Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Edwardsiella lineata er en sjøanemone som veksler mellom et parasitterende larvestadium, og et fastsittende anemone-stadium på hardbunn. Larvestadidet lever som parasitt på ribbemaneten Mnemiopsis leidyi. Ved den amerikanske vestkyst, der Mnemiopsis leidyi har sin naturlige utbredelse, er over 50% av individene parasittert av E. lineata (Woods Hole, MA; Reitzel mfl. 2007). Det er usikkert om parasitten har evne til å infisere andre, stedegne ribbemanet-arter. Parasitten fører til redusert vekst og reproduksjonsevne hos sin vert og er en av de faktorene som kontrollerer M. leidyi i sitt naturlige område.

Utbredelse i Norge

Edwardsiella lineata er en dørstokkart for Norge. Etter at Mnemiopsis leidyi ble introdusert til Nordsjøen og Skagerrak, ble det gjort flere funn av en parasittisk sjøanemone i Mnemiopsis leidyi ved svenske vestkysten (Selander m.fl. 2010) og i norske kystområder (Hosia& Falkenhaug 2015). Man antok at dette var den fremmede arten Edwardsiella lineata. I senere tid har imidlertid genetiske analyser påvist at Edwardsiella sp, hos Mnemiopsis leidyi ved svenske vestkysten, tilhører arten Edwardsiella carnea (Dnyansagar m.fl. 2018; Östman mfl. 2021). E. carnea er en stedegen sjøanemone, der et parasittisk larvestadie har vært ukjent til nå. Det er ikke utført genetiske analyser på individer av Edwardsiella sp. fra norske havområder. Basert på resultatene til Dnyansagar m.fl. (2018), er det grunn til å anta at det dreier seg om E. carnea, også i norske havområder.

Det foreligger altså foreløpig ingen dokumentasjon på at E. lineata forekommer i Norge eller i Europa for øvrig. Det er ikke mulig å skille E. carnea og E. lineata kun ved morfologi på det parasittiske larvestadiet (kryptiske arter). Det er derfor behov for genetiske analyser for å påvise eventuelt tilstedeværelse av E. lineata i norske områder.

Spredningsmåter

E. lineata kan transporteres til nye områder sammen med infiserte individer av den fremmede arten Mnemiopsis leidyi. 

Videre spredning skjer på larvestadiet, sammen med sin vert, M. leidyi. Spredning mellom norske havner kan også skje med ballastvann. Arten vil ventelig profitere på økte sommer-, og i vintertemperaturer.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial, med usikkerhet mot begrensa. Invasjonspotensialet er nært knyttet til introduksjon og spredning av Mnemiopsis leidyi.

Økologisk effekt

Det er ingen kjente negative økologiske effekter av arten dersom den etablerer seg. E. lineata vil sannsynligvis ha negativ innvirkning på den introduserte verten Mnemiopsis leidyi, og dermed positiv effekt på økossytemet. Arten er ikke beskrevet å ha negativ innvirkning på stedegne arter (Bumann and Puls,1996; Selander et al, 2010). Det er ikke kjent om parasitten kan infisere den nært beslektede Bolinopsis infundibulum. Arten er imidlertid funnet i Beroe-arter som følge av at Beroe predaterer på Mnemiopsis (Reitzel m.fl 2007, Selander et al. 2012). Vekst og overlevelse av E. lineata i Beroe spp. ser imidlertid ut til å være betydelig dårligere enn i M. leidyi.

Det er ikke kjent hva slags effekt voksne individer (sjøanemone-stadiet) har på stedegen flora eller fauna. Det er ikke funnet arbeider som har undersøkt dette.

Arten kan gi irriterende hudutslett hos badende som kommer i kontakt med infiserte M. leidyi. (Freudenthal and Joseph, 1993).

Konklusjon

Edwardsiella lineata er vurdert til kategorien lav risiko, LO. Invasjonspotensialet er vurdert til moderat, og det er ingen kjente økologiske effekter av arten. Vurderingen er beheftet med stor usikkerhet på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag både når det gjelder spredning og effekt på stedegne arter.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:fjord tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:epipelagiale kystvannmasser tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:epipelagiale havvannmasser tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    lobekammanet
    Bolinopsis infundibulum (O.F. Müller, 1776)
    NE - Ikke vurdert nei svak storskala parasittering
    • annet
    Stedegen art: lobekammanet Bolinopsis infundibulum (O.F. Müller, 1776)
    Kategori
    Rødlista 2021
    NE - Ikke vurdert
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    epipelagiale havvannmasser nei svak storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    epipelagiale kystvannmasser nei svak storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    fjord nei svak storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak storskala konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak storskala predasjon
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: epipelagiale havvannmasser
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: epipelagiale kystvannmasser
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: fjord
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Larvestadidet lever som parasitt på ribbemaneten Mnemiopsis leidyi. Ved den amerikanske vestkyst, der Mnemiopsis leidyi har sin naturlige utbredelse, er over 50% av individene parasittert av E. lineata (Woods Hole, MA, Reitzel mfl. 2007). Parasitten fører til redusert vekst og reproduksjonsevne hos sin vert og er en av de faktorene som kontrollerer M. leidyi i sitt naturlige område.

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjent effekt

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    fjord fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    0–2
    • ikke valgt
    epipelagiale kystvannmasser fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    0–2
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjent effekt

  • Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Dersom arten blir introdusert, vil den sannsynligvis følge utbredelsen av sin vert: Mnemiopsis leidyi. Denne forventes å øke sin utbredelse nordover som følge av temperaturøkning på 2-3 grader. Potensiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer en 2-3 graders økning i overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept).

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:20 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Nordsjøen og Skagerrak.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen

Ved den amerikanske vestkyst, der Mnemiopsis leidyi har sin naturlige utbredelse, er over 50% av individene parasittert av Edwardsiella lineata (Woods Hole, MA, Reitzel mfl. 2007). Det forventes at arten følger utbredelsen av sin vert, og kan bli introdusert til Nordsjøen via infiserte individer av Mnemiopsis leidyi. Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer en 2-3 graders økning i overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:fjord kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:epipelagiale kystvannmasser kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:epipelagiale havvannmasser kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Arten er ikke påvist i norske havområder

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet sørlig

Arten har sannsynligvis samme opprinnelsesområde som M. leidyi (amerikansk østkyst).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet sørlig

Arten er ikke registrert i norske områder. Det foreligger heller ikke observasjoner fra Svartehavet eller andre områder hvor M. leidyi er introdusert.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Bumann, D. and Puls, G. (1966). Infestation with larvae of the sea anemone Edwardsiella lineata affects nutrition and growth of the ctenophore Mnemiopsis leidyi. Parasitology 113: 123-128.
  • Dnyansagar R, Zimmermann B, Moran Y, Praher D, Sundberg P, Friis Møller L, Technau U. (2018). Dispersal and speciation: The cross Atlantic relationship of two parasitic cnidarians. Mol Phylogenet Evol. 126: 346-355.
  • European Register of Marine Species (Costello, M.J.; Bouchet, P.; Boxshall, G.; Arvantidis, C.; Appeltans, W.) http://www.vliz.be/vmdcdata/narms/narms.php?p=taxdetails&id=283549
  • Freudenthal AR, Joseph PR (1993). Seabather's eruption. N. Engl. J. Med. Aug. 19, 329(8): 542-544.
  • Hosia, A., Falkenhaug, T. (2014). Invasive ctenophore Mnemiopsis leidyi in Norway. Marine Biodiversity Records 8: 1-9.
  • Reitzel AM, Sullivan JC, Brown BK, Chin DW, Cira EK, Edquist SK, Genco BM, Joseph OC, Kaufman CA, Kovitvongsa K, Mun˜oz MM, Negri TL, Taffel JR, Zuehlke RT, Finnerty JR (2007). Ecological and developmental dynamics of a host-parasite system involving a sea anemone and two ctenophores. J Parasitol 93(6): 1392– 1402.
  • Selander, E., Friis Møller, L., Sundberg, P. and Tiselius, P. (2010). Parasitic anemone infects the invasive ctenophore Mnemiopsis leidyi in the North East Atlantic. Biol. Invasions 12: 1003-1009.
  • Östman, S., Møller L.F. (2021). Gross morphology and cnidae of edwardsiella anemones and larvae (Anthozoa, Edwardsiidae) from the Swedish West Coast. Acta Zoologica 102: 467-482. https://doi.org/10.1111/azo.12376

Sitering

Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Cnidaria: Vurdering av Edwardsiella lineata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1465. Nedlastet 21.12.2024