Vurdering av hybridslirekne Reynoutria ×bohemica Chrtek & Chrtková
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Hybridslirekne Reynoutria ×bohemica (tidligere Fallopia x bohemica) er en 2 m høy frøsteril urt (staude) som er oppstått i Europa, et eller annet sted der begge foreldreartene dyrkes (trolig Tsjekkia, jfr. 'bohemica'). Foreldreartene er begge østasiatiske, men med ulik utbredelse, og begge er dyrket i Europa. En gjennomgang av Artsobservasjoner til forrige vurdering (2018) viste betydelig feilbestemming (om lag 10% av observasjoner bestemt til hybridslirekne var kjempeslirekne, 10-20% av bildene var ikke identifiserbar til slirekneart, og nesten 50% av foto bestemt til parkslirekne var hybridslirekne). Artskart gir derfor et meget ufullstendig bilde av utbredelsen per dags dato. Mange observasjoner ble eksludert fra vurderingen. Det påvirker imidlertid ikke konklusjonene fordi arten uansett skårer maksimum på invasjonspotensialet.
Utbredelse i Norge
Det første funnet av forvillet plante er fra 1945 i Akershus (Asker: Båstad). Hybriden er nå etablert i alle fylker i Norge med unntak for Finnmark. Den er særlig vanlig og godt etablert i Oslo- og Drammensområdet og i Midt-Norge, spesielt rundt Trondheimsfjorden, og i begge disse områdene er den mye vanligere enn parkslirekne.
Spredningsmåter
Hybridslirekne er tatt inn i landet som prydplante, men det er ukjent når den ble tatt i bruk.
Arten spres til natur primært ved utkast fra hager.
Arten spres videre i natur ved fragmentering av jordstengler som fraktes rundt med jordmasser og maskiner. I tillegg pågår en ekspansjon av flere allerede etablerte forekomster.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, med både lang median levetid og høy ekspansjonshastighet. Etableringen tok for alvor fart på 1980-tallet. Hybridslirkne er antatt å ha større invasjonshastighet enn både park- og kjempeslirekne. Arten er fortsatt i spredning, både ved å bli vanligere i distrikter der den allerede finnes og ved spredning til nye områder, spesielt i kyststrøk. Ekspansjonshastigheten er estimert å være dobbelt så rask hos hybridslirekne som hos park- og kjempeslirekne (Mandák et al. 2004). Hybridslirekne er i stand til å tilbakekrysse med begge foreldreartene og på den måte erstatte mangelen på fungerende hanner i parkslirekne i Europa (Bailey 2009).
Økologisk effekt
Arten vurderes å ha store negative økologiske effekter. Hybriden vokser fremfor alt på sterkt kulturpåvirkede eller kulturbetingete steder: avfallshauger, veikanter, rundt parkeringsplasser i utmark, i overlatt eng, rundt grøfter, på forstyrret mark rundt bebyggelse og annen skrotemark, i kanten av løvskog (særlig blandingsløvskog og gråor-heggeskog), på flommark med eller uten skog, og noen steder ved bekkefar. Den vokser særlig godt på dyp, næringsrik jord, men kan også vokse opp på magrere, steinete mark. Hybridslirekne er særdeles robust og danner på få år 2-3 m høye og store bestander (kloner) og fortrenger alle andre arter der den etablerer seg. Hybridslirekne har et enormt strøfall og løser opp jordbunnen, og fortrenger hjemlige arter. Enkelte steder har den tatt over større arealer og skapt problemer for annen arealbruk, og den er meget vanskelig å bekjempe. Arten er svært ekspansiv, tar mye plass, skygger ut alle andre arter, produserer store mengder vissent materiale, og trenger ut all undervegetasjon som binder substratet. Den fører dermed til total endring av naturtypen der den invaderer, og dessuten til at jordbunnen blir erosjonsutsatt, spesielt langs vassdrag. Flere undersøkelser viser at arten har allelopatiske effekter som påvirker andre planters vekst negativt (se f eks Murrell et al. 2011 og Vrchotová & Šerá 2008).
Konklusjon
Hybridslirekne Reynoutria ×bohemica vurderes til svært høy risiko SE, et resultat av et stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (6 120 km²) og om 50 år (18 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 1-10 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 1 379 lavt anslag 1 051 høyt anslag 1 822
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning. Dette tilsvarer skår 4.
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagåpne flomfastmarker på sand, grus og stein ja moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
åpne flomfastmarker på sand, grus og stein ja moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
erosjonspreget flomskogsmark ja moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
erosjonspreget flomskogsmark ja moderat storskala allelopati - ikke valgt
åpne flomfastmarker på sand, grus og stein ja moderat storskala allelopati - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): åpne flomfastmarker på sand, grus og stein påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): åpne flomfastmarker på sand, grus og stein påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): erosjonspreget flomskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): erosjonspreget flomskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): åpne flomfastmarker på sand, grus og stein påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten vurderes å ha store negative økologiske effekter. Hybriden vokser fremfor alt på sterkt kulturpåvirkede eller kulturbetingete steder: avfallshauger, veikanter, rundt parkeringsplasser i utmark, i overlatt eng, rundt grøfter, på forstyrret mark rundt bebyggelse og annen skrotemark, i kanten av løvskog (særlig blandingsløvskog og gråor-heggeskog), på flommark med eller uten skog, og noen steder ved bekkefar. Den vokser særlig godt på dyp, næringsrik jord, men kan også vokse opp på magrere, steinete mark. Hybridslirekne er særdeles robust og danner på få år 2-3 m høye og store bestander (kloner) og fortrenger alle andre arter der den etablerer seg. Hybridslirekne har et enormt strøfall og løser opp jordbunnen, og fortrenger hjemlige arter. Enkelte steder har den tatt over større arealer og skapt problemer for annen arealbruk, og den er meget vanskelig å bekjempe. Arten er svært ekspansiv, tar mye plass, skygger ut alle andre arter, produserer store mengder vissent materiale, og trenger ut all undervegetasjon som binder substratet. Den fører dermed til total endring av naturtypen der den invaderer, og dessuten til at jordbunnen blir erosjonsutsatt, spesielt langs vassdrag. Flere undersøkelser viser at arten har allelopatiske effekter som påvirker andre planters vekst negativt (se f eks Murrell et al. 2011 og Vrchotová & Šerá 2008).
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:blomsterbed og liknende Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:plener, parker og liknende Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:erosjonspreget flomskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:åpne flomfastmarker på sand, grus og stein Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:oppdyrket varig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagSemi-naturlig eng nei moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Semi-naturlig eng nei moderat storskala allelopati - ikke valgt
åpne flomfastmarker på sand, grus og stein ja moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
åpne flomfastmarker på sand, grus og stein ja moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
erosjonspreget flomskogsmark ja moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
erosjonspreget flomskogsmark ja moderat storskala allelopati - ikke valgt
åpne flomfastmarker på sand, grus og stein ja moderat storskala allelopati - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): åpne flomfastmarker på sand, grus og stein påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): åpne flomfastmarker på sand, grus og stein påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): erosjonspreget flomskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): erosjonspreget flomskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): åpne flomfastmarker på sand, grus og stein påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten vurderes å ha store negative økologiske effekter. Hybriden vokser fremfor alt på sterkt kulturpåvirkede eller kulturbetingete steder: avfallshauger, veikanter, rundt parkeringsplasser i utmark, i overlatt eng, rundt grøfter, på forstyrret mark rundt bebyggelse og annen skrotemark, i kanten av løvskog (særlig blandingsløvskog og gråor-heggeskog), på flommark med eller uten skog, og noen steder ved bekkefar. Den vokser særlig godt på dyp, næringsrik jord, men kan også vokse opp på magrere, steinete mark. Hybridslirekne er særdeles robust og danner på få år 2-3 m høye og store bestander (kloner) og fortrenger alle andre arter der den etablerer seg. Hybridslirekne har et enormt strøfall og løser opp jordbunnen, og fortrenger hjemlige arter. Enkelte steder har den tatt over større arealer og skapt problemer for annen arealbruk, og den er meget vanskelig å bekjempe. Arten er svært ekspansiv, tar mye plass, skygger ut alle andre arter, produserer store mengder vissent materiale, og trenger ut all undervegetasjon som binder substratet. Den fører dermed til total endring av naturtypen der den invaderer, og dessuten til at jordbunnen blir erosjonsutsatt, spesielt langs vassdrag. Flere undersøkelser viser at arten har allelopatiske effekter som påvirker andre planters vekst negativt (se f eks Murrell et al. 2011 og Vrchotová & Šerá 2008).
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagerosjonspreget flomskogsmark fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
fastmarksskogsmark fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
åpne flomfastmarker på sand, grus og stein fremtidig - artsgruppesammensetning
- annen tilstandsendring
0–2 - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 1224 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 3672 km2 | Fremtidig (50 år): 9000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 6120 km2 | Fremtidig (50 år):18000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 9792 km2 | Fremtidig (50 år):30000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Det potensielle utbredelsesområdet omfatter hele landet. Arten er fortsatt i rask økning, sjøl om også de potensielle forekomstarealet er i ferd med å bli fylt i mange distrikter. Vi anslår en tredobling de kommende 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:blomsterbed og liknende | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:plener, parker og liknende | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket varig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:erosjonspreget flomskogsmark | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:åpne flomfastmarker på sand, grus og stein | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med maskiner/utstyr | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med maskiner/utstyr | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:1945 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Hagehybrid, oppstått i Europa fra østasiatiske foreldrearter.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Asia og Europa
Hybridart mellom to østasiatiske arter, parkslirekne Reynoutria japonica og kjempeslirekne R. sachalinensis, frambragt i Tsjekkia.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 20.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Reynoutria ×bohemica.csv | Reynoutria ×bohemica forekomster | Last ned |
| Reynoutria ×bohemica ekspansjonsdata 1970-2021.csv | Ekspansjonsdata | Last ned |
Referanser
- Bailey, J.P., Bímová, K. & Mandák, B. (2007). Asexual spread versus sexual reproduction and evolution in Japanese knotweed s.l. sets the stage for the 'battle of the clones'. Biological invasions 11: 1189--1203.
- Fremstad, E. & Elven, R. (1997). Fremmede planter i Norge. De store Fallopia-artene. Blyttia 55: 3-14.
- Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) (2007). Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. 152. http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=172&amid=2581
- Mandák, B., Pyšek, P. & Bímová, K. (2004). History of the invasion and distribution of Reynoutria taxa in the Czech Republic: a hybrid spreading faster than its parents. Preslia 76: 15--64.
- Murrell, C., Gerber, E., Krebs, C., Parepa, M., Schaffner, U. & Bossdorf, O. (2011). Invasive knotweed affects native plants through allelopathy. AmericanJournal of Botany 98: 38–43.
- Vrchotová, N. & Šerá, B. (2008). Allelopathic properties of knotweed rhizome extracts. Plant, Soil and Environment 7: 301–303.
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Planter: Vurdering av hybridslirekne Reynoutria ×bohemica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/140
Til artssiden
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9.
Forbudslista hos Lovdata.no