Vurdering av Edwardsiella lineata (Verrill in Baird, 1873)
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Edwardsiella lineata er en sjøanemone som veksler mellom et parasitterende larvestadium, og et fastsittende anemone-stadium på hardbunn. Larvestadidet lever som parasitt på ribbemaneten Mnemiopsis leidyi. Ved den amerikanske vestkyst, der Mnemiopsis leidyi har sin naturlige utbredelse, er over 50% av individene parasittert av E. lineata (Woods Hole, MA; Reitzel mfl. 2007). Det er usikkert om parasitten har evne til å infisere andre, stedegne ribbemanet-arter. Parasitten fører til redusert vekst og reproduksjonsevne hos sin vert og er en av de faktorene som kontrollerer M. leidyi i sitt naturlige område.
Utbredelse i Norge
Edwardsiella lineata er en dørstokkart for Norge. Etter at Mnemiopsis leidyi ble introdusert til Nordsjøen og Skagerrak, ble det gjort flere funn av en parasittisk sjøanemone i Mnemiopsis leidyi ved svenske vestkysten (Selander m.fl. 2010) og i norske kystområder (Hosia& Falkenhaug 2015). Man antok at dette var den fremmede arten Edwardsiella lineata. I senere tid har imidlertid genetiske analyser påvist at Edwardsiella sp, hos Mnemiopsis leidyi ved svenske vestkysten, tilhører arten Edwardsiella carnea (Dnyansagar m.fl. 2018; Östman mfl. 2021). E. carnea er en stedegen sjøanemone, der et parasittisk larvestadie har vært ukjent til nå. Det er ikke utført genetiske analyser på individer av Edwardsiella sp. fra norske havområder. Basert på resultatene til Dnyansagar m.fl. (2018), er det grunn til å anta at det dreier seg om E. carnea, også i norske havområder.
Det foreligger altså foreløpig ingen dokumentasjon på at E. lineata forekommer i Norge eller i Europa for øvrig. Det er ikke mulig å skille E. carnea og E. lineata kun ved morfologi på det parasittiske larvestadiet (kryptiske arter). Det er derfor behov for genetiske analyser for å påvise eventuelt tilstedeværelse av E. lineata i norske områder.
Spredningsmåter
E. lineata kan transporteres til nye områder sammen med infiserte individer av den fremmede arten Mnemiopsis leidyi.
Videre spredning skjer på larvestadiet, sammen med sin vert, M. leidyi. Spredning mellom norske havner kan også skje med ballastvann. Arten vil ventelig profitere på økte sommer-, og i vintertemperaturer.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial, med usikkerhet mot begrensa. Invasjonspotensialet er nært knyttet til introduksjon og spredning av Mnemiopsis leidyi.
Økologisk effekt
Det er ingen kjente negative økologiske effekter av arten dersom den etablerer seg. E. lineata vil sannsynligvis ha negativ innvirkning på den introduserte verten Mnemiopsis leidyi, og dermed positiv effekt på økossytemet. Arten er ikke beskrevet å ha negativ innvirkning på stedegne arter (Bumann and Puls,1996; Selander et al, 2010). Det er ikke kjent om parasitten kan infisere den nært beslektede Bolinopsis infundibulum. Arten er imidlertid funnet i Beroe-arter som følge av at Beroe predaterer på Mnemiopsis (Reitzel m.fl 2007, Selander et al. 2012). Vekst og overlevelse av E. lineata i Beroe spp. ser imidlertid ut til å være betydelig dårligere enn i M. leidyi.
Det er ikke kjent hva slags effekt voksne individer (sjøanemone-stadiet) har på stedegen flora eller fauna. Det er ikke funnet arbeider som har undersøkt dette.
Arten kan gi irriterende hudutslett hos badende som kommer i kontakt med infiserte M. leidyi. (Freudenthal and Joseph, 1993).Konklusjon
Edwardsiella lineata er vurdert til kategorien lav risiko, LO. Invasjonspotensialet er vurdert til moderat, og det er ingen kjente økologiske effekter av arten. Vurderingen er beheftet med stor usikkerhet på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag både når det gjelder spredning og effekt på stedegne arter.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på mellom 60 og 649 år (med usikkerhet ned mot mellom 10 og 59 år og opp mot minimum 650 år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet ned mot mindre enn 50 m/år). Dette tilsvarer skår 2.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:fjord Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:epipelagiale kystvannmasser Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:epipelagiale havvannmasser Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet opp mot moderat styrke og storskala omfang). Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlaglobekammanet
Bolinopsis infundibulum (O.F. Müller, 1776)NE - Ikke vurdert nei svak storskala parasittering - annet
Stedegen art: lobekammanet Bolinopsis infundibulum (O.F. Müller, 1776) Kategori
Rødlista 2021NE - Ikke vurdert Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - annet
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagepipelagiale havvannmasser nei svak storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
epipelagiale kystvannmasser nei svak storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
fjord nei svak storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak storskala predasjon - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): epipelagiale havvannmasser påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): epipelagiale kystvannmasser påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): fjord påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast saltvannsbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast saltvannsbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Larvestadidet lever som parasitt på ribbemaneten Mnemiopsis leidyi. Ved den amerikanske vestkyst, der Mnemiopsis leidyi har sin naturlige utbredelse, er over 50% av individene parasittert av E. lineata (Woods Hole, MA, Reitzel mfl. 2007). Parasitten fører til redusert vekst og reproduksjonsevne hos sin vert og er en av de faktorene som kontrollerer M. leidyi i sitt naturlige område.
-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på 0%. Dette tilsvarer skår 1.
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjent effekt
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagfjord fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - ikke valgt
epipelagiale kystvannmasser fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjent effekt
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Dersom arten blir introdusert, vil den sannsynligvis følge utbredelsen av sin vert: Mnemiopsis leidyi. Denne forventes å øke sin utbredelse nordover som følge av temperaturøkning på 2-3 grader. Potensiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer en 2-3 graders økning i overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept).
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:12 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Nordsjøen og Skagerrak.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Ved den amerikanske vestkyst, der Mnemiopsis leidyi har sin naturlige utbredelse, er over 50% av individene parasittert av Edwardsiella lineata (Woods Hole, MA, Reitzel mfl. 2007). Det forventes at arten følger utbredelsen av sin vert, og kan bli introdusert til Nordsjøen via infiserte individer av Mnemiopsis leidyi. Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer en 2-3 graders økning i overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fjord | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:epipelagiale kystvannmasser | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:epipelagiale havvannmasser | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: ukjent
Arten er ikke påvist i norske havområder
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet sørlig
Arten har sannsynligvis samme opprinnelsesområde som M. leidyi (amerikansk østkyst).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet sørlig
Arten er ikke registrert i norske områder. Det foreligger heller ikke observasjoner fra Svartehavet eller andre områder hvor M. leidyi er introdusert.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Bumann, D. and Puls, G. (1966). Infestation with larvae of the sea anemone Edwardsiella lineata affects nutrition and growth of the ctenophore Mnemiopsis leidyi. Parasitology 113: 123-128.
- Dnyansagar R, Zimmermann B, Moran Y, Praher D, Sundberg P, Friis Møller L, Technau U. (2018). Dispersal and speciation: The cross Atlantic relationship of two parasitic cnidarians. Mol Phylogenet Evol. 126: 346-355.
- European Register of Marine Species (Costello, M.J.; Bouchet, P.; Boxshall, G.; Arvantidis, C.; Appeltans, W.) http://www.vliz.be/vmdcdata/narms/narms.php?p=taxdetails&id=283549
- Freudenthal AR, Joseph PR (1993). Seabather's eruption. N. Engl. J. Med. Aug. 19, 329(8): 542-544.
- Hosia, A., Falkenhaug, T. (2014). Invasive ctenophore Mnemiopsis leidyi in Norway. Marine Biodiversity Records 8: 1-9.
- Reitzel AM, Sullivan JC, Brown BK, Chin DW, Cira EK, Edquist SK, Genco BM, Joseph OC, Kaufman CA, Kovitvongsa K, Mun˜oz MM, Negri TL, Taffel JR, Zuehlke RT, Finnerty JR (2007). Ecological and developmental dynamics of a host-parasite system involving a sea anemone and two ctenophores. J Parasitol 93(6): 1392– 1402.
- Selander, E., Friis Møller, L., Sundberg, P. and Tiselius, P. (2010). Parasitic anemone infects the invasive ctenophore Mnemiopsis leidyi in the North East Atlantic. Biol. Invasions 12: 1003-1009.
- Östman, S., Møller L.F. (2021). Gross morphology and cnidae of edwardsiella anemones and larvae (Anthozoa, Edwardsiidae) from the Swedish West Coast. Acta Zoologica 102: 467-482. https://doi.org/10.1111/azo.12376
Sitering
Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Nesledyr: Vurdering av Edwardsiella lineata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1465
