Vurdering av karpe Cyprinus carpio Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Karpe Cyprinus carpio er en fremmed ferskvannsfisk innen karpefamilien. I Europa er karpas naturlige utbredelse begrenset til Donau-regionen, men den er satt ut i de fleste land. I Norge ble den eldste nålevende bestanden trolig innført tidlig på 1800-tallet. Følgelig oppfyller den kravet om å bli definert som en fremmed art. Den ble ikke oppført som fremmed art i vurderingen 2012 pga antatt etablering før 1800. Karpe forekommer i fire hovedvarianter; skjellkarpe, speilkarpe, radkarpe og lærkarpe (Pethon 2005). Her i landet er det i hovedsak skjellkarpe som forekommer. Kroppen er fullskjellet, mens hodet alltid er uten skjell. Det er særlig en lang ryggfinne som skiller karpe fra nærstående slektninger som f.eks karuss. Den har en konkav kant, med forreste del klart høyere enn den bakre. I tillegg har den to korte og to lange skjeggtråder på hver side av munnen. Den fremste og øverste er kortere enn den bakre. Karpa har ingen tenner i munnen, mens de som sitter dypt i svelget benyttes til å finmale føden. Kroppsfargen kan variere noe, men er gjerne grønn/brun på ryggen og sidene og litt gulaktig på buken. Størrelsen varierer i stor grad mellom lokaliteter. I små dammer med tette bestander kan den stagnere på 200-300 gram. I mer næringsrike lokaliteter med tynne bestander, oppnår karpe gjerne en størrelse på 2-6 kg. Norsk sportsfiskerekord er 11,875 kg. Karpe kan oppnå en alder på 50-60 år. Gytingen foregår på dagtid i mai og juni når vanntemperaturen har steget til 17-20 grader (Muus & Dahlström 1968). Gytingen varer ca. 4 timer, og fisken får da livlige, lyse farger. Eggene fester seg til vannplanter og klekker etter 2-8 døgn, avhengig av vanntemperaturen. Yngelen fester seg også til vannplanter inntil plommesekken er oppbrukt etter 4-10 døgn. Arten er seiglivet og tåler oksygenfattig vann.
Koi er en domestisert form av karpe fra Kina og Japan. I Japan er koi en stor fritidssysselsetting. Det fins mange ulike fargevarianter og typer, og noen er svært verdifulle. Koi har blitt introdusert til de fleste kontinenter og er en meget populær fisk i hagedammer. I Norge er det lov å ha koi og gullfisk i hagedam. Koi tåler både kaldt og varmt vann (4-35 grader C). Den har blitt både tilsiktet og utilsiktet sluppet fri i mange land, og anses i noen land som en invasiv art (f.eks. Australia). Fisken øker turbiditeten i et vann. Etter noen få generasjoner som vill får koi tilbake en mer naturlig farge og ligner mer vanlig karpe.
Utbredelse i Norge
Det har vært antatt at karpe ble innført til Norge av munker i katolsk tid på 1500-tallet (Huitfeldt-Kaas 1918). Det foreligger imidlertid ingen dokumentasjon om dette. På tidlig 1900-tall hadde man kjennskap til kun tre lokaliteter med karpe. Det gjaldt Sjaaens vannmagasin ved Kragerø (innført 1897), Mildevannet ved Bergen (innført ca. 1850) og Nygårdsparkdammen i Bergen (innført 1901). Den første innførselen av karpe trolig skjedde til Bergensområdet allerede ikring 1685 (Kleiven, 2007, 2013). Det er registrert fire introduksjoner av karpe før 1800, men uten at noen av disse har ført til etablering (Kleiven 2013). En femte innførsel skjedde sannsynligvis en gang på 1800 tallet. Dette gjelder introduksjonen i Mosvolltjenna ved Farsund, hvor det fremdeles er karpe (Kålås & Johansen 1995, Kleiven 2013).
Fram til 1992 foreligger det kjennskap til 35 lokaliteter hvor det fremdeles var eller en gang har vært karpe (Kålås & Johansen 1995). Bare ti av disse hadde da levedyktige bestander. Seinere har det vært en omfattende spredning av karpe. Det var i 2012 registrert 63 lokaliteter (Hesthagen 2012). Av disse lå hele 17 i Grenlandsområdet, nedre Telemark (Solstad 2011). Spredningen av karpe har fortsatt siden, og i perioden 2013-2016 ble det rapportert om ytterligere 16 nye forekomster (Hesthagen & Sandlund 2016a). Ni av disse lokalitetene ligger også i Telemark. De andre lokalitetene fordelte seg på fem fylker; Akershus, Buskerud, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Den sistnevnte lokaliteten er Sæbutjørna i Høyanger sentrum. Den ligger følgelig svært langt fra andre kjente forekomster med karpe. Det er siden 2016 ytterligere rapporter 27 forekomster av karpe (GBIF 2022).
Det er nå totalt dokumentert karpe i ca. 80 lokaliteter. Det reelle tallet er trolig langt høyere, da aktiviteten rundt karpefiske foregår i lukkede miljøer.
Spredningsmåter
Rømning/forvilling - fra akvakultur (inkl. fiskedammer): Det har trolig vært til dels betydelig oppdrett av karpe tidligere i flere europeiske land, og at fisk har rømt fra disse anleggene. Introduksjon til Norsk natur har sannsynligvis skjedd ved at den blir satt ut av mennesker.
Videre spredning av karpe, inkludert historisk introduksjon til Norsk natur, skjer nesten utelukkende ved at den blir satt ut av mennesker. I dag foregår spredning trolig i hovedsak av trofé- og meitefiskere. Det skjer mest sannsynlig ved fangst av yngre individer i lokaliteter med god rekruttering. Karpe har bred utbredelse i våre naboland, og det er usikkert om dette skjer som spredning fra Norske eller utenlandske lokaliteter.
Invasjonspotensial
Karpe er vurdert å ha et stort invasjonspotensial og motivasjonen blant et fåtall personer som sprer den er relativt stor. Det foreligger liten kunnskap om utsettingstidspunkt, men mange av de nyetablerte bestandene stammer trolig fra etter år 2000. I de siste årene har det jevnlig dukket opp nye lokaliteter med totalt ca. 80 lokaliteter pr. 2016 (Hesthagen & Sandlund 2016 a). Naturlig rekruttering forekommer nok ikke i alle disse lokalitetene, og det skjer heller ikke hvert år. De klimatiske forholdene er en begrensende faktor for rekrutteringen hos karpe, og dermed for invasjonspotensialet. Muus & Dahlström (1968) angir at karpa først gyter ved 17-20 grader i mai-juni. I mange kystnære lokaliteter er nok en slik temperatur vanlig på den tiden. Det ligger følgelig til rette for reproduksjon i alle fall i enkelte år (Borgstrøm mfl. 1990). Dette vil imidlertid sannsynligvis bli langt vanligere over større deler av landet i framtida grunnet klimaendringer.
Yngelen må i tillegg oppnå en viss størrelse i løpet av sommeren for å overleve vinteren. Dette avhenger både av temperaturforholdene og tilgangen på næring. Overlevelsen er også avhengig av predasjonspresset fra fisk. I en dam i Råde var ål, abbor og større karper sannsynlige predatorer (Borgstrøm mfl. 1990). Under dagens klima har karpe et relativt lite invasjonspotensial i norsk natur, men vil med stor sikkerhet kunne overleve i overskuelig framtid. Forekomsten er i stor grad begrenset til kystnære og lavereliggende strøk i Sør-Norge. Invasjonspotensiale vurderes imidlertid å kunne øke vesentlig i årene framover på grunn av klimaendringer. Et varmere klima tilsier at karpe vil øke sin overlevelse og spredning her i landet. Nærmere kvantifisering av økning av invasjonspotensiale med varmere klima foreligger imidlertid ikke og denne antagelsen er basert på en vurdering av klimasoner arten er etablert i dag. Den blir til en viss grad satt ut i dammer og tjern som er isolert fra andre lokaliteter i nedbørfeltet. I slike tilfeller er det redusert fare for videre spredning.
Økologisk effekt
Karpe er vurdert til å ha middels økologisk effekt. Internasjonalt er karpa ansett for å være en "høy" til "svært høy" trusselfaktor (Vilizzi m.fl. 2015) og er på lista over verdens 100 verste invasive arter. Norge ligger på nordgrensa til utbredelsen og den relativt begrensede økologiske effekten og utbredelse i dag er sannsynligvis klimatisk betinget. Framtidige klimaendringer ventes å føre til en forverring av den økologiske effekten av karpe.
Det foreligger svært liten kunnskap om hvilke fiskearter som forekommer i de lokaliteter hvor karpe har blitt satt ut, og effekten av karpe i Norge. Karpa kan konkurrere med stedegne fiskearter og påvirke forekomsten av rødlistende amfibier. Den er en fremmed art som i stor grad påvirker økosystemprosesser og ressurser hos stedegne fiskearter (Carey & Wahl 2010). I enkelte lokaliteter kan den også vokse raskt og ha høy reproduktiv kapasitet (Koehn 2004). Deres evne til å påvirke økosystemer skyldes i stor grad at den kan danne en høy biomasse (Parkos mfl. 2017). I tillegg kan den virvle opp sedimenter som gir økt turbiditet og høyere biomasse av fytoplankton (Kloskowski 2011, Weber & Brown 2009, 2011, Badiou & Goldsborough 2015). Den kan derfor endre en klarvanns- og makrofyttdominerende lokalitet til en turbid og fytoplanktondominerende tilstand. Karpa kan også løsne makrofytter under gytingen, og spise dem ved leiting etter bunndyr (Lougheed mfl. 1998, Zambrano & Hinojosa 1999, Williams mfl. 2002). Ekskresjon vil også øke nivået av næringssalter med påfølgende oppblomstring av fytoplankton. Følgelig kan tilstedeværelsen av karpe ha samme effekt som eutrofiering, med en økt dominans av grønn- og blågrønnalger. Det har blitt vist at blågrønne cyanobakterier har forsvunnet etter at karpe blir fjernet fra innsjøer, en indikasjon på at karpe påvirker tilgangen til næringgsalter for fytoplankton (Dalu mfl. 2020). Karpa tolererer et lavt oksygeninnhold og er ekstremt tolerant for høy turbiditet (Copper 1987). Den blir derfor ofte dominerende fiskeart i slike lokaliteter, men effekten vil avhenge av det opprinnelige fiskesamfunnet (Carey & Wahl 2010). Karpe kan også innføre nye parasitter til en lokalitet. Selv om de nødvendigvis ikke er patogene, kan de representere en potensiell fare (Appleby & Sterud 1996). Det er også påvist massedødelighet hos karpe på grunn av bakteriell infeksjon (Monette mfl. 2006). Hvilke effekt dette kan ha på stedegne fiskebestander, er ikke kjent. Karpe kan hybridisere med karuss (Makino mfl. 1958, Hulata 1995).
Konklusjon
Karpe er vurdert til kategorien svært høy risiko. Spredningen av karpe har i siste 20-30 åra vært betydelig, men deres forekomst og rekruttering i norsk natur har vært begrenset av klimatiske forholdene. Invasjonspotensialet vurderes imidlertid som stort gitt framtidige klimaendringer. Arten vil begunstiges av endret klima og høyere vanntemperatur. Karpe kan danne tette bestander og påvirke økosystemprosesser og ressurser. Dette gjelder blant annet økt turbiditet og høyere biomasse av fytoplankton (eutrofiering). Den kan konkurrere med stedegne fiskearter og påvirke forekomsten av rødlistede amfibier. Karpa kan også innføre nye parasitter til en lokalitet.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (400 km²) og om 50 år (460 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 50 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 339 lavt anslag 175 høyt anslag 653
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagkaruss
Carassius carassius (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - annet
storsalamander
Triturus cristatus (Laurenti, 1768)NT - Nær truet nei fortrengning begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- annet
Stedegen art: karuss Carassius carassius (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Stedegen art: storsalamander Triturus cristatus (Laurenti, 1768) Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- annet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det foreligger liten kunnskap om hvilke fiskearter som forekommer i de lokaliteter hvor karpe har blitt satt ut, og effekten av karpe i Norge. Karpe er en fremmed art som i stor grad påvirker økosystemet og ressurser til stedegne fiskearter (Carey & Wahl 2010). Den kan vokse raskt og ha høy reproduktiv kapasitet (Koehn 2004). Karpas evne til å påvirke økosystemer skyldes i stor grad at den kan danne en høy biomasse (Parkos mfl. 2017). I tillegg kan den virvle opp sedimenter som gir økt turbiditet og høyere biomasse av fytoplankton (Kloskowski 2011, Weber & Brown 2009, 2011, Badiou & Goldsborough 2015). Den kan derfor endre en klarvanns- og makrofyttdominerende lokalitet til en turbid og fytoplanktondominerende tilstand. Karpa kan også løsne makrofytter under gytingen, og spise dem ved leiting etter bunndyr (Lougheed mfl. 1998, Zambrano & Hinojosa 1999, Williams mfl. 2002). Ekskresjon vil også øke næringssaltnivået med påfølgende oppblomstring av fytoplankton. Følgelig kan tilstedeværelsen av karpe ha samme effekt som eutrofiering. Karpa tolererer et lavt oksygeninnhold og er ekstremt tolerant for høy turbiditet (Copper 1987). Den blir derfor ofte dominerende fiskeart i slike lokaliteter, og kan også forekomme i lokaliteter der andre naturlig utbredte Norske ferskvannsfisk ikke klarer og danne levedyktige bestander. Dette gjør at karpe kan ha svært negativ innvirkning på invertebratsamfunn i tidligere fiskeløse lokaliteter. Det internasjonalt dokumentert negative effekter på amfibier (Vilizzi m.fl. 2015). Dette er ikke kjent fra Norge, men det er sannsynlig å anta at innføring av karpe vil ha ødeleggende effekt på for eksempel salamanderlokaliteter. Effekten av spredning av karpe vil avhenge av det opprinnelige fiskesamfunnet i vannlokaliteten (Carey & Wahl 2010). Karpe kan også innføre nye parasitter til en lokalitet. Selv om de nødvendigvis ikke er patogene, kan de representere en potensiell fare (Appleby & Sterud 1996). Det er også påvist massedødelighet hos karpe på grunn av bakteriell infeksjon (Monette mfl. 2006). Hvilken effekt dette kan ha på stedegne fiskebestander er ikke kjent.
-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag karuss
Carassius carassius (Linnaeus, 1758)Livskraftig LC ja begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det foreligger liten kunnskap om hvilke fiskearter som forekommer i de lokaliteter hvor karpe har blitt satt ut, og effekten av karpe i Norge. Karpe er en fremmed art som i stor grad påvirker økosystemet og ressurser til stedegne fiskearter (Carey & Wahl 2010). Den kan vokse raskt og ha høy reproduktiv kapasitet (Koehn 2004). Karpas evne til å påvirke økosystemer skyldes i stor grad at den kan danne en høy biomasse (Parkos mfl. 2017). I tillegg kan den virvle opp sedimenter som gir økt turbiditet og høyere biomasse av fytoplankton (Kloskowski 2011, Weber & Brown 2009, 2011, Badiou & Goldsborough 2015). Den kan derfor endre en klarvanns- og makrofyttdominerende lokalitet til en turbid og fytoplanktondominerende tilstand. Karpa kan også løsne makrofytter under gytingen, og spise dem ved leiting etter bunndyr (Lougheed mfl. 1998, Zambrano & Hinojosa 1999, Williams mfl. 2002). Ekskresjon vil også øke næringssaltnivået med påfølgende oppblomstring av fytoplankton. Følgelig kan tilstedeværelsen av karpe ha samme effekt som eutrofiering. Karpa tolererer et lavt oksygeninnhold og er ekstremt tolerant for høy turbiditet (Copper 1987). Den blir derfor ofte dominerende fiskeart i slike lokaliteter, og kan også forekomme i lokaliteter der andre naturlig utbredte Norske ferskvannsfisk ikke klarer og danne levedyktige bestander. Dette gjør at karpe kan ha svært negativ innvirkning på invertebratsamfunn i tidligere fiskeløse lokaliteter. Det internasjonalt dokumentert negative effekter på amfibier (Vilizzi m.fl. 2015). Dette er ikke kjent fra Norge, men det er sannsynlig å anta at innføring av karpe vil ha ødeleggende effekt på for eksempel salamanderlokaliteter. Effekten av spredning av karpe vil avhenge av det opprinnelige fiskesamfunnet i vannlokaliteten (Carey & Wahl 2010). Karpe kan også innføre nye parasitter til en lokalitet. Selv om de nødvendigvis ikke er patogene, kan de representere en potensiell fare (Appleby & Sterud 1996). Det er også påvist massedødelighet hos karpe på grunn av bakteriell infeksjon (Monette mfl. 2006). Hvilken effekt dette kan ha på stedegne fiskebestander er ikke kjent.
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Det er ikke dokumentert effekt på truede arter eller nøkkelarter i Norge. Det er imidlertid kjent fra andre deler av utbredelsesområde at karpe kan ha negative effekter på stedegen fiskefauna og invertebratsamfunn (Vilizzi 2015). Dette er spesielt aktuelt i lokaliteter som ikke har tilstedeværelse av andre arter av ferskvannsfisk på grunn av dårlige oksygenforhold eller turbiditet og hvor karpe er i stand til og danne levedyktige bestander.
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlageufotisk innsjø-sedimentbunn nå - eutrofiering
5-10 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
eufotisk innsjø-sedimentbunn fremtidig - eutrofiering
5-10 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Karpe vil mest sannsynlig kunne påvirke vannkvaliteten i form av eutrofiering også i Norge.
-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag karuss
Carassius carassius (Linnaeus, 1758)Livskraftig LC nei Dactylogyrus anchoratus kjent for verten og stedegen 2 begrenset - ikke valgt
karuss
Carassius carassius (Linnaeus, 1758)Livskraftig LC nei Ichthyobodo necator kjent for verten og stedegen 2 begrenset - ikke valgt
karuss
Carassius carassius (Linnaeus, 1758)Livskraftig LC nei Argulus foliaceus kjent for verten og stedegen 2 begrenset - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium F er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko HI til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten begunstiges av høyere vanntemperatur. Det antas at nordlig utbredelse og effekten arten har på økologi og andre arter i Norske vannforekomster er temperaturbegrenset.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 176 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 280 km2 | Fremtidig (50 år): 320 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 400 km2 | Fremtidig (50 år):460 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 780 km2 | Fremtidig (50 år):880 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Telemark, Vest-Agder, Rogaland.
Antatt utbredelse
Vestfold, Aust-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Den videre spredningen av karpe antas første og fremst å skje innen artens nåværende utbredelsesområde, i lavereliggende og kystnære lokaliteter i Hordaland til og med Østfold På grunn av klimaendringer er det sannsynlig at det potensiell forekomst om 50 år kan omfatte sørlige deler av Sør-Norge. Anslaget på økningen i forekomstareal i løpet av de neste 50 åra er satt til 15%. I Norge er temperaturforholdene en begrensende faktor for rekrutteringen hos karpe (Borgstrøm mfl. 1990). Den ventede klimaendring kan følgelig ha en sterk positivt effekt på karpe.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn | kolonisert areal (%):5-10 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):5-10 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn | kolonisert areal (%):5-10 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):5-10 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Ville bestander fra nedbørfeltet til Donau antas å være opphavet til karpe i Europa.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk uspesifisert: Oseania, Afrika, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Oseania, Afrika, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 10.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Appleby, C. & Sterud, E. (1996). The parasite fauna of common carp (Cyprinus carpio) from a pond in south-eastern Norway. ulletin of the Scandinavian Society for Parasitology 6: 131-133.
- Badiou, P.H.I. & Goldsborough, G. (2015). Ecological impacts of an exotic benthivorous fish, the common carp (Cyprinus carpo L.), on water quality, sedimentation, and submerged macrophyte biomass in wetland mesocosms. Hydrobiol. 755: X-Y. Hydrobiologia 755. DOI: 10.1007/s10750-015-2220-6.
- Borgstrøm, R., Hjelset, S. & Ravndal, J. (1990). Karpe reproduserer i Norge. Fauna 42: 2-6.
- Carey, M.P. & Wahl, D.H. (2010). Native fish diversity alters the effect of an invasive species on food webs. Ecology 91: 2965-1974. Ecology 91: 2965-1974.
- Copper, E.L. (1987). Carp in North America. American Fisheries Society. Bethesda.MD.
- Dalu T, Bellingan TA, Gouws J, et al. (2020). Ecosystem responses to the eradication of common carp Cyprinus carpio using rotenone from a reservoir in South Africa. Aquatic Conservation: Marine and Freshwater Ecosystems 30: 2284– 2297. https://doi.org/10.1002/aqc.3463
- GBIF.org (10 August 2022) GBIF Occurrence Download https://doi.org/10.15468/dl.t4cre5
- Hesthagen, T (2012). Karpe Cyprinus carpio. Artsdatabankens faktark nr. 287
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2007). Non-native freshwater fishes in Norway: history, consequences and prospects. Journal of Fish Biology 71 (Supplement D):: 173-183.
- Hesthagen,T. & Sandlund, O.T. (2016a). Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk - en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302. 49 s.
- Huitfeldt-Kaas, H. (1918). Ferskvannsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen . Centraltrykkeriet- Kristiania. 106 s.
- Hullata, G. (1995). A review of genetic improvement of the common carp (Cyrinus carpio L.) and other cyprinids by crossbreeding, hybridization and selection. Aquaculture 129: 143-155.
- Kleiven, E (2013). The common carp (Cpprinus carpio L.) in Norway. Fauna norv.Ser.A 16: 19-28.
- Kleiven, E. (2007). Historiske opplysningar frå Bergen om karuss Carassius carassius, karpe Cyprinus carpio, brasme Abramis brama og gjedde Esox lucius. Fauna 60: 26-33.
- Kloskowski, J. (2011). Impact of common carp Cyprinus carpio on aquatic communities: direct trophic effects versus habitat deterioration. Fund. Applied Limnology 178: 245-255
- Koehn, J.D. (2004). Carp (Cyprinus carpio) as a powerful invander of Australian waterways. Freshwater Biology 49: 882-894.
- Kottelat, M. & Freyhof, J. (2007.). Handbook og European freshwater fishes. Kottelat, Cornol, Swirtzerland and Freyhof, Berlin, Germany. 646 s.
- Kålås, S. & Johansen, R. (1995). The common carp (Cyprinus carpio L.) in Norway. Fauna norv. Ser. A 16: 19-28.
- Lougheed, V.L., Crosbie, B. & Chow-Fraser, P. (1998). Predictions on the effect of common carp (Cyprinus carpio) exclusion on water quality, zooplankton, and submergent macrophytes in a Great Lakes wetland. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 55: 1189-1197.
- Makino, S., Ojima, Y., & Matsui, Y. (1958). Cytogenetical and cytochemical studies in carp-Funa hybrids. Annot. Zoology Japan 28: 153-162.
- Monette, S., Dallaire, A.D., Mingelbier, M., Groman, D., Uhland, C., Richard, J.P., Paillard, G., Johannson, L.M. Chivers, D.P., Ferguson, H.W., Leighton, F.A. & Simko, E. (2006). Massive mortality of common carp (Cyprinus carpio carpio) in the St. Lawrence River in 2001: Diagnostic investigation and experimental induction of lymphocytic encephalitis. Veterinary Pathology 43 (3): 302-310. Veterinary Pathology 43 (3): 302-310.
- Muus, B.J. & Dahlström, P. (1968). Europas ferskvannsfisk. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo.
- Parkos, J., Wahl, D., Santucci, V. & McGraw, M. (2017). Effects of common carp (Cyprinus carpo), an exotic fish, on aquatic ecosystems. Illinois Natural History Survey. Report – University of Illinois.
- Pethon P. (2019). Aschehougs store fiskebok. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S, Oslo. 484 p.
- Pontoppidan, E. (1753). Norges naturlige historie, Bind 2. Kongelig Waysenhuses Bogtrykkerie, København 1753. (Nytrykt i fotolitografi. Rosenkilde og Bagger, København 1977 464.
- Solstad, S (2011). Spredning av karpefisk i Grenland. Notat
- Sømme, S. & Jensen, K.W. (1970). Karpe - og mallefiskene. I: Frislid, R. & Semb-Johansson, A. (red).Norges Dyr. J.W. Cappelens Forlag A.S., Oslo. Bind 3: 140-151.
- Vilizzi, L. Tarkan A.S. & Copp G.H. (2015) Experimental Evidence from Causal Criteria Analysis for the Effects of Common Carp Cyprinus carpio on Freshwater Ecosystems: A Global Perspective, Reviews in Fisheries Science & Aquaculture, 23:3, 253-290, DOI: 10.1080/23308249.2015.1051214
- Weber, M.J. & Brown, M.L. (2009). Effects of common carp on aquatic ecosystems 80 years after “Carp as dominant”: Ecological insights for fisheries management. Reviews in Fisheries Science 17: 524-537.
- Weber, M.J. & Brown, M.L. (2011). Relationships among invasive common carp, native fishes and physiochemical characteristics in upper Midwest (USA) lake. Ecology of Freshwater Fish 20: 270-278.
- Williams, A.E., Moss, B. & Eaten, J. (2002). Fish induced macrophyte loss in shallow lakes: top-down and bottom-up processes in mescosm experiments. Freshwater Biology 47: 2216-2232.
- Zambrano, L. & Hinojosa, D. (1999). Direct and indirect effects of carp (Cyprinus carpio L.) on macrophyte and benthic communities in experimental shallow ponds in Central Mexico. Hydrobiologia 409: 131-138.
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av karpe Cyprinus carpio for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1423. Nedlastet 21.11.2024
