Vurdering av Stromatinia cepivora
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Soppen Stromatinia cepivora fra småbegerordenen angriper arter fra løkslekten Allium spp. gjennom hele vekstsesongen. Bladvisning og gulning er overjordiske symptomer, men soppen angriper og dreper røttene. I et gråkvitt soppmycel danner soppen små, (0,5 mm diameter) svarte sklerotier (hvileknoller) som kan overleve minst 20 år i jorda.
Utbredelse i Norge
Stromatina cepivora har vært kjent i Norge siden 1950 åra. Arten kom trolig til Norge med import av setteløk av kepaløk på 1950 tallet. Utbredelsen av arten er basert på funn i norsk løkproduksjon. Soppen er nå spredt i alle distrikter med produksjon av kepaløk og purre. I årene etter krigen importerte Norge setteløk fra Nederland og S. cepivora og arten ble trolig introdusert som sklerotier på setteløk og ble på denne måten spredt til store deler av landet. Kepaløk er en toårig kulturplante i vårt klimahvor setteløk produseres fra frø første vekstsesong og så settes setteløken neste år for å kunne høste ferdig kepaløk. I dag blir all setteløk i Norge produsert under streng kontroll. Det er imidlertid fortsatt risiko for spredning av soppen fra bedrifter som importerer kepaløk, purre, sjalottløk, hvitløk og andre Allium-arter til pakking og distribusjon innenlands.
Spredningsmåter
Arten spres til innendørs- eller produksjonsareal med importa av arter av Allium spp. Det importeres årlig betydelige kvanta av Allium-arter for konsum (kepaløk, kvitløk, sjalottløk, purre). Det importeres betydelig kvanta av kepaløk, purre, sjalottløk og kvitløk til norske bedrifter som pakket løk i forbrukerpakninger for salg. Importen kan ha med soppen uten å vise tydelige symptom. Import av setteløk for produksjon av kepaløk har stoppet, og norsk setteløk produseres under kontroll for å hindre videre spredning av arten. Soppen har trolig blitt spredt fra kommersiell produksjon av kepaløk til mottakelige, viltvoskende Allium-arter.
Soppen introduseres til naturen med spredningen av de små sklerotier (hvileknoller - diameter 0,5 mm) som spres med plantemateriale av Allium spp.
Arten spres videre i naturen med forflytning av planter med sklerotier.
Invasjonspotensial
Arten har et moderat invasjonsportensiale med usikkerhet mot stort. Dette er en kombinasjon av høy median levetid og begrenset til høy ekspansjonshastighet. Siden 1950 tallet har Stromatinia cepivora blitt spredt i alle distrikter med kommersiell dyrking av kepaløk og purre her i landet.
Økologisk effekt
Stromatinia cepivora er vurdert å ha liten økologisk effekt på stedegne arter i Norge. Soppen er patogen på dyrka Allium-arter men kan også kolonisere stedegne arter slik som den rødlistede ramsløk A. ursinum. Fra utlandet er det kjent at S. cepivora også kan angripe blant annet A. porrum, A. sativum, A. ascalonicum og A. schoenoprasum. Det er usikkert om soppen kan angripe andre rødlistede arter slik som pipeløk A. fistulosum. På grunn av spredning med setteløk av A. cepa er det risiko for at ramsløk kan ha blitt smittet selv om dette ikke er påvist i Norge. Utbredelsen av S. cepivora på stedegne ville Allium spp. i Norge er ikke undersøkt men innehar et stort potensiale for en fremtidig middels eller stor negativ økologisk effekt.
Konklusjon
Stromatinia cepivora er vurdert til å ha liten økologisk effekt. Dette er en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (132 km²) og om 50 år (600 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (132 km2) og om 50 år (600 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 146 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagpipeløk
Allium fistulosum L.EN - Sterkt truet nei svak begrenset parasittering - annet
Stedegen art: pipeløk Allium fistulosum L. Kategori
Rødlista 2021EN - Sterkt truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - annet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Opprinnelsen til Stromatinia cepivora (Berk.) Whetzel er ikke kjent. Soppen angriper Allium spp. gjennom hele vekstsesongen. Bladvisning og gulning er overjordiske symptomer, men soppen angriper og dreper røttene. I et gråkvitt soppmycel danner soppen små, (0,5 mm diameter) svarte sklerotier (kvileknoller) som kan overleve minst 20 år i jorda. Det er ikke kjent med sikkerhet hvordan S. cepivora kom til Norge, men det er mest sannsynlig at den ble importert med setteløk fra Nederland i perioden 1945-49. I Norge er kepaløk en toårig produksjon. Første år såes frø og små setteløk (d=1-3 cm) høstes. Neste sesong plantes setteløken for å produsere salgsvaren kepaløk. Vi importerte tidligere setteløk fra Nederland. Nå produseres all setteløken i Norge.
-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagstrandløk
Allium vineale L.LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering - kun observasjoner fra utlandet
vill-løk
Allium oleraceum L.LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering - kun observasjoner fra utlandet
bendelløk
Allium scorodoprasum L.NT - Nær truet nei svak begrenset parasittering - annet
ramsløk
Allium ursinum L.NT - Nær truet nei moderat storskala parasittering - kun observasjoner fra utlandet
Stedegen art: strandløk Allium vineale L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Stedegen art: vill-løk Allium oleraceum L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Stedegen art: bendelløk Allium scorodoprasum L. Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - annet
Stedegen art: ramsløk Allium ursinum L. Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSemi-naturlig strandeng nei svak begrenset parasittering - kun observasjoner fra utlandet
Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng nei svak begrenset parasittering - kun observasjoner fra utlandet
Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg nei svak begrenset parasittering - kun observasjoner fra utlandet
åker nei svak begrenset parasittering - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Semi-naturlig strandeng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: åker nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Opprinnelsen til Stromatinia cepivora (Berk.) Whetzel er ikke kjent. Soppen angriper Allium spp. gjennom hele vekstsesongen. Bladvisning og gulning er overjordiske symptomer, men soppen angriper og dreper røttene. I et gråkvitt soppmycel danner soppen små, (0,5 mm diameter) svarte sklerotier (kvileknoller) som kan overleve minst 20 år i jorda. Det er ikke kjent med sikkerhet hvordan S. cepivora kom til Norge, men det er mest sannsynlig at den ble importert med setteløk fra Nederland i perioden 1945-49. I Norge er kepaløk en toårig produksjon. Første år såes frø og små setteløk (d=1-3 cm) høstes. Neste sesong plantes setteløken for å produsere salgsvaren kepaløk. Vi importerte tidligere setteløk fra Nederland. Nå produseres all setteløken i Norge.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:semi-naturlig strandeng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:åker tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: S. cepivora kan smitte viltvoksende arter av Allium, blant annet A. fistolosum, A. oleraceum, A. sativum, A. schoenoprasum, A. ursinum. A. vineale.
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagåker nå - enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Dagens ubredelse for S. cepivora er begrenset til dyrka arealer av Allium cepa. Angrep på forekomster av andre Allium spp. er ikke kartlagt i Norge. Fra utlandet er det kjent at S. cepivora også kan angripe blant annet A. porrum, A. sativum, A. ascalonicum, A. schoenoprasum.Stromatina cepivora har vært kjent i Norge siden 1950 åra. Kepaløk er en toårig kultur i vårt klima. Setteløk produseres fra frø første vekstsesong og så settes setteløken neste år for å kunne høste ferdig kepaløk. I åra etter krigen importerte Norge setteløk fra Nederland og S. cepivora ble trolig introdusert som sklerotier på setteløk. Denne smitteveien spredte patogenet effektivt innenlands. I dag blir all setteløk produsert under streng kontroll i Norge. Det er imidlertid fortsatt risiko for spredning av S. cepivora fra bedrifter som importerer kepaløk, purre, sjalottløk, hvitløk og andre Allium-arter til pakking og distribusjon innenlands. Norsk produksjon dekker behovene innenlands fram til mai - juni. Da er det en viss import av løk for konsum fra produsenter på den sørlige halvkule.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 100 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 112 km2 | Fremtidig (50 år): 400 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 132 km2 | Fremtidig (50 år):600 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 160 km2 | Fremtidig (50 år):800 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Stromatinia cepivora kom trolig til Norge med import av setteløk av kepaløk på 1950 tallet. Soppen er nå spredt il alle distrikter med produksjon av kepaløk og purre. Utbredelsen er basert på funn av S. cepivora i norsk løkproduksjon. Det finnes ikke opplysninger om utbredelsen av soppen på viltvoksende Allium spp.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:semi-naturlig strandeng | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:åker | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| tofrøbladete | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:11 - 100 | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:11 - 100 | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Det er ikke kjent med sikkerhet hvordan S. cepivora kom til Norge, men det er mest sannsynlig at den ble importert med setteløk fra Nederland i perioden 1945-59. I Norge er kepaløk en toårig produksjon. Første år såes frø og små løk (d=1-3 cm) høstes. Neste sesong plantes småløken for å produsere salgsvaren kepaløk. Vi importerte tidligere setteløk fra Nederland. Nå produseres all setteløken i Norge.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Europa
Opprinnelsen til Stromatinia cepivora (Berk.) Whetzel er ikke kjent.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Stromatinia cepivora har nå global utbredelse (www.cabi.org Invasive Species Compendium).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- CABI Invasive Species Compendium. https://www.cabi.org/isc/
- Coley-Smith, J. R. (1959). Studies on the biology of Sclerotium cepivorum Berk. Ann. appl. Biol. 47: 511-518.
- Elven, R. (2005). Norsk flora, 7. utg. Det norske samlaget.
Sitering
Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Stromatinia cepivora for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1420. Nedlastet 23.11.2024
