Vurdering av kjempeslirekne Reynoutria sachalinensis (F.Schmidt) Nakai
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Kjempeslirekne Reynoutria sachalinensis (tidligere Fallopia sachalinensis) er en flerårig, 3 m høy urt (staude). Den har potensielt frøformering, men det er usikkert om den formerer seg med frø i Norge. Den har særdeles effektiv klonal vekst med jordstengler. Se Fremstad & Elven (1997) for referanser til mange utenlandske undersøkelser av arten.
Utbredelse i Norge
Kontroll av foto i Artsobservasjoner ved forrige vurdering (2018) viste at om lag 40% (19 av 53) bilder angitt som kjempeslirekne, var hybridslirekne, ett av bildene var parkslirekne og to av bildene var ikke identifiserbare til art. Alle observasjoner av kjempeslirekne som ikke kan kontrolleres, ble derfor eksludert fra vurderingen.
Det første belegget av kjempeslirekne er fra 1935 i Telemark (Porsgrunn); fra de neste knappe 50 årene er det svært begrenset med funn. Etter 1980 har imidlertid etableringen skutt fart, og arten er nå registrert spredt i kyst- og lavlandsområder fra Østfold til Troms. Arten er vanligst på søndre Østlandet og i Midt-Norge, særlig rundt Trondheimsfjorden.
Spredningsmåter
Kjempeslirekne kom til landet som prydplante muligens tidlig på 1900-tallet.
Arten spres særlig ved at den vokser ut av hager eller at plantedeler kastes ut av hager. Den har også blitt fraktet med jordmasser og introdusert på helt nye steder.
Siden frøformering ikke er stadfestet i Norge, er det videre spredning med plantedeler som er mest aktuelt. Forvaltningen har et sterkt fokus på de store slirekneartene og videre spredning i naturen er trolig et mindre problem nå enn for et par tiår tilbake. Likevel står fortsatt mange populasjoner og øker i omfang uten at tiltak blir iverksatt. Det er også sannsynlig at arten enkelte steder blir spredt videre ved kantslått.
Invasjonspotensial
Arten har et stort invasjonspotensial; den har lang median levetid og høy ekspansjonshastighet. Kjempeslirekne forventes å etablere seg flere steder i fremtiden, særlig i kystnære områder. Arten er svært robust og kan på få år danne over 3 m høye, tette og omfattende bestander. Den er også svært vanskelig å bli kvitt den der den har etablert seg.
Økologisk effekt
Arten har store negative økologiske effekter. Kjempeslirekne vokser i hovedsak på sterkt kulturpåvirkete eller kulturbetingete steder: avfallshauger, næringsarealer og annen skrotemark, veikanter, ved rasteplasser, i overlatt eng og gressmark, i skråninger mellom veier og bekkefar, langs grøfter, i overgangen mellom innmark og skog osv., men inntar også kanten av skogbestander bl.a. i naturreservater med sjeldne/sårbare arter, og flommark med og uten skog. Planten er også rapportert fra tørt berg. Den vokser best på dypere, næringsrik jord, men kan stå skrint, særlig på skrotemark. Kjempeslirekne er svært ekspansiv, tar mye plass, skygger ut alle andre arter, produserer store mengder strøfall, og trenger ut all undervegetasjon som binder substratet. Den fører dermed til total endring av naturtypen der den invaderer, og dessuten til at jordbunnen blir erosjonsutsatt, spesielt langs vassdrag. Kjempeslirekne har bedre evne til å trenge inn i relativt lite påvirket vegetasjon enn sine to slektninger parkslirekne og hybridslirekne. Arten har også allelopatiske effekter på arter som vokser i nærheten (Vrchotová 2008).
Konklusjon
Kjempeslirekne vurderes til svært høy økologisk risiko, et resultat av et stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (5 720 km²) og om 50 år (10 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 1-10 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 811 lavt anslag 631 høyt anslag 998
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning. Dette tilsvarer skår 4.
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagÅpen flomfastmark ja fortrengning storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Åpen flomfastmark ja fortrengning storskala allelopati - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Flomskogsmark ja fortrengning storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Flomskogsmark ja fortrengning storskala allelopati - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen flomfastmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen flomfastmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Flomskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Flomskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på fortrengning i storskala omfang. Dette tilsvarer skår 4.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagSemi-naturlig eng nei fortrengning storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Semi-naturlig eng nei fortrengning storskala allelopati - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Åpen flomfastmark ja fortrengning storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Åpen flomfastmark ja fortrengning storskala allelopati - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Flomskogsmark ja fortrengning storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Flomskogsmark ja fortrengning storskala allelopati - kun observasjoner fra Norge
Fastmarksskogsmark nei fortrengning storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Fastmarksskogsmark nei fortrengning storskala allelopati - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen flomfastmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen flomfastmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Flomskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Flomskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:åpen flomfastmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:flomskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:blomsterbed og liknende Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:plener, parker og liknende Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:erosjonspreget flomskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på over 0%. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagsemi-naturlig eng fremtidig - artsgruppesammensetning
- annen tilstandsendring
0–2 - ikke valgt
flomskogsmark fremtidig - erosjonsutsatthet
- artsgruppesammensetning
- annen tilstandsendring
0–2 - ikke valgt
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagfastmarksskogsmark fremtidig - artsgruppesammensetning
- annen tilstandsendring
0–2 - ikke valgt
fastmarksskogsmark fremtidig - artsgruppesammensetning
- annen tilstandsendring
2-5 - ikke valgt
åpen flomfastmark fremtidig - erosjonsutsatthet
- artsgruppesammensetning
- annen tilstandsendring
0–2 - ikke valgt
sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng nå - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- annen tilstandsendring
0–2 - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 1144 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 3432 km2 | Fremtidig (50 år): 5000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 5720 km2 | Fremtidig (50 år):10000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 9152 km2 | Fremtidig (50 år):20000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Arten er knyttet til nokså kystnære strøk, så vi antar den ikke vil etablere seg i Hedmark og Oppland, og heller ikke i Finnmark på grunn av for kort vekstsesong. Vi anslår omtrent en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:blomsterbed og liknende | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:plener, parker og liknende | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:erosjonspreget flomskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:åpen flomfastmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:flomskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med maskiner/utstyr | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med maskiner/utstyr | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:1935 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført hageplante, uvisst hvorfra (men neppe direkte fra Øst-Asia).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia
- Temperert nemoral: Asia
Øst-Asia: Nord-Japan og Sakhalin.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 20.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Reynoutria sachalinensis.csv | Reynoutria sachalinensis forekomster | Last ned |
| Reynoutria sachalinensis ekspansjonsdata 1948-2021.csv | Ekspansjonsdata | Last ned |
Referanser
- Fremstad, E. & Elven, R. (1997). Fremmede planter i Norge. De store Fallopia-artene. Blyttia 55: 3-14.
- Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) (2007). Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. 152. http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=172&amid=2581
- Murrell, C., Gerber, E., Krebs, C., Parepa, M., Schaffner, U. & Bossdorf, O. (2011). Invasive knotweed affects native plants through allelopathy. AmericanJournal of Botany 98: 38–43.
- Plants of the World Online. https://powo.science.kew.org/
- Schübeler, F.C. (1886-1889). Viridarium norvegicum: Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Culturhistorie. W.C. Fabritius & Sønner, Kristiania.
- Schübeler, F.C. (1891). Tillæg til Viridarium norvegicum. - Det Mallingske bogtrykkeri, Kristiania.
- Vrchotová, N. & Šerá, B. (2008). Allelopathic properties of knotweed rhizome extracts. Plant, Soil and Environment 7: 301–303.
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Planter: Vurdering av kjempeslirekne Reynoutria sachalinensis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/149
Til artssiden
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9.
Forbudslista hos Lovdata.no