1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Eriocheir sinensis

Vurdering av kinaullhåndskrabbe Eriocheir sinensis H. Milne Edwards, 1853

Storkrepser

Utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og marint

Kinaullhåndskrabben Eriocheir sinensis tilhører tifotkreps, som er en gruppe av store krepsdyr. Arten er omtrent på størrelse med strandkrabbe, som er vanlig forekommende i norsk kystvann. Til forskjell fra strandkrabber har kjønnsmodne kinaullhåndskrabber pels på klosakserne, og med et nærmest sirkelrundt ryggskjoldet med en diameter på opptil 8 cm. Den er brunfarget, mens klosaksene er hvite ytterst. Den har fire tagger mellom øynene og fire tagger på hver side. Ryggskjoldet har dessuten fire svake forhøyninger bak øynene. I likhet med andre krabber er det forskjeller i utseendet mellom hanner og hunner. Bakkroppen, som er brettet inn på undersiden, er vesentlig bredere hos hunnene enn hos hannene. Hunnene har vanligvis også mindre behåring på klosaksene. De voksne individene lever i elver og vandrer mot elvemunningen med saltere vann for å gyte. Eggene er planktoniske og larvene bunnfaller etter noen uker. Unge krabber lever i estuarier i omtrent ett år før de vandrer oppover elven. Arten er på IUCN sin liste over de 100 værste introduserte artene.

Utbredelse i Norge

Det er gjort sporadiske funn (totalt 9 individer over en periode på 46 år) av arten i Norge. Det er usikkert om arten har reprodusert i norske farvann. Funn av en hunn med rogn i Iddefjorden behøver ikke å bety at den har reprodusert her, men det er sannsynlig at arten vil finne vann med egnet saltholdighet i Østfold. Det er også sannynlig at de individene som er funnet i Glommaestuaret og i ytre del av Drammensfjorden er vokst opp i hhv i Glomma og i Drammenselva/Lierelva. Systematisk leting etter arten i Knivsvikbekken (Hurumlandet, Drammensfjorden) gav imidlertid ingen nye funn (Lindholm 2011). Krabben ble fanget ved Brattøya i Halden (april 2004), men relativt hyppig fiske med garn i det samme området ga ikke nye funn (Wergeland Krog m.fl. 2009). To individer av arten ble sist funnet av dykkere i Vellebubukta ved Vauerkilen på Hvaler April 2022 (https://dykking.no/nyheter/79-nyheter/3998-fant-kinesisk-ullhandskrabbe).

Spredningsmåter

Spredning foregår ved at larver tas av havstrømmene. Arten kan være en del av påvekstsamfunn på båt, og dermed spres som blindpassasjer.

Arten spres videre ved aktiv egenspredning av unge og voksne individer i brakkvanssområder og i elver.

Invasjonspotensial

E. sinensi er vurdert til å ha stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat. Erfaringer fra andre land i Europa, samt hastigheten av kyststrømmen i norsk sone av Skagerrak, viser at arten har svært høyt spredningspotensial. Funn av kinaullhåndskrabbe i Norge er sannsynligvis et resultat av gjentatte introduksjoner (sekundær spredning fra naboland) og det er usikkert om arten har etablert seg med egenproduserende bestander i Norge. Når arten ikke har fått noe godt fotfeste i Norge tyder det likevel på at miljøforholdene ikke har vært gunstige i Norge frem til nå. Dersom det er vanntemperaturene som er begrensende faktor så vil klimaendringer sannsynligvis kunne bidra til økt spredning og populasjonsvekst i norske farvann. Det antas at kun de sørlige brakkvannsområdene langs norskekysten og sørlige, sakteflytende elver vil kunne koloniseres av arten.

Økologisk effekt

E. sinensi er vurdert til stor økologisk effekt. Arten er alteter og livnærer seg på planter, dyr og kadavre. Den kan opptre i høy tetthet. Da kan den endre det fysiske habitatet ved å grave og underminere elvebanken, samt å spise store deler av bunnfaunaen og egg fra denne. I Sverige er arten etablert både langs kysten og i de store innsjøene Mälaren og Vänern. Der har bestandene hatt lokale økologiske effekter. Både negative effekter på andre arter, spesielt konkurranse og predasjon på andre evertebrater, og endringer i naturmiljøet (utgliding av elvebredder) er observert fra andre land (Gollasch 2011, Normant m.fl. 2002).

Konklusjon

E. sinensi er vurdert til Svært høy risiko SE på bakgrunn av stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år og opp mot minimum 500 m/år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 309 m/år.

Økologisk effekt

Arten har stor økologisk effekt (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning. Dette tilsvarer skår 4.
    Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021    		 Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    edelkreps
    Astacus astacus (Linnaeus, 1758)    		 EN - Sterkt truet ja moderat storskala konkurranse om plass
    • annet
    Stedegen art: edelkreps Astacus astacus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 EN - Sterkt truet
    Nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:elvesedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:littoralbasseng-bunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    elvesedimentbunn fremtidig
    • erosjonsutsatthet
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    littoralbasseng-bunn fremtidig
    • erosjonsutsatthet
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium E, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Dersom det er vanntemperaturene som er begrensende faktor for artens utbredelse, så vil klimaendringer sannsynligvis kunne bidra til økt spredning og bestandsvekst i norske farvann. Økt tetthet av arten som følge av klimaendringer kan føre til større økologisk effekt.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:56 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:40 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:1032 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er observert i Norge, og ble sist funne April 2022. Den vurderes som dørstokkart, og derfor er det lite relevant å operere med bestandsstørrelser. Potensiell utbredelse om 50 år svært usikker.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:elvesedimentbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • erosjonsutsatthet
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:littoralbasseng-bunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • erosjonsutsatthet
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
individ i norsk natur Årstall for første observasjon:1976 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Det er gjort sporadiske funn (totalt 7 individer over en periode på 34 år) av arten i Norge. Det er usikkert om arten har reprodusert i norske farvann. Det er også ukjent hvor de registrerte individene i Norge kommer fra, men mest sannsynlig spredd via kystvann (pelagiske larver) fra Østersjøen (sekundær spredning).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia
  • Temperert nemoral: Asia
  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk uspesifisert: Asia
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia

Kinaullhåndskrabbes forekommer naturlig langs den kinesiske Stillehavskysten, fra Vladivostok i nord sørover til Honkong (24-42 gr nordlig bredde), med Gulehavet som kjerneområdet.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia og Europa
  • Subtropisk uspesifisert: Asia og Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa

I tillegg til sin opprinnelige utbredelse finnes nå kinaullhåndskrabben i Europa og i sentrale deler av Nord-Amerika (Gollasch m.fl. 1999, Gollasch 2011).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 5.

Referanser

  • Anger, K. (1991). Effects of temperature and salinity on larval development of the Chinese mitten crab eriocheir sinensis (Decapoda: Grapsidae). Mar. Ecol. Prog. Ser. 72: 103-110.
  • Gilbey, V., Attrill, M.J. & Coleman, R.A. (2008). Juvenile Chinese mitten crabs (Eriocheir sinensis) in the Thames estuary: distribution, movement and possible interactions with the native crab Carcinus moenas. Biol. Invasions 10: 67-77.
  • Gollasch, S. (2011). NOBANIS – Invasive Alien Species Fact Sheet – Eriocheir sinensis. Online Database of the European Network on Invasive Alien Species – NOBANIS www.nobanis.org, Date of access x/x/201x.
  • Hanson, E. & Sytsma, M. (2008). The potential for mitten crab Eriocheir sinensis H. milne Edwards, 1853 (Crustacea: Brachyura) invasion of Pacific Northwest and Alaskan Estuaries. Biol Invasions 10: 603-614.
  • Herborg, L.M., Rushton, S.P., Clare, A.S. & Bentley, M.G. (2005). The invasion of the Chinese mitten crab (Eriocheir sinensis) in the United Kingdom and its comparison to continental Europe. Biological Invasions 7: 959-968.
  • Lindholm, M. (2011). Kinesisk ullhåndskrabbe (Eriocheir sinensis) - biologi og invasjonspotensial. VANN 02: 167-175.
  • Normant, M., Wiszniewska, A. & Szaniawska, A. 2000. The Chinese mitten crab Eriocheir sinensis (Decapoda: Grapsidae) from Polish waters. Oceanologia 42(3): 375-383.
  • Ojaveer, H, Gollasch, S., Jaanus, A., Kotta, J., Laine, A.O., Minde, A., Normant, M. & Panov, V. (2006). Chinese mitten crab Eriocheir sinensis in the Baltic Sea - a supply-side invader?. Biol. Invasions 9: 409-418.
  • Schartau AK, Lindholm M. (2012). Kinaullhåndskrabbe Eriocheir sinensis. Artsdatabankens Faktaark 222: 1-3.
  • Veldhuizen, T.C. og Stanish, S. (1999). Overview of the life history, distribution, abundance, and impacts of the Chinese mitten crab, Eriocheir sinensis. California Department of Water Resources, Environmental Services Office 1-26.
  • Wergeland Krog, O.M., Olsen, J.B. & Gollasch, S. (2009). Ullhåndskrabbe Eriocheir sinensis (H.Milne Edwards, 1853) påvist i Iddefjorden - status for arten i Norge. Fauna 61/1-2: 27-33.

Sitering

Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Storkrepser: Vurdering av kinaullhåndskrabbe Eriocheir sinensis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1468

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: SE Svært høy risiko

Videre lesning