vært gjenstand for mye avl, og finnes i mange varianter (Anon. 2011). Klimatiske forhold med lave vintertemperaturer er en sterkt begrensende faktor for at denne akvariefisken skal etablere seg i norsk natur. Gullfisk er en nær slektning av karuss, og villformen av gullfisk (e.g. sølvkaruss) forveksles lett med denne arten (Jensen 1968a). Sølvkaruss blir derimot vurdert som en robust fisk, og har trolig god overleve i norsk natur (Jensen 1968 a).
Utbredelse i Norge
Gullfisk er flere ganger blitt innført og holdt i dammer siden siste del av 1800-tallet (Huitfeldt-Kaas 1918). På 1960-tallet var det imidlertid ingen kjente lokaliteter med gullfisk her i landet (Jensen 1968a). På 1980-tallet ble det satt ut gullfisk i Stamnestjernet i Vestby kommune, Akershus (Mo 1996). Dette var trolig akvariefisk. Denne lokaliteten hadde i en periode en relativt tett bestand av gullfisk. De siste årene er det rapportert om flere nye lokaliteter med gullfisk (Hesthagen & Sandlund 2016). Dette gjelder flere vann i Asker, Telemark, Rogaland og Agder. Mørketallene ansees som høye, spesielt finnes den trolig i mange pryd- og gårdsdammer. Introduksjonstidspunkt og status hos gullfisk i de enkelte lokalitetene er ikke kjent.
Spredningsmåter
Gullfisk blir trolig satt ut i naturen av akvarieeiere og personer som holder den som prydfisk i dammer. Noen forekomster kan ha sammenheng med at eierne ønsker å kvitte seg med fisken. Rømninger fra hage/pryd- eller gårdsdammer kan trolig forårsake spredning i forbindelse med flom. Det er ukjent om noen setter ut gullfisk for å etablere et fiske.
Arten kan spre seg videre i til nye vannforekomster i Norge gjennom videre utsetting fra mennesker, og også gjennom egenspredning der konnektivet mellom vann tillater dette.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet til gullfisk vurderes som stort. Gullfisk blir spredt ved menneskelig aktivitet. I de fleste lokaliteter er de klimatiske forholdene med lav vintertemperatur en flaskehals for overlevelsen. I mange lokaliteter hvor gullfisk blir satt ut, forsvinner den trolig ut i løpet av relativt kort tid. Men i flere lokaliteter har den altså opprettholdt bestander gjennom mange år. Utbredelsen er i hovedsak begrenset til kystnære og lavereliggende lokaliteter. Imidlertid er det altså nå påvist gullfisk i Vinje, Telemark fylke (Hesthagen & Sandlund 2016a, b). Gullfisk vil begunstiges av de pågående klimaendringene.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er trolig liten. Hos gullfisk i Stamnestjernet er det påvist en ny art bendelmark for Norge, nemlig Dilepis unilateralis (Mo 1996). Gullfisk kan krysse seg med karuss, men avkommet er trolig ikke befruktningsdyktig (Smartt 2007). Den kan også etablere relativt tette bestander (Mo 1996). Følgelig kan den sannsynligvis være en konkurrent til flere stedegen fisk om plass og næring. Dette dreier seg trolig først og fremst om enkelte karpefiskearter. Det er mulig at også andre vannnlevende organismer som frosk og salamander påvirkes negativt av gullfisk.
Konklusjon
Gullfisk i naturen skyldes mest trolig at eiere av hagedammer eller akvarier har satt den ut for å kvitte seg med fisken. Det kan også ha skjedd flytting til nye lokaliteter fra etablerte bestander i naturen. Forekomst av gullfisk i naturen er kjent fra mange lokaliteter, og mørketallene er trolig høye. De klimatiske forholdene med lave vintertemperaturer gjør at de fleste bestander dør ut i løpet av relativt kort tid (idag). Forekomsten av gullfisk er begrensa til mindre vannforekomster hvor det trolig er få andre fiskearter. Den kan danne relativt tette bestander, og være en trussel mot fisk og andre vannlevende organismer som frosk og salamander. Gullfisk kan overføre nye parasitter til en lokalitet. Den kan hybridisere med annen karpefisk som karuss, som er en nærstående art. Gullfisk er vurdert til kategorien høy risiko.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (180 km²) og om 50 år (360 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet opp mot minimum 500 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2010 Kjent forekomstareal (km2): 8 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 8År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 68 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 68Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2010 til 2021 og et mørketall på 2 er ekspansjonshastigheten estimert til 392 m/år. med usikkerhet 277 m/år (mørketall på 1) – 621 m/år (mørketall på 5).
Økologisk effekt
Arten har liten økologisk effekt (skår 2)
Avgjørende kriterier-
H. Overføring av genetisk materiale på begrenset til stedegen art (med usikkerhet ned mot ingen overføring). Dette tilsvarer skår 2.
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag karuss
Carassius carassius (Linnaeus, 1758)Livskraftig LC nei begrenset - ikke valgt
Invasjonspotensial
-
Invasjonspotensial etter C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagkaruss
Carassius carassius (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om mat - ikke valgt
karuss
Carassius carassius (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei svak begrenset predasjon - ikke valgt
Stedegen art: karuss Carassius carassius (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: karuss Carassius carassius (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det foreligger ingen informasjon om hvilke andre arter som finnes i lokaliteter med innført gullfisk i Norge. Dette kan nok variere i stor grad, og her benytter vi karuss som et eksempel.
-
I. Overføring av parasitter eller patogener på ingen overføring ELLER begrenset til art som allerede er vert for denne parasitten. Dette tilsvarer skår 1.
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag karuss
Carassius carassius (Linnaeus, 1758)Livskraftig LC nei Dilepis unilateralis ny for verten og stedegen 1 storskala - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Den begunstiges av varmere klima
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
Gullfisk er avhengig av en viss temperatur for å reprodusere, og vil derfor antas å ha invasjonspotensial som er begrenset til lavereliggende og sørlige deler av Norge.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 64 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 64 km2 | Fremtidig (50 år): 128 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 180 km2 | Fremtidig (50 år):360 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 360 km2 | Fremtidig (50 år):560 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane.
Antatt utbredelse
Buskerud, Vest-Agder.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.
Gullfisk blir først og fremst holdt som prydfisk i dammer, men tallet på slike private lokaliteter er lite kjent. Forekomsten av gullfisk i norsk natur kan skyldes utsettinger av personer med akvarier eller pryddammer som ønsker å kvitte seg med fisken. Det er ikke kjent om det blir drevet utsettinger for å etablere et fiske etter arten. I løpet av de siste åra er det rapportert om et økende antall lokaliteter med gullfisk her i landet (jf. Utbredelseshistorikk). En kan derfor forvente økt utbredelse i Sør-Norge i kommende år, både i lavereliggende strøk på Østlandet og i kystnære områder. At den er registrert helt opp til Vinje kommune i Telemark, viser at potensielt spredningsområde er relativt stort. Men klimatiske forhold med lave vintertemperaturer begrenser etableringen av gullfisk i norsk natur. Mørketallene for forekomsten av gullfisk er trolig relativt store. Det er likevel lite sannsynlig at utbredelsen av gullfisk vil øke særlig mye i løpet av de neste 50 åra, med et anslag på 10 % økning.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:101 - 1000 | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra akvakultur (inkl. fiskedammer) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til estetisk 'berikelse' | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er selvstendig reproduserende.
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Populær fisk for akvarier og hagedam.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
- Subtropisk fuktig: Asia
- Tropisk: Asia
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
- Subtropisk fuktig: Oseania, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Oseania, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 10.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Anon. (2011). Gullfisk. Wikipedia. http://no.wikipedia.org/wiki/Gullfisk (Lastet ned 8.12.2011).
- Bærum, K.M., Blumentrath, S., Hesthagen, T., Magnussen, K. & Navrud, S. (2022). Risikovurdering for spredning av fremmede ferskvannsfisk til vannregioner i Norge. Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 2066 https://hdl.handle.net/11250/2838761
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2016b). Spredning av ferskvannsfisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205. 54 s.
- Hesthagen,T. & Sandlund, O.T. (2016a). Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk - en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302. 49 s.
- Huitfeldt-Kaas, H. (1918). Ferskvannsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen . Centraltrykkeriet- Kristiania. 106 s.
- Jensen, K.W. (1968a). Gullfisk. s 564 i Jensen, K.W. (red.). 1968. Sportsfiskerens Leksikon. 1. Sportsfiskerens Leksikon. 1. Gyldendal Norsk Forlag.
- Kleiven, E. & Hesthagen, T. (2012). Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder - Historikk, status og konsekvenser. NINA Rapport nr 665.
- Mo, A (1996). Stamnestjernet- en ny lokalitet for gullfisk og bendelmarken Dilepis unilateralis. Fauna 49: 70-74.
- Pethon P. (2019). Aschehougs store fiskebok. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S, Oslo. 484 p.
- Smartt, J. (2007.). Possible genetic basis for species replacement: preliminary results of interspecific hybridisation between native crucian carp Carassius carassius (L.) and introduced goldfish Carassius auratus (L.). Aquatic Invasions 2 (1): 59-62.
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Fisker: Vurdering av gullfisk Carassius auratus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1492
