Vurdering av moskusfe Ovibos moschatus (Zimmermann, 1780)
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Moskus (Ovibos moschatus) hører naturlig hjemme i høyarktiske deler av Canada og Grønland. Arten fantes i Norge for 30 000 til 100 000 år siden, og dagens bestand stammer fra dyr innført fra Grønland i årene 1947-1953 (Wildhagen 1949). Dersom moskus fikk anledning til å spre seg fritt, ville det potensielt kunne finne mange egnede leveområder i den norske fjellheimen (Asbjørnsen mfl. 2005). Arten ville imidlertid sannsynligvis bli begrenset av snømengden om vinteren (vinterbeiter på vindeksponerte fjellrabber). Selv om dette er en fremmed, innført art, som ikke har vært naturlig utbredt i landet på flere tusen år, er det uttalt politikk at den etablerte bestanden på Dovrefjell (etablert 1947-1953) skal forvaltes innen et definert kjerneområde på omkring 340 km2.
Utbredelse i Norge
Det ble registrert 214 dyr under moskustellingen på Dovre i 2022. Det er også en liten stamme på omkring 10 moskus i Sverige, på grensen til Femundsmarka i Norge (https://artfakta.se/artbestamning/taxon/ovibos-moschatus-206042). Det kan tenkes at streifdyr herfra kan komme over til norsk side av grensen.
Spredningsmåter
Dagens stamme er etterkommere av dyr som ble innført fra Grønland i perioden 1947 – 1953.
Spredning foregår gjennom egenspredning fra bestanden på Dovrefjell, eventuelt også fra en liten svensk bestand som grenser til Femundsmarka på norsk side av grensen.
Invasjonspotensial
Moskus er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale. Dette skyldes lang median levetid og stor ekspansjonshastighet.I henhold til retningslinjene er vurderingen gjort med bakgrunn i premisset om at det ikke skal tas hensyn til forvaltningstiltak, det vil si hvordan bestanden kunne ha utviklet seg i fravær av jakt, felling og andre kontrolltiltak. Det er svært usikkert både hva bestandens vekstrate, ekspansjonshastighet og bæreevne ville blitt i fravær av forvaltningstiltak i et perspektiv på 50 år. Moskus blir imidlertid aktivt forvaltet gjennom en vedtatt forvaltnigsplan, og forvaltningspraksisen innebærer lav terskel for å felle dyr som beveger seg ut av kjerneområdet. I dag er det derfor ikke sannsynlig at arten etablerer seg utenfor forvaltningsområdet.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til ingen kjent økologisk effekt, men generelt vil slike potensielle effekter blant annet avhenge av bestandstetthet. På Dovrefjell synes arten å ha begrenset effekt på stedegen flora og fauna (Bevanger 2005, Bevanger & Ree 1994).
Konklusjon
Moskus Ovibos moschatus er vurdert til potensielt høy risko PH. Dette skyldes stort invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: numerisk estimering
Artens demografiske nøkkeltall. Tabellen viser artens demografiske nøkkeltall brukt for å estimere den fremmede artens levetid i Norge. Les mer om parameterne i retningslinjene. Parameter Verdi Nåværende populasjonsstørrelse (N, i antall individer) 220 Vekstrate (λ) 1 Miljøvarians (σe2) 0 Demografisk varians (σd2) 0 Bæreevne (K, i antall individer) 30 000 Terskel for kvasiutdøing (C, i antall individer) 10 Basert på de demografiske nøkkeltallene er det beste anslaget for artens mediane levetid i Norge estimert til 1 000 000 år.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (1 500 km2) og om 50 år (5 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 360 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fjellhei, leside og tundra tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:snøleie tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:rabbe tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:fjellgrashei og grastundra tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Endret tolkning av retningslinjer
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 1488 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 1200 km2 | Fremtidig (50 år): 4000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 1500 km2 | Fremtidig (50 år):5000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 1800 km2 | Fremtidig (50 år):6000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Antagelsene bak regionvis utbredelse og forekomstareal om 50 år er med bakgrunn i premisset om totalt fravær forvaltningstiltak. Anslagene er svært usikre, og det er dessuten ikke realistisk at det blir fravær forvaltningstiltak. Med en vekstrate på 1,15 og en skjønnsmessig satt bæreevne på 30 000, vil bestanden nærme seg denne størreslen på 50 år (logistisk vekst). Hvordan disse 25 000 - 30 000 moskusene i så fall ville fordelt i landskapet (f.eks. på 2*2 km ruter) er umullig å svare på, men antatt forekomstareal om 50 år ble satt til 5000 kvadratkilometer.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fjellhei, leside og tundra | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:snøleie | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:rabbe | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:fjellgrashei og grastundra | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Alpine soner: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:11 - 100 | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:2 - 10 | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Polart: Nord- og Mellom-Amerika
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Polart: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 6.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Asbjørnsen, E.J., Sæther, B.-E., Linnell, J.D.C., Engen, S., Andersen, R. & Bretten, T. (2005). Predicting the growth of a small introduced muskox population using population prediction intervals. Journal of Animal Ecology 74 (4): 612-618.
- Bevanger, K. (2005). Interaksjoner mellom moskus og villrein. En kunnskapsoversikt. NINA Rapport 7 23.
- Bevanger, K. & Ree, V. (1994). Fugler og pattedyr. S. 74-120 i: Tømmerås, B. Å. (red.). Introduksjoner av fremmede organismer til Norge NINA Utredning 62
- Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (2006). Forvaltningsplan for moskusstammen på Dovrefjell. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljøvernavdelingen Rapport 1 - 2006: 33.
- Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (2017). Ny forvaltningsplan for moskusbestanden på Dovrefjell. 38 s.
- Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) (2012). Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
- Wildhagen, Aa. (1949). Om forsøk på innplanting av fremmede pattedyrarter i Norge. Fauna 2 (1): 11-17.
Sitering
Rolandsen CM, Holand Ø, van der Kooij J og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av moskusfe Ovibos moschatus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1478. Nedlastet 17.11.2024
