1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Nyctereutes procyonoides

Vurdering av mårhund Nyctereutes procyonoides (Gray, 1834)

Pattedyr

Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Mårhund Nyctereutes procyonoides har sitt naturlige utbredelsesområde fra det nordlige Indokina gjennom de østlige provinsene i Kina og Den koreanske halvøy til det sørøstlige hjørnet av Russland og Øst-Mongolia. Den forekommer også i Japan (Kauhala og Saeki 2016). Mårhund ble mellom 1928 til 1957, med i overkant 9 000 individer, introdusert til rundt 70 områder i europeiske deler av den tidligere Sovjetunionen, og siden har arten etablert seg i Nord- og Øst-Europa (Kahaula 1996, Kauhala og Kowalczy 2011, Mulder 2012, Kauhala og Saeki 2016). Spredningen in Sentral-Europa gikk tregere enn forventet. Først fra midten av 1990-tallet økte bestanden i Tyskland vesentlig. Arten har i mellomtiden ankommet Benelux-landene og Frankrike i vest og Spania, Østerrike og Balkan i sør. Den har ikke kommet seg over Uralfjellene, og trives ikke på asiatisk side av Kaukasus-fjellene (Kauhala og Kowalczy 2011, Mulder 2012, Mulder 2013, Nehring mfl. 2015, Kauhala og Saeki 2016). Den er også introdusert til Yakushima-øya i Japan (Kauhala og Saeki 2016). Arten trives i et landskap som er en mosaikk av fuktige skoger med rikelig underskog, fuktige enger og hager. Den nordlige utbredelsesgrensen ligger i områder hvor den årlige gjennomsnittstemperaturen er like over 0°C, snødekket <800 mm, snødekkets varighet <175 dager og vekstsesongens lengden >135 dager (i Finland er den nordlige grensen for permanent utbredelse mellom 65°N og polarsirkelen). De siste årene, når vintrene har blitt mildere, har mårhunden utvidet sitt utbredelsesområde nordover (i Finland, opp til 67°N)(Kauhala og Saeki 2016).Arten er en sann alteter og spiser alt den kommer over. I urskogen Białowieża har den en "food niche index" på 6,25, mens rødreven har en index på 3,77 (food niche index sier noe om hvor flink en art er til å utnytte mattilbudet). Småpattedyr utgjør hovedføden gjennom hele året, mens åte kan utgjøre hele 76% av biomassen under strenge vintre (se Kauhala og Kowalczyk 2011). I agrarlandskap i Tyskland er mais en viktig næringskilde (se Sutor mfl. 2014). Ellers spiser den regelmessig frosker, firfisler, virvelløse dyr og fugler. Bær og frukt er viktig på sensommeren og høsten - ikke minst for å øke fettlageret før vinteren (se Kauhala og Kowalczyk 2011). I Finland går arten i vintersøvn fra november til mars, men kan være aktiv når været tillater det. Grevlinghier blir gjerne brukt som overvintringssted (Kauhala og Kowalczyk 2011). Mårhundunger blir regelmessig drept av rev og grevling. Voksne og ungdyr blir drept av hund, ulv, gaupe, hav- og kongeørn (Kowalczyk mfl. 2009, Mulder 2012). Selonen mfl. (2022) fant gjennom analyse av forekomst ved viltkameraer at en økende forekomst av ulv og gaupe hadde en negativ effekt på forekomst av mårhund. Trolig har fraværet av de store rovdyrene i store deler av Europa muliggjort en nokså høy bestand av mellomstore predatorer som mårhund (Selonen mfl. 2022). Sykdom tar nok ellers liv av mange mårhund (Kowalczyk mfl. 2009, Mulder 2012).I Finland og Tyskland oppnår arten en tetthet av voksne dyr på 1,1-2,2 individer/km² (se Sutor mfl. 2014. Under gunstige forhold kan mårhund ha en gjennomsnittlig kullstørrelse på 9-10 valper. Mårhund er monogam og hannen deltar i oppfostring av ungene. Ungedødeligheten er høy men lavest under gode bærår. Ungene blir reproduksjonsdyktige etter 10 måneder, men det er 2-3 årige hunndyr som produserer flest unger. Dyrene blir sjelden mer enn fem år gammel. Maks levealder er åtte år (Kauhala og Kowalczyk 2011, Mulder 2012). Generasjonslengde er vurdert til 3 år (Kauhala og Saeki 2016).

Utbredelse i Norge

De to første verifiserte funn av mårhund var øst for Kirkenes i 1983 og i Pasvik i 1988 (Wikan og Hendriksen 1991). Det er mange uverifiserte observasjoner, men arten er kun verifisert i de fem nordligste fylkene (Direktoratet for naturforvaltning 2008, Pedersen mfl. 2016). Fra 1.9.2010 til 31.08.2013, ble ingen observasjoner av mårhund rapportert til det skandinaviske mårhundprosjektet (i samme tidsperiode ble 3234 observasjoner rapportert til prosjektet fra Sverige og Danmark, hvorav 852 ble verifisert (Swartström 2013). Sommeren 2015 har det ved flere anledninger blitt observert mårhund i Tydal i Sør-Trøndelag, noe som også ble bekreftet av Statens naturoppsyns «mårhundekvipasje» (Pedersen mfl. 2016). Det er tvilsomt om mårhunden har etablert faste bestander i Norge ennå (Pedersen mfl. 2016, Erik Lund, pers. meddel. 2017).

Spredningsmåter

Arten har kommet og kan komme til Norge via direkte import til innendørsareal enten av privatpersoner eller dyrehager. Den er siden 2017 imidlertid ført opp på EUs unionliste av invasive arter. Dette innebærer at handel med og hold av arten er forbudt i EU. Samtidig er medlemslandene forpliktet til å spore opp og fjerne forekomster i naturen og når dette ikke lykkes forhindre at disse ikke skal spre seg videre (European Commission 2022). Dermed er det mindre trolig at arten i fremtiden vil bli importert til Norge. Det hender imidlertid at ulovlig import og hold av arten i Norge blir avdekket (Kristensen 2014). Det er uviss hvor utbredt dette er.

Mårhund kan rømme fra dyrehager eller illegalt privat hold. Oftest vil den likevel spre seg naturlig fra Nord-Sverige og Nord-Finland. Det er tenkelig at arten etter hvert kan komme til Sør-Sverige via Danmark (Sjælland) eller Sør-Finland (Åland). Tross mårhundens store spredningskapasitet virker spredningen til Norge å være begrenset for tiden. Dette er sannsynligvis fordi arten kommer inn i Norge fra Finland og Nord-Sverige hvor habitatet er mindre gunstig for arten og fordi det pågår en intensiv innsats for å fjerne alle individer som kommer til Sverige og Nord-Finland  (Erik Lund, pers. medd.). Når arten kommer lengre sør i Skandinavia, kan man vente en mye raskere spredning, basert på erfaringene i Finland (Helle og Kauhala 1991)(men se under invasjonspotensial).

Fra tid til annen dukker det opp mårhund i Norge. Det er uvisst hvorvidt disse formerer seg i landet eller ikke. Yngling er så vidt vites ennå ikke påvist (Pedersen mfl. 2016, Erik Lund, pers. med. 2017). Melis mfl. (2007) modellerte spredningshastighet og fremtidig utbredelsesområdet for Norge.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er vurdert til å være stort grunnet lang median levetid og høy spredningshastighet. Gjennomsnittlig ekspansjon av utbredelsesområdet i europeisk Russland og Finland har vært målt til 40 km/år og opptil 120 km/år (Kauhala 1996). Dette kommer overens med undersøkelser i Tyskland som viste at 20-50% av årets unger mellom september og oktober ble gjenfunnet 40 km fra området der de vokste opp. I Finland tilbakela 17% av ungdyrene mer enn 40 km. Voksne dyr som ikke hadde funnet seg en make kunne tilbakelegge store avstander i løpet av noen få dager. Det ble ikke funnet forskjell i spredningsadferd mellom hann- og hunndyr (se Sutor mfl. 2014). Spredningen til Norge er begrenset for tiden. Dette er sannsynligvis fordi arten kommer inn i Norge fra Nord-Finland og Nord-Sverige hvor habitatet er mindre gunstig for arten og fordi det pågår en intensiv innsats for å fjerne alle individer som kommer til Sverige og Nord-Finland (Erik Lund, pers. medd.). På den andre siden tok det - uten en slikt jaktintensitet - ca. 30 år i både Finland, Tsjekkia og Tyskland fra de første observasjonene av arten ble gjort til populasjonen begynte å øke eksponentielt i omfang (se Mulder 2012).

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til middels grunnet dens negative innvirkning på små (øy)populasjoner av truede dyrearter.Studier fra Finland, Polen, Litauen og Tyskland har vist at bestandsøkningen av mårhund ikke har ført til bestandsnedgang hos grevling eller rev (se Mulder 2012, 2013). I Finland har grevlingbestanden økt under bestandsøkningen av mårhund (Kauhala 1996), radiotelemetristudier viste at begge artene var fleksible i habitatvalget, favoritthabitatene var ulike, mens de hadde noen habitater til felles (Kauhala og Auttila 2010).Når det gjelder menyvalget, næringsstrategi (ikke like hendig som rødrev) og årsrytme (mye inaktiv om vinteren), jakter mårhunden sannsynligvis sjeldnere på vilt enn rødreven (Sutor mfl. 2010, Mulder 2012). Erfaringer fra Finland tyder på at mårhundens samlede innvirkning på innfødt fauna er ubetydelig (Kauhala 1996, Kauhala og Kowalczyk 2011, 2012). Likevel kan den ha en negativ effekt på lokale forekomster av frosker, slanger og (vann)fugler, ikke minst på forekomster på øyer (Kauhala 1996, Kauhala og Kowalczyk 2011, 2012, se Mulder 2013). Studier med menneskeskapte reir tyder på at mårhund er en effektiv reirpredator (Dahl og Åhlén 2019, Nummi mfl. 2019, flere i Selonen mfl. 2022). Imidlertid er mårhundens rolle i tilbakegangen av truede byttedyr fortsatt uklar (Selonen mfl. 2022). En negativ påvirkning av mårhund (og mink) på ærfugl er nylig dokumentert for den finske skjærgården (Jaatinen mfl. 2022).

Mårhund har så vidt vites ikke introdusert noen nye virus eller parasitter til Europa, men arten kan danne et reservoar for en rekke patogener som allerede er til stede og bidra til å ha en høyere forekomst av disse (Mulder 2013). Deling av hi med grevling og rev og felles bruk av stier og matkilder gir gode muligheter for smitteoverføring (Kauhala og Kowalczyk 2011, 2012). Hos europeisk mårhund var det frem til 2012 funnet følgende (patogene) arter (tall for Finland i parentes): 3 (2) virus, 1 (0) bakterie, 8 (0) ikter, 8 (0) bendelormer, 18 (4) rundormer og 2 (1) ektoparasitter (Sutor mfl. 2014).

Rødrev var i lang tid hovedreservoar for det klassiske rabiesviruset (genotype 1) i Europa. Ved siste utbrudd av rabies i Finland på slutten av 1980-tallet var imidlertid mårhund den fremste vektor og det største offeret for rabies. Tilsvarende var senere tilfelle i Polen og de Baltiske staten (se bl.a. Mulder 2012). Innførsel av rabies ble ansett som en viktig fare ved etablering av mårhund i Norge (Direktoratet for naturforvaltning 2008). Klassisk rabies har imidlertid, takket være en meget effektivt vaksineringskampanje, blitt så godt som utryddet fra EU. I 2020 var det kun noen enkelttilfeller i Polen og i Romania igjen. Disse var situert langs EUs grense med henholdsvis Belarus, Ukraina og Moldova (Lojkic mfl. 2021). Selv om kampanjen først og fremst var myntet på rødrev var den også effektiv for å bekjempe rabies hos mårhund. EU opprettholder programmet der unionen grenser mot stater som fortsatt har forekomst av klassiske rabies - på begge sider av grensen. Slik blir det lagt ut åte både i Sørøst-Finnland og i den tilgrensende delen av russisk Karelia (Robardet mfl. 2019). World Health Organization (WHO), Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) and World Organisation for Animal Health (OIE) (2019) har satt som mål å utrydde hund-relaterte humane rabiestilfeller innen 2030. En videre reduksjon av utbredelsen til klassisk rabies er derfor å forvente. Enkelte mårhund har riktignok vist å kunne tilbakelegge store avstander og kan teoretisk forårsake nye utbrudd i EU (Finland) (Singer mfl. 2009, Drygala mfl. 2010). Avstanden til områder med påvist rabiesforekomst er økende. Både sonen med vaksinebehandlet åte og høy tetthet av mårhund i Finland vil dessuten virke som et buffer mot potensiell innvandring av rabiessmittet mårhund fra Russland via Finland til Norge. Direkte innvandring fra Russland er mindre trolig ettersom både mårhund og rabies er så godt som fraværende så langt nord i landet. Mårhund-relatert rabiessmitte i Norge vurderes derfor som lite sannsynlig.

Valpesyke (Canine distemper virus; et Morbillivirus som hører til familien Paramyxoviridahar) forårsaker sykdom hos arter innen hunde-, katte-, mår- og bjørnefamilien og arter som rev, ulv, gaupe og bjørn kan bli smittet (Sutor mfl. 2014, Veterinærinstituttet 2022). Viruset har blitt påvist hos mårhund flere steder i Tyskland (Sutor mfl. 2014) og har der rundt 2011 ført til en (midlertidig) kraftig nedgang av bestanden (Nehring mfl. 2015). Sykdommen opptrer i Fennoskandia fra tid til annen hos hund. I Norge var siste tilfellet i 2014 (Mattilsynet 2021). Finland hadde et utbrudd hos tamhund på 1990-tallet (Veterinærinstituttet 2022). Til tross for høye mårhund-tettheter der smittet sykdommen ikke over på denne eller andre rovdyrarter.

Hundepest (Canine Parvovirus; familie Parvovoridae) er en svært smittsom sykdom som gir alvorlig oppkast og diaré - først og fremst hos unge, uvaksinerte hunder. Parvovirus påvises sporadisk hos hund i Norge (Veterinærinstituttet 2021). Utbrudd av parvovirus ble på 1980-tallet påvist hos mårhund-farmer i Finland. Høsten 2010 ble viruset for første gang påvist hos viltlevende mårhund. Det dreide seg om to valper som var funnet døde på to ulike lokaliteter (Isomursu 2011). Isomursu (2011) beskriver at parvovirus ikke har en stor epidemisk rolle i Finland. I Tyskland ble antistoffer mot parvovirus påvist hos rev (136 av 1 442), mårhund (2 av 33), mår (1 av 2) og husmår (4 av 13) (Fröhlich mfl. 2005). Inntil videre ser det ut som parvovirus ikke spiller en stor rolle i sykdomsbilde og -overføring hos mårhund i verken Finland eller Tyskland.

Harepest/Tularemi blir forårsaket av bakterien Francisella tularensis. Bakterien er svært smittsom, og kan overføres gjennom direkte kontakt med syke eller døde dyr, gjennom konsum av smittet vann eller kjøtt, via blodsugende vektorer som mygg og flått. Tularemi opptrer over store deler av den nordlige halvkule, inkludert Skandinavia. Infeksjonen er påvist hos mer 200 ulike dyrearter (pattedyr, fugler, amfibier), men mottakelighet og bakteriens evne til å fremkalle sykdom varierer sterkt mellom ulike dyrearter. Den kan overleve lenge i vann og gjørme (Veterinærinstituttet 2022c). Smitte er påvist hos mårhund i Tyskland (Sutor mfl. 2014). Harepest er utbredt hos hare og smågnagere (smågnagerår!) i Norge (Veterinærinstituttet 2022c).

Revens dvergbendelormEchinococcus multilocularis bruker hovedsakelig rødrev som sluttvert og lever i tarmen hos sluttverten. Andre pattedyr som fjellrev, ulv, mårhund, hund og katt kan også være sluttverter. Gnagere fungerer som mellomverter etter å ha fått i seg egg (gjennom revens avføring) som utvikles til spesielle larvestadier i indre organer, særlig i lever (Fremmedartslista 2023). I likhet med rabies ble innførsel av revens dvergbendelorm ansett som en viktig fare ved etablering av mårhund i Norge (Direktoratet for naturforvaltning 2008). Parasitten blir i ulik smittegrad påvist hos mårhund på kontinentet (Oksanen mfl. 2016). Men til tross for regelmessig og i herdig testing av mårhund, rev og andre hundedyr i både Finland og Sverige har parasitten frem til i dag ikke blitt påvist hos verken mårhund selv eller i dens utbredelsesområde i Fennoskandia (European Food Safety Authority (EFSA) og Zancanaro 2021). Revens dvergbendelorm sprer seg til nye steder i Sentral-Europa. Spredningen skjer imidlertid først og fremst gjennom dens hovedvert rev (se Deplazes mfl. 2004, Takumi mfl. 2008, Maas mfl. 2017). Tamhund blir også ansett som en viktig kilde til etablering av parasitten i nye områder. Hund er trolig også årsaken til at parasitten har etablert seg nylig i Sør-Sverige (Osterman Lind mfl. 2011). Den er hittil påvist hos hovedverten rev og mellomvertene markmus og vånd (Wahlström mfl. 2012, Miller mfl. 2016, 2017). En spredning til Norge er derfor mest trolig gjennom hovedverten rev eller gjennom tamhunder som har oppholdt seg i parasittens utbredelsesområdet og som ikke har fulgt den obligatoriske behandlingen mot denne (Fremmedartslista 2023). Dersom mårhund etter hvert oppnår lignende tettheter som i Finland kan den imidlertid - ved siden av rødrev - spille en viktig rolle i bendelormens forekomst i naturen (se bl.a. Sutor mfl. 2014). Sluttvert blir ikke særlig påvirket av parasitten. Mellomverter som vånd og markmus kan forkorte deres livslengde eller dø av parasitten, men grunnet deres korte livsløp er det lite sannsynlig at det gir effekter på bestanden (Kauhala og Kowalczyk 2012, Fremmedartslista 2023). Menneske kan opptre som mellomvert, noe som kan føre til alvorlig sykdom og død (Kauhala og Kowalczyk 2012, Fremmedartslista 2023). I motsetning til rødrev som sprer sin avføring over hele territoriet bruker mårhund kun et fåtall (geografisk begrensede) latriner. Mårhund gir dermed færre smittepunkter for menneske enn rev (Mulder 2013).Trikinose er en sykdom blir forårsaket av trikiner (små parasittiske rundormer). Dyr og mennesker blir smittet ved at de spiser larver som er innkapslet i (rått eller dårlig varmebehandlet) kjøtt. Parasittene har et vidt spekter av verter, hovedsakelig pattedyr men også fugler (Veterinærinstituttet 2022b). Dyr blir vanligvis ikke syke av trikinose (Folkehelseinstituttet 2022). Trikinose er uvanlig hos husdyr i Norge i dag. De siste påvisningene hos gris er fra 1981 og 1994 (Veterinærinstituttet 2022b). Trikiner forekommer hos en rekke ville pattedyr i Norge, deriblant rødrev, brunbjørn og brunrotte (Folkehelseinstituttet 2022, Veterinærinstituttet 2022b), men er ikke påvist hos villsvin (Fremmedartslista 2023). Åtsel er en viktig kilde til trikiner og åtseletere som rev og mårhund er derfor særlig utsatt (Kauhala og Kowalczyk 2012, Sutor mfl. 2014). I Finland ble det funnet fire ulike trikinarter hos mårhund. To av disse (Trichinella pseudospiralis ogT. spiralis) er ennå ikke påvist i Norge (Sutor mfl. 2014, Veterinærinstituttet 2022b). Tetthet av mårhund i Finland har en positiv sammenheng med forekomst av trikiner hos gaupe og forekomst hos rev er mye høyere i områder der mårhund er vanlig (se Mulder 2013). Det diskuteres om en ny bølge av trikinose hos både ville og tamme dyr i Europa må sees i sammenheng med spredning av mårhund (Sutor mfl. 2014). Den økologiske effekten av mårhund-relatert spredning av trikiner er likevel vurdert til å være liten.

Reveskabb er en hudsykdom som blir forårsaket av midden Sarcoptes scabiei. Midden legger egg i overhuden, noe som fører til irritasjon og betennelse, som igjen fører til intens kløe, hårutfall og skorpedannelse (Davidson mfl. 2008). Reveskabb var frem til en epidemi spredte seg på slutten av 1960-tallet fra Finland gjennom Sverige og Norge til 1970- og 1980-tallet tidligere ukjent i Fennoskandia. Dette medførte en dramatisk nedgang i revebestanden (Davidson mfl. 2008).

Sykdommen er i Norge påvist hos rev, samt hos gaupe, ulv og (i mindre utstrekning) hos grevling. Reveskabb er påvist hos mårhund i Finland (se Kauhala og Kowalczyk 2011), men det har ikke lyktes å finne studier som belyser utbredelse av reveskabb hos ulike rovdyr i Finland i dag. I Tyskland ser det ut til at mårhund oftere er infisert med reveskabb enn rødrev (se Mulder 2013). Davidson mfl. (2008) fant tegn til at revepopulasjonen i Norge mulig har tilpasset seg sykdommen slik at skabbmidden er mindre sykdomsfremkallende for rev eller at reven har blitt mer motstandskraftig mot parasitten. Noen arter kan tilsynelatende utvikle motstand mot sykdommen (Escobar mfl. 2022). Om noe tilsvarende er tilfelle vil en økning av mårhund i Norge ikke nødvendigvis medføre en økning av skabb hos rev.

Konklusjon

Mårhund Nyctereutes procyonoides er vurdert til svært høy risikoSE grunnet stort invasjonspotensialet og middels økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: numerisk estimering

    Artens demografiske nøkkeltall. Tabellen viser artens demografiske nøkkeltall brukt for å estimere den fremmede artens levetid i Norge. Les mer om parameterne i retningslinjene.
    Parameter Verdi
    Nåværende populasjonsstørrelse (N, i antall individer) 20
    Vekstrate (λ) 2
    Miljøvarians (σe2) 0
    Demografisk varians (σd2) 0
    Terskel for kvasiutdøing (C, i antall individer) 10

    Basert på de demografiske nøkkeltallene er det beste anslaget for artens mediane levetid i Norge estimert til 1 000 000 år.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 30 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 1 032 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    spissnutefrosk
    Rana arvalis Nilsson, 1842    		 VU - Sårbar nei moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    ærfugl
    Somateria mollissima (Linnaeus, 1758)    		 VU - Sårbar nei moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: spissnutefrosk Rana arvalis Nilsson, 1842
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: ærfugl Somateria mollissima (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Studier fra Finland, Polen, Litauen og Tyskland har vist at bestandsøkningen av mårhund ikke har ført til bestandsnedgang hos grevling eller rev (se Mulder 2012, 2013). I Finland har grevlingbestanden økt under bestandsøkningen av mårhund (Kauhala 1996), radiotelemetristudier viste at begge artene var fleksibele i habitatvalget, favorithabitatene var ulike, mens de hadde noen habitater til felles (Kauhala og Auttila 2010).Når det gjelder menyvalget, næringsstrategi (ikke like hendig som rødrev) og årsrytme (mye inaktiv om vinteren), jakter mårhunden sannsynligvis sjeldnere på vilt enn rødreven (Sutor mfl. 2010, Mulder 2012). Erfaringer fra Finland tyder på at mårhundens samlede innvirkning på innfødt fauna er ubetydelig (Kauhala 1996, Kauhala & Kowalczyk 2011, 2012). Likevel kan den ha en negativ effekt på lokale forekomster av frosker, slanger og (vann)fugler, ikke minst på forekomster på øyer (Kauhala 1996, Kauhala & Kowalczyk 2011, 2012, se Mulder 2013). Studier med menneskeskapte reir tyder på at mårhund er en effektiv reirpredator (Dahl og Åhlén 2019, Nummi mfl. 2019, flere i Selonen mfl. 2022). Imidlertid er mårhundens rolle i tilbakegangen av truede byttedyr fortsatt uklar (Selonen mfl. 2022). En negativ påvirkning av mårhund (og mink) på ærfugl er nylig dokumentert for den finske skjærgården (Jaatinen mfl. 2022).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:strandeng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:semi-naturlig strandeng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:kystlynghei tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:treplantasje tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:åker tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:oppdyrket varig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:myr- og sumpskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:strandsumpskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:semi-naturlig våteng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:ny våtmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    slettsnok
    Coronella austriaca Laurenti, 1768    		 NT - Nær truet nei moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    buorm
    Natrix natrix (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: slettsnok Coronella austriaca Laurenti, 1768
    Kategori
    Rødlista 2021    		 NT - Nær truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: buorm Natrix natrix (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Studier fra Finland, Polen, Litauen og Tyskland har vist at bestandsøkningen av mårhund ikke har ført til bestandsnedgang hos grevling eller rev (se Mulder 2012, 2013). I Finland har grevlingbestanden økt under bestandsøkningen av mårhund (Kauhala 1996), radiotelemetristudier viste at begge artene var fleksibele i habitatvalget, favorithabitatene var ulike, mens de hadde noen habitater til felles (Kauhala og Auttila 2010).Når det gjelder menyvalget, næringsstrategi (ikke like hendig som rødrev) og årsrytme (mye inaktiv om vinteren), jakter mårhunden sannsynligvis sjeldnere på vilt enn rødreven (Sutor mfl. 2010, Mulder 2012). Erfaringer fra Finland tyder på at mårhundens samlede innvirkning på innfødt fauna er ubetydelig (Kauhala 1996, Kauhala & Kowalczyk 2011, 2012). Likevel kan den ha en negativ effekt på lokale forekomster av frosker, slanger og (vann)fugler, ikke minst på forekomster på øyer (Kauhala 1996, Kauhala & Kowalczyk 2011, 2012, se Mulder 2013). Studier med menneskeskapte reir tyder på at mårhund er en effektiv reirpredator (Dahl og Åhlén 2019, Nummi mfl. 2019, flere i Selonen mfl. 2022). Imidlertid er mårhundens rolle i tilbakegangen av truede byttedyr fortsatt uklar (Selonen mfl. 2022). En negativ påvirkning av mårhund (og mink) på ærfugl er nylig dokumentert for den finske skjærgården (Jaatinen mfl. 2022).

  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    rødrev
    Vulpes vulpes (Linnaeus, 1758)    		 Livskraftig LC nei Morbillivirus (hvalpesyke) kjent for verten og stedegen 1 begrenset
    • ikke valgt
    gaupe
    Lynx lynx (Linnaeus, 1758)    		 Sterkt truet EN nei Morbillivirus (hvalpesyke) kjent for verten og stedegen 1 begrenset
    • ikke valgt
    grevling
    Meles meles (Linnaeus, 1758)    		 Livskraftig LC nei Morbillivirus (hvalpesyke) kjent for verten og stedegen 1 begrenset
    • ikke valgt
    ulv
    Canis lupus Linnaeus, 1758    		 Kritisk truet CR nei Morbillivirus (hvalpesyke) kjent for verten og stedegen 1 begrenset
    • ikke valgt
    gaupe
    Lynx lynx (Linnaeus, 1758)    		 Sterkt truet EN nei reveskabb kjent for verten og stedegen 1 begrenset
    • ikke valgt
    ulv
    Canis lupus Linnaeus, 1758    		 Kritisk truet CR nei reveskabb kjent for verten og stedegen 1 begrenset
    • ikke valgt
    rødrev
    Vulpes vulpes (Linnaeus, 1758)    		 Livskraftig LC nei reveskabb kjent for verten og stedegen 1 storskala
    • ikke valgt
  • Økologiske effekter etter kriterium F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Et mildere klima vil kunne begunstige overlevelse, reproduksjon og spredning av mårhund fra Finland.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Mårhund vil oppnå lavere tettheter i alpine og nordboreale områder. Dermed blir dens innvirkning på økosystemet mindre.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:15 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:80 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:30 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:412 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:40 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:4 Forekomstareal etter 10 år:3724 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Den potensielle utbredelsen er basert på Melis mfl. (2007).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:strandeng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:semi-naturlig strandeng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:kystlynghei kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:treplantasje kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:åker kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:oppdyrket varig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:myr- og sumpskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:strandsumpskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:semi-naturlig våteng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:ny våtmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til estetisk 'berikelse' hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Det er tvilsomt om mårhunden har etablert faste bestander i Norge ennå (Pedersen mfl. 2016, Erik Lund, pers. meddel. 2017).

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Mellom 1929 og 1955 ble mårhund innført som pelsvilt til den europeiske delen av Sovjetunion.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia
  • Temperert nemoral: Asia
  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk fuktig: Asia
  • Subtropisk tørt: Asia
  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia

Artens naturlige utbredelsesområde strekker seg fra det nordlige Indokina gjennom de østlige provinsene i Kina og Den koreanske halvøy til det sørøstlige hjørnet av Russland og Øst-Mongolia. Den forekommer også i Japan (Kauhala og Saeki 2016).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk fuktig: Asia og Europa
  • Subtropisk tørt: Asia
  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia

Mårhund ble mellom 1928 til 1957, med i overkant 9 000 individer, introdusert til rundt 70 områder i europeiske deler av den tidligere Sovjetunionen, og siden har arten etablert seg i Nord- og Øst-Europa (Kahaula 1996, Kauhala og Kowalczy 2011, Mulder 2012, Kauhala og Saeki 2016). Spredningen in Sentral-Europa gikk tregere enn forventet. Først fra midten av 1990-tallet økte bestanden i Tyskland vesentlig. Arten har i mellomtiden ankommet Benelux-landene og Frankrike i vest og Spania, Østerrike og Balkan i sør. Den har ikke kommet seg over Uralfjellene, og trives ikke på asiatisk side av Kaukasus-fjellene (Kauhala og Kowalczy 2011, Mulder 2012, Mulder 2013, Nehring mfl. 2015, Kauhala og Saeki 2016). Den er også introdusert til Yakushima-øya i Japan (Kauhala og Saeki 2016). Arten trives i et landskap som er en mosaikk av fuktige skoger med rikelig underskog, fuktige enger og hager. Den nordlige utbredelsesgrensen ligger i områder hvor den årlige gjennomsnittstemperaturen er like over 0°C, snødekket <800 mm, snødekkets varighet <175 dager og vekstsesongens lengden >135 dager (i Finland er den nordlige grensen for permanent utbredelse mellom 65°N og polarsirkelen). De siste årene, når vintrene har blitt mildere, har mårhunden utvidet sitt utbredelsesområde nordover (i Finland, opp til 67°N)(Kauhala og Saeki 2016).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 3.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Bevanger, K. (2005). Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget, Oslo.
  • Dahl F og Åhlén PA (2019). Nest predation by raccoon dog Nyctereutes procyonoides in the archipelago of northern Sweden. Biological Invasions 21 (3): 743-755. https://doi.org/10.1007/s10530-018-1855-4
  • Davidson RK, Bornstein S og Handeland K (2008). Long-term study of Sarcoptes scabiei infection in Norwegian red foxes (Vulpes vulpes) indicating host/parasite adaptation. Veterinary Parasitology 156 (3-4): 277-283. DOI: 10.1016/j.vetpar.2008.05.019
  • Deplazes P, Hegglin D, Gloor S og Romig T (2004). Wilderness in the city: the urbanization of Echinococcus multilocularis. Trends in parasitology 20(2): 77-84. doi:10.1016/j.pt.2003.11.011
  • Direktoratet for naturforvaltning (2008). Handlingsplan mot mårhund Nyctereutes procyonoides. DN rapport 2008-2
  • Drygala, F. H. Zoller, N. Stier & M. Roth (2010). Dispersal of the raccoon dog Nyctereutes procyonoides into a newly invaded area in Central Europe. Wildlife Biology 16: 150-161.
  • Escobar LE, Carver S, Cross PC, Rossi L, Almberg ES, Yabsley MJ, Niedringhaus KD, Van Wick P, Dominguez-Villegas E, Gakuya F og Xie Y (2022). Sarcoptic mange: An emerging panzootic in wildlife. Transboundary and Emerging Diseases 69 (3): 927-942. DOI: 10.1111/tbed.14082
  • European Commission (2022). List of Invasive Alien Species of Union concern. Nedlastet 10.08.2022 https://ec.europa.eu/environment/nature/invasivealien/list/index_en.htm
  • Folkehelseinsituttet (2022). Trikinose - veileder for helsepersonell (nedlastet 16.10.2022) https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/trikinose/
  • Frölich K, Streich WJ, Fickel J, Jung S, Truyen U, Hentschke J, Dedek J, Prager D og Latz N (2005). Epizootiologic investigations of parvovirus infections in free-ranging carnivores from Germany. Journal of wildlife diseases 41 (1): 231-235. DOI: 10.7589/0090-3558-41.1.231
  • Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) (2012). Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
  • Helle, E. & K. Kauhala (1991). Distribution history and present status of the raccoon dog in Finland. Holarctic Ecology 14: 278-286.
  • Helle, E. & K. Kauhala (1995). Reproduction in the raccoon dog in Finland. Journal of Mammalogy 76: 1036-1046.
  • Isomursu M (2011). Fatal parvovirus enteritis in wild raccoon dogs (Nyctereutes procyonoides). Newsletter Wildlife Disease Association 4 (1): 8–9. https://www.wildlifedisease.org/PersonifyEbusiness/Portals/0/Resources/Publications/Newsletters/11-1%20Newsletter.pdf
  • Jaatinen K, Hermansson I, Mohring B, Steele BB og Öst M (2022). Mitigating impacts of invasive alien predators on an endangered sea duck amidst high native predation pressure. Oecologia 198(2) DOI: 10.1007/s00442-021-05101-8
  • Kauhala K og Auttila M (2010). Habitat preferences of the native badger and the invasive raccoon dog in southern Finland. Acta Theriologica 55 (3): 231–240. doi: 10.4098/j.at.0001-7051.040.2009
  • Kauhala K og Kowalczyk R (2012). The raccoon dog (Nyctereutes procyonoides) in the community of medium-sized carnivores in Europe: its adaptations, impact on native fauna and management of the population. S. 1-30 i: Álvares FI og Mata GE. Carnivores. Species, Conservation and Management.
  • Kauhala K og Saeki M (2016). Nyctereutes procyonoides. The IUCN Red List of Threatened Species 2016. e.T14925A85658776 (nedlastet 13.10.2022) https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-1.RLTS.T14925A85658776.en
  • Kauhala, K. (1996). Introduced carnivores in Europe with special reference to central and northern Europe. Wildlife Biology 2: 197-204.
  • Kauhala, K. & R. Kowalczyk (2011). Invasion of the raccoon dog Nyctereutes procyonoides in Europe: history of colonization, features behind its success, and threats to native fauna. Current Zoology 57: 584-598.
  • Kowalczyk R, Zalewski A, Jedrzejewska B, Ansorge H og Bunevich AN (2009). Reproduction and mortality of invasive raccoon dogs (Nyctere- utes procyonoides) in the Bialowieza Primeval For- est (eastern Poland). Annales Zoologici Fennici 46: 291-301.
  • Kristensen E (2014). Sauebonde dømt til fengsel for ulovlig dyrehold. Fædrelandsvennen (faksimilet fra 19.08.2014)(nedlastet 30.09.2022). https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/0qkO6/sauebonde-doemt-til-fengsel-for-ulovlig-dyrehold
  • Lojkic I, Šimic I, Bedekovic T og Krešic N (2021). Current Status of Rabies and Its Eradication in Eastern and Southeastern Europe. Pathogens 10: 742. https:// doi.org/10.3390/pathogens10060742
  • Lund, Erik
  • Mattilsynet (2021). Valpesyke (nedlastet 16.10.2022) https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelse/dyresykdommer/valpesyke/
  • Melis, C., H. Nordgård, I. Herfindal, K. Kauhala, P.-A. Åhlén, K.-B. Strann & R. Andersen (2007). Raccoon dogs in Norway--potential expansion rate, distribution area and management implications. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet, Zoologisk rapport 2007-3
  • Miller AL, Olsson GE, Sollenberg S, Walburg MR, Skarin M og Höglund J (2017). Transmission ecology of taeniid larval cestodes in rodents in Sweden, a low endemic area for Echinococcus multilocularis. Parasitology 144 (8): 1041-1051. doi:10.1017/S0031182017000257
  • Miller AL, Olsson GE, Walburg MR, Sollenberg S, Skarin M, Ley C, Wahlström H og Höglund J (2016). First identification of Echinococcus multilocularis in rodent intermediate hosts in Sweden. International Journal for Parasitology: Parasites and Wildlife 5 (1): 56-63. http://dx.doi.org/10.1016/j.ijppaw.2016.03.001
  • Mulder JL (2012). A review of the ecology of the raccoon dog (Nyctereutes procyonoides) in Europe. Lutra 55 (2): 101-127.
  • Mulder JL (2013). The raccoon dog (Nyctereutes procyonoides) in the°Netherlands – its present status and a°risk°assessment. Lutra 56 (1): 23-43.
  • Mårdhundprojektet (2011). Handlingsplan mot mårdhund Nyctereutes procyonoides. Svenska jägareförbundet & Sveriges landbruksuniversitet Rapport
  • Maas M, Mulder J, Montizaan M, Dam-Deisz WD, Jaarsma RI, Takumi K, Van Roon A, Franssen FF og Van Der Giessen JW (2017). Zoonotic pathogens in raccoon dogs and raccoons in the Netherlands. RIVM Briefrapport 2017-0200. 25 s. (på nederlandsk, med engelsk sammendrag). DOI 10.21945/RIVM-2017-0200
  • Nehring S, Rabitsch W, Kowarik I og Essl F. (Red.). (2015). Naturschutzfachliche Invasivitätsbewertung für in Deutschland wild lebende gebietsfremde Wirbeltiere. BfN-Skripten 409: 1-222.
  • Nowak, E. (1984). Verbreitungs- und Bestandsentwicklung des Marderhundes, Nyctereutes procyonoides (Gray, 1834) in Europa. Zeitschrift für Jagdwissenschaft 30: 137-154.
  • Nummi P, Vaananen VM, Pekkarinen AJ, Eronen V, Mikkola-Roos M, Nurmi J, Rautiainen A og Rusanen P (2019). Alien predation in wetlands–the Raccoon Dog and water birds breeding success. Baltic Forestry 25 (2): 228-237.
  • Oivanen, L., C. M. O. Kapel, E. Pozio, G. La Rosa, T. Mikkonen & A. Sukura (2002). Associations between Trichinella species and host species in Finland. Journal of Parasitology 88: 84-88.
  • Oksanen A, Siles-Lucas M, Karamon J, Possenti A, Conraths FJ, Romig T, Wysocki P, Mannocci A, Mipatrini D, La Torre G og Boufana B (2016). The geographical distribution and prevalence of Echinococcus multilocularis in animals in the European Union and adjacent countries: a systematic review and meta-analysis. Parasites & vectors 9 (1): 1-23. DOI 10.1186/s13071-016-1746-4
  • Osterman Lind E, Juremalm M, Christensson D, Widgren S, Hallgren G, Ågren EO, Uhlhorn H, Lindberg A, Cedersmyg M og Wahlström H (2011). First detection of Echinococcus multilocularis in Sweden, February to March 2011. Eurosurveillance 16 (14): 19836.
  • Pedersen, H.C., Follestad, A., Gjershaug, J.O. & Nilsen, E. (2016). Statusoversikt for jaktbart småvilt. NINA Rapport 1178: 1-258.
  • Robardet E, Bosnjak D, Englund L, Demetriou P, Martín PR og Cliquet F (2019). Zero endemic cases of wildlife rabies (classical rabies virus, RABV) in the European Union by 2020: an achievable goal. Tropical Medicine and Infectious Disease 4 (4): 124. doi:10.3390/tropicalmed4040124
  • Selonen V, Brommer JE, Holopainen S, Kauhala K, Krüger H, Poutanen J, Väänänen VM og Laaksonen T (2022). Invasive species control with apex predators: increasing presence of wolves is associated with reduced occurrence of the alien raccoon dog. Biological Invasions https://doi.org/10.1007/s10530-022-02850-2
  • Singer A, Kauhala K, Holmala K, Smith GC (2009). Rabies in northeastern Europe—the threat from invasive raccoon dogs. Journal of Wildlife Diseases 45 (4): 1121–1137.
  • Sutor A, Kauhala K og Ansorge H (2010). Diet of the raccoon dog Nyctereutes procyonoides—a canid with an opportunistic foraging strategy. Acta Theriologica 55 (2): 165-176. https://doi.org/10.4098/j.at.0001-7051.035.2009
  • Sutor A, Schwarz S og Conraths FJ (2014). The biological potential of the raccoon dog (Nyctereutes procyonoides, Gray 1834) as an invasive species in Europe—new risks for disease spread?. Acta theriologica 59 (1): 49-59. DOI 10.1007/s13364-013-0138-9
  • Swartström, J. (2013). LIFE Project Number <LIFE09 NAT/SE/00034> FINAL Report. Svenska Jägareförbundet
  • Takumi K, de Vries A, Chu ML, Mulder J, Teunis P og van der Giessen J (2008). Evidence for an increasing presence of Echinococcus multilocularis in foxes in The Netherlands. International journal for parasitology 38(5): 571-8. doi:10.1016/j.ijpara.2007.09.014
  • Veterinærinstituttet (2021). Parvovirus-infeksjon hos hund (nedlastet 16.10.2022) https://www.vetinst.no/nyheter/parvovirus-infeksjon-pavist-hos-hund
  • Veterinærinstituttet (2022a). Kvalpesjuke. Sykdom og agens (nedlastet 16.10.2022) https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/valpesjuke
  • Veterinærinstituttet (2022b). Trikinar. Sykdom og agens (nedlastet 16.10.2022) . https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/trikiner
  • Veterinærinstituttet (2022c). Tulerami (harepest). Sykdom og agens (nedlastet 16.10.2022) . Veterinærinstituttet (2022b). Trikinar. Sykdom og agens (nedlastet 16.10.2022).
  • Wahlström H, Lindberg A, Lindh J, Wallensten A, Lindqvist R, Plym-Forshell L, Osterman Lind E, Ågren EO, Widgren S, Carlsson U, Christensson D, Cedersmyg M, E Lindström E, Olsson GE, Hörnfeldt B, Barragan A, Davelid C, Hjertqvist M og Elvander M (2012). Investigations and actions taken during 2011 due to the first finding of Echinococcus multilocularis in Sweden. Eurosurveillance 17(28): 20215.
  • Wikan, S. & Henriksen, G. (1991). Mårhund -- ny art i Norge. Fauna 44: 211-213.
  • World Health Organization (WHO), Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) and World Organisation for Animal Health (OIE) (2019). United Against Rabies Collaboration - First annual progress report: Global Strategic Plan to End Human Deaths from Dog-mediated Rabies by 2030 (31 s.) https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/328053/WHO-CDS-NTD-NZD-2019.04-eng.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Sitering

van der Kooij J, Holand Ø, Rolandsen CM og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av mårhund Nyctereutes procyonoides for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1455. Nedlastet 23.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: SE Svært høy risiko

Videre lesning