1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Corynophlaea verruculiformis

Vurdering av Corynophlaea verruculiformis (Y.-P.Lee & I.K.Lee) Y.-P.Lee

Brunalger

Utført av ekspertkomité for Alger
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Corynophlaea verruculiformis er ein svært liten brunalge med opptil ei høgde på 0,2 mm og 1 mm i tverrsnitt (Stegenga 2000). På grunn av sin storleik er arten truleg ofte oversett eller vanskeleg å oppdage. Arten veks som epifytt på andre artar, mellom anna japansk drivtang. Det finnast generelt lite informasjon levesett, temperatur og toleransegrenser for arten.

Utbredelse i Norge

Corynophlaea verruculiformis er ikkje kjend frå Norge, men kan mogleg få ei utbreiing langs kysten av Sør-Norge dersom den klarar å etablere seg her.

Spredningsmåter

Corynophlaea verruculiformis er i følgje Gittenberger mfl. 2017 antatt introdusert til Nederland via menneskeskapt drivgods (floating debris). Då arten vart funne epifyttisk på japansk drivtang kan den truleg spreiast med japansk drivtang som løsnar om hausten og flyt avgarde. Det er ellers lite informasjon om spreingsmåtar, men truleg vil påvekst på fartøy og fiskeutstyr vere aktuelle vektorar. Arten er etablert i Nederland og ein kan ikkje utelukke at den kan ha eigenspreiing.

Corynophlaea verruculiformis kan ha vidare spreiing på menneskeskapt drivgods eller algar, potensielt òg som påvekst på fartøy eller fiskeutstyr. Arten kan truleg ha eigenspreiing, då den har naturleg utbreiing i nordleg del av Stillehavet med liknande temperaturforhold som i Sør-Norge.

Invasjonspotensial

Corynophlaea verruculiformis er vurdert til å ha eit begrensa invasjonspotensial, med usikkerheit mot lite og moderat invasjonspotensial. Dette skuldast moderat median levetid med usikkerheit mot begrensa levetid, og låg ekspansjonshastigheit med usikkerhet mot begrensa ekspansjonshastigheit. Det finnast lite informasjon om levesett, temperatur og toleransegrenser for arten og det er difor vanskeleg å angje korleis arten vil spreie seg dersom den etablerer seg i Norge. Få funn (6 registreringar) i Europa etter at den blei observert første gong i 1994 tyder på lågt potensiale.

Økologisk effekt

Det er ingen kjende økologiske effektar av arten. På bakgrunn av artens storleik og låg spreiingshastighet i Europa er dette truleg ein art som kjem til å ha låg påverknad dersom den etablerer seg i Norge.

Konklusjon

Corynophlaea verruculiformis er vurdert til låg risiko LO, med usikkerheit mot ingen kjent risiko NK. Invasjonspotensialet er vurdert til begrensa, med usikkerheit mot lite og moderat invasjonspotensial. Det er ingen kjende økologiske effektar.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Endrede avgrensninger eller retningslinjer

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Corynophlaea verruculiformis har naturleg utbreiing i Korea og basert på temperaturforhold i opprinnelsesområdet vil den mest truleg kunne etablere seg i Sør Norge. Det også med bakgrunn i at arten er etablert i Nederland og funne i Sør-England. Det finnast lite informasjon om temperatur og salinitetstoleranse for arten.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Corynophlaea verruculiformis er ikkje registert i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Corynophlaea verruculiformis (tidlegare namn Leathesia verruculiformis) er først skildra frå Korea og har naturleg utbreiing i nordleg del av Stillehavet (Lee 2008, Lee & Kang 2001). Informasjon om denne arten i Algaebase er ikkje oppdatert sidan 2008 (Guiry & Guiry 2022).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet nordlig

Corynophlaea verruculiformis har blitt introdusert til Nederland, der første funn av arten vart gjort i Grevelingen i 1994 (Stegenga mfl. 1997, Gittenberger mfl. 2017), epifyttisk på japansk drivtang (Sargassum muticum). Det er også gjort ett funn i Sør- England nær Portsmouth (http://www.feps-algae.org/invasives-species-map). Det er generelt lite kunnskap om C. verruculiformis som introdusert art i Europa. Det er ingen registeringer i GBIF, men det vert referert til registreringar av arten i fleire sjekklister av introduserte artar i Europa. 6 kartfesta registreringar frå Europa er funne i FEPS (Federation of Europeans Phycological Societies, der ei registrering er frå England og resterande frå Nederland. Desse 6 registreringane av arten vert også bekrefta i Mineur mfl. 2010.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • EASIN (2017). European Alien species Information Network, species mapper DATABASE.
  • Gittenberger, A., M. Rensing and K.H. Wesdorp 2017 Non-indigenous marine species in the Netherlands. GiMaRIS report, 39p.
  • Lee, Y. & Kang, S. (2001). A catalogue of the seaweeds in Korea. pp. [8], 1-662. Jeju: Cheju National University Press. [in In Korean]
  • Lee, Y.P. (2008). Marine algae of Jeju. pp. [i]-xvi, 1-477 [2], map. Seoul: Academy Publication. [in Korean]
  • M.D. Guiry in Guiry, M.D. & Guiry, G.M. 04 October 2008. AlgaeBase. World-wide electronic publication, National University of Ireland, Galway. https://www.algaebase.org; searched on 19 September 2022
  • Mineur F, Davies AJ, Maggs CA, Verlaque M, Johnson MP. Fronts, jumps and secondary introductions suggested as different invasion patterns in marine species, with an increase in spread rates over time. Proc Biol Sci. 2010 Sep 7;277(1694):2693-701. doi: 10.1098/rspb.2010.0494. Epub 2010 Apr 21. PMID: 20410039; PMCID: PMC2982048.
  • Stegenga Herre (2000). Nieuwe algen in Zuidwest-Nederlandse stagnante zoute en brakke wateren. Gorteria 26: 1-7.
  • Stegenga, H., Mol, I., Prud'homme van Reine, W.F. & Lokhorst, G.M. (1997). Checklist of the marine algae of the Netherlands. Gorteria Supplement 4: 3-57.
  • Stegenga, H.; Prud'homme van Reine, W.F. (1998). Changes in the seaweed flora of the Netherlands. in: Scott, G.W. et al. (Ed.) (1998). Changes in the marine flora of the North Sea. pp. 77-87.
  • Streftaris, N.; Zenetos, A.; Papathanassiou, E. (2005). Globalisation in marine ecosystems: the story of non-indigenous marine species across European seas. Oceanogry and Marine Biology: an Annual Review. 43: 419-453.

Sitering

Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Phaeophyceae: Vurdering av Corynophlaea verruculiformis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1482. Nedlastet 27.09.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: NK Ingen kjent risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning