Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 1

Arten har ingen kjent risiko NK, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Epitrix cucumeris er en liten bille i familien bladbiller og arter i denne underfamilien kan hoppe noen 10-talls centimeter og kalles jordlopper. Larvene lever på røtter og knoller til potet og andre planter i søtvierfamilien hvorav noen er viltvoksende i Norge. De voksne billene overvintrer i strølaget under vertsplantene. E. cucumeris flyr sjelden eller aldri og har dermed dårlig spredningsevne. De fleste artene i slekten Epitrix er opprinnelig fra Mellom- og Sør-Amerika, men E. cucumeris er importert til og har bestander i Portugal hvorfra det importeres potet til Norge.

Utbredelse i Norge

Epitrix cucumeris er ikke påvist i Norge ennå. Modellering tyder på at det er lite sannsynlig at E. cucumeris vil etablere seg i Norge, blandt annet på grunn av klima (Stenberg et al. 2019). Modelleringen ble gjort med tanke på de neste 10 år. Det er knyttet usikkerhet til modelleringen og for fremmede arter er vurderingsperioden 50 år, slik at med klimaendringer kan det tenkes at arten kan etablere seg i tilknytning til produksjonsarealer for potet og eventuelt overleve i begrenset grad på viltvoksende nærbeslektede arter på Østlandet. Stenberg et al. 2019 vurderer at arten allerede i dag kan finne områder med passende klima i Norge. Det vektlegges at de voksne billene overvintrer øverst i jordlaget under vertsplanter og kan være beskyttet mot kuldeperioder fra snødekke.

Spredningsmåter

Mest sannsynlige importvei er med uvaskede potetknoller fra Portugal (Stenberg et al. 2019)

E. cucumeris har dårlig spredningsevne og flyr sjelden eller aldri slik at naturlig egenspredning vil være en mindre viktig faktor ved introduksjon. Viktigere vil være transport av potetplanter og potet i mellom områder og regioner og lagring av dette utendørs.

Innenlands vil også handel med potetplanter/knoller kunne være en spredningsvei. I tillegg vil arten kunne gå på noen nærbeslektede planter i søtvierfamilien (for eksempel svartsøtvier, slyngsøtvier, kansassøtvier) som vokser vilt i Norge ved egenspredning. Siden arten sjelden eller aldri flyr, vil naturlig egenspredning gå sakte (Stenberg et al. 2019).

Invasjonspotensial

Arten er ennå ikke påvist i Norge og det tyder på at det vil være snakk om få introduksjoner. Store deler av Norge har antagelig for kalde vintere. Billen flyr sjelden eller aldri og spredningsevnen er liten. Det er vurdert at en introduksjon vil gi et forekomstareal på 4 km2 og ingen ytterligere introduksjoner i løpet av samme 10-årsperiode. Dette gir en spredningsevne på under 50 meter pr år. Invasjonspotensialet vurderes derfor til lavt.

Økologisk effekt

Billen kan gjøre skade på potet og potetplanter. Men det er trolig ikke snakk om vesentlig negativ økologisk påvirkning på viltfoksende arter i søtvierfamilien i Norge på grunn av klimatisk begrensning.

Konklusjon

Epitrix cucumeris vurderes til kategorien ingen kjent risiko NK fordi invasjonspotensialet er vurdert til lavt og det er ingen kjente vesentlige negative økologiske effekter på arter eller økosystemer i Norge.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK og har dermed ingen avgjørende kriterier.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.

  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Epitrix cucumeris er ikke påvist i Norge ennå. Modellering tyder på at det er lite sannsynlig at E. cucumeris vil etablere seg i Norge, (Stenberg et al. 2019). Modelleringen ble gjort med tanke på de neste 10 år. Det er knyttet usikkerhet til modelleringen og for fremmede arter er vurderingsperioden 50 år, slik at med klimaendringer kan det tenkes at arten kan etablere seg i tilknytning til produksjonsarealer for potet og eventuelt overleve i begrenset grad på viltvoksende nærbeslektede arter på Østlandet. Stenberg et al. 2019 vurderer at arten allerede i dag kan finne områder med passende klima i Norge. Det vektlegges at de voksne billene overvintrer øverst i jordlaget under vertsplanter og kan være beskyttet mot kuldeperioder fra snødekke.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende planter på land Solanum nigrum L. svartsøtvier fremtidig
Levende planter på land Solanum dulcamara L. slyngsøtvier fremtidig
Levende planter på land Solanum rostratum Dunal kansassøtvier fremtidig
Levende planter på land Solanum tuberosum L. potet fremtidig

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av mat hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av mat hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av mat hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Mest sannsynlig vil arten kunne komme fra Portugal med import av potet (Stenberg et al. 2019).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Taxonomiske problemer og ofte usikker artsbestemmelse gjør det vanskelig å fastslå opprinnelig utbredelse for arter i slekten Epitrix (Stenberg et al. 2019). Det er usikkert om arten kommer fra tropisk eller subtropisk klimasone.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Arten har forekomster i Portugal.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Beenen, R. & Roques, A. (2010). Leaf and Seed Beetles (Coleoptera, Chrysomelidae). Chapter 8.3. In: Roques A et al. (Eds) Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4(1): 267–292. doi: 10.3897/biorisk.4.52
  • C. Malumphy, N. Giltrap and D. Eyre (2011). Potato flea beetles Epitrix species. The Food and Environment Research Agency
  • EPPO (2005). Epitrix cucumeris. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin 35: 363–364.
  • Gentner L.G. (1944). The black flea beetles of the genus Epitrix identified as cucumeris. Proceedings of the Entomological Society of Washington 46: 137–149.
  • Johan A. Stenberg, Daniel Flø, Lawrence Kirkendall, Paal Krokene; Beatrix Alsanius, Christer Magnusson, Mogens Nicolaisen, Iben M. Thomsen, Sandra A.I. Wright, Trond Rafoss (2019). Pest risk assessment of selected Epitrix species. Opinion of the Panel on Plant Health. VKM report 2019:17, ISBN: 978-82-8259-333-5, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.

Sitering

Laugsand AE, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Coleoptera: Vurdering av Epitrix cucumeris for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1431. Nedlastet 10.11.2024