Vurdering av Acartia tonsa Dana, 1849
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Arten koloniserer minimum 10% av en naturtype. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Acartia tonsa er en liten planktonisk hoppekreps (kopepode) 0,5-1,5 mm i lengde som forekommer i estuarier og brakkvannsområder med nedsatt saltholdighet (15-20 psu). Arten er varmekjær og krever temperaturer på minst 10 grader for reproduksjon. Sikker artsbestemmelse av Acartia er problematisk, og kryptiske arter forekommer innen slekten. Acartia tonsa har trolig opprinnelse i nordlige Stillehavet, men er spredd til store deler av verden. I Europa ble den først oppdaget i 1916 i Nordsjøen og i Sverige ble den registrert i 1934 (www.frammandearter.se). Det er sannsynlig at arten ble innført til norsk del av Skagerrak i samme tidsrom. Acartia tonsa er vanlig i sørvestlige Østersjøen og betraktes også som vanlig i danske sjøområder.
Utbredelse i Norge
Acartia tonsa ble dokumentert i Norge i Reddalsvannet (Agder) ved en undersøkelse i 2012 (Haraldstad 2013) samt i fjorder ved Risør (Jens Petter Nilssen, pers. med). Arten ble senere påvist i Landvikvannet og langs Skagerrak-kysten i 2016 og 2017 ved hjelp av molekylære metoder (Moseid mfl. 2021). Arten er knyttet til estuarier og kystnære områder, men utbredelsen langs norskekysten er svært dårlig kjent. Brakkvannsområder er generelt en dårlig undersøkt naturtype i Norge. Det er sannsynlig at arten finnes i flere fjorder og poller med tilførsel av ferskvann og der sommertemperaturen overstiger 10 °C. Reproduksjonspotensialet er lavt ved temperaturer mellom 10 og 16 °C, og dette vil begrense spredningen nordover.
Arten er etablert i norsk natur. Men benyttes også i lukkede installasjoner som forproduksjon ved C-Feed (Vanvikan, Trondheimsfjorden). Produksjonen startet opp i 2016, som er fire år etter at arten for første gang ble påvist i norsk natur (2012)
Spredningsmåter
Acartia tonsa har sannsynligvis spredt seg til Europa med ballastvann, men det er usikkert om introduksjon til norske havområder var med ballastvann eller kun ved passiv spredning fra omkringliggende havområder. Etter at nye retningslinjer for tømming av ballastvann trådte i kraft har antallet introduksjoner trolig avtatt.
Acartia tonsa er planktonisk, og har effektiv egenspredning med havstrømmer. Hvis arten danner separate populasjoner i indre estuarier kan spredningen mellom lokaliteter være relativt lav. Hvis arten derimot er utbredt i kyststrømmen, kan arten potentielt spres meget raskt langs kysten. A. tonsa kultiveres i lukkede installasjoner som forproduksjon ved C-Feed (Vanvikan, Trondheimsfjorden). Produksjonen startet opp i 2016, som er fire år etter at arten for første gang ble påvist i norsk natur (2012). Produksjonen foregår i lukkede anlegg, og lekkasje (spredning) anses som utelukket. Spredning mellom norske havner kan skje med ballastvann.
Invasjonspotensial
Ut ifra dagens kunnskapsgrunnlag er arten vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial, med usikkerhet mot stort. Arten har en estimert høy forventet levetid i Norge, og er trolig en art som har kommet for å bli. Arten har høy toleranse i forhold til saltholdighet og temperatur. Ved gunstige forhold (temperaturer over 17 grader og høy fødetilgang) har arten høy reproduktiv evne med kort generasjonstid (3 dager fra eggklekking til voksent individ) og flere generasjoner per sesong. A. tonsa må forventes å spre seg nordover langs kysten ved fremtidig klimaendringer. Invasjonspotensialet er forbundet med usikkerhet da brakkvannsområder er dårlig kartlagt og utbredelsen av arten langs norskekysten er svært dårlig kjent.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten av Acartia tonsa er vurdert til liten, med usikkerhet mot middels. Arten livnærer seg på planteplankton og mikrozooplankton og kan dominere zooplanktonsamfunnet i miljøer med store miljøgradienter og menneskelig påvirkning (Gaudy 1995). Enkelte undersøkelser fra utlandet har dokumentert negative effekter på stedegne hoppekreps som følge av konkurranse (David et al 2007), mens i undersøkelser fra Nord-Amerika, Narragansett Bay (Sullivan mfl. 2007) og Østersjøen (Katajisto mfl 1998) er det funnet ingen eller svake effekter på nærstående stedegne arter. Det foreligger ingen rapporter om at A. tonsa fortrenger (i betydningen lokalt utrydder) stedlige arter fra sine leveområder. Det er ikke dokumentert økologiske effekter av arten i norske områder, men basert på refererte utenlandske studier er arten vurdert til å kunne ha en liten økologisk effekt ved at den påvirker artene i de naturtyper den etablerer seg i. Dette gjelder særlig estuarier og brakkvannspoller. Acartia tons vil trolig kunne påvirke en liten del av den totale populasjon til disse artene, og effekten blir derfor vurdert som liten.
Konklusjon
Acartia tonsa er vurtert til lav risiko LO, med usikkerhet mot høy risiko HI. Invasjonspotensialet er vurdert til moderat og de økologiske effektene av arten er liten. Vurderingen er forbundet med usikkerhet, både når det gjelder invasjonspotensial og økologisk effekt på grunn av et manglende kunnskapsgrunnlag.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (80 km²) og om 50 år (500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (80 km2) og om 50 år (500 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 151 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:stor brakkvannspoll tidshorisont:nå kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll tidshorisont:nå kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:stor brakkvannspoll tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagstor brakkvannspoll nå - enkeltartssammensetning
2-5 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
middels stor eller liten brakkvannspoll nå - enkeltartssammensetning
2-5 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
stor brakkvannspoll fremtidig - enkeltartssammensetning
5-10 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
middels stor eller liten brakkvannspoll fremtidig - enkeltartssammensetning
5-10 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Enkelte undersøkelser fra utlandet har vist en negativ effekt på stedegne arter. Dette har betydning for den sesongmessige opptreden av stedlige arter, men det kan ikke påvises at langtidsforekomstene av disse artene berøres. Det er imidlertid generelt lite kjent om effekter av arten, men det antas at disse er små.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterierØkologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlag
Acartia longiremis (Liljeborg, 1853)LC - Livskraftig nei svak storskala konkurranse om mat - annet
Acartia clausi Giesbrecht, 1889LC - Livskraftig nei svak storskala konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: Acartia longiremis (Liljeborg, 1853) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - annet
Stedegen art: Acartia clausi Giesbrecht, 1889 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster nei svak begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
stor brakkvannspoll nei svak storskala konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
middels stor eller liten brakkvannspoll nei svak storskala konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: stor brakkvannspoll nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: middels stor eller liten brakkvannspoll nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Acartia tonsa livnærer seg på planteplankton og mikrozooplankton og kan dominere zooplanktonsamfunnet i miljøer med store miljøgradienter og menneskelig påvirkning (Gaudy 1995). Enkelte undersøkelser fra utlandet har dokumentert negative effekter på stedegne hoppekreps som følge av konkurranse: I en estuarie i Frankrike (Gironde) ble stedegne arter sesongsmessig utkonkurrert av A. tonsa (David et al 2007, Villate mfl 2018). Imidlertid begrenser dette seg til lokale brakkvannsmiljøer med høye sommertemperaturer og god fødetilgang (phytoplankton). Det foreligger ingen rapporter om at A. tonsa fortrenger (i betydningen lokalt utrydder) stedlige arter fra sine leveområder. I undersøkelser fra Nord-Amerika, Narragansett Bay (Sullivan mfl. 2007) og Østersjøen (Katajisto mfl 1998) er det funnet ingen eller svake effekter på nærstående stedegne arter. Det er ikke dokumentert økologiske effekter av arten i norske områder, men basert på refererte utenlandske studier er arten vurdert til å kunne ha en liten økologisk effekt på grunn av konkurranse med stedegne arter.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten er varmekjær og krever temperaturer på minst 10 grader C i bunnsedimenter for eggklekking. Optimale temperaturer for vekst er 22-23 C. En temperaturøkning som følge av klimaeffekter, vil derfor være gunstig for arten og øke potentialet for spredning nordover.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 12 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 20 km2 | Fremtidig (50 år): 400 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 80 km2 | Fremtidig (50 år):500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 1000 km2 | Fremtidig (50 år):2500 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Aust-Agder, Nordsjøen og Skagerrak.
Antatt utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordsjøen og Skagerrak.
Nåværende populasjonsstørrelse er basert på forekomst i Reddalsvannet høsten 2012.Populasjonsstørrelse i Reddalsvannet: 12. september 2012: 1 514 in/m2. Beregnet areal av reddalsvannet 1,94 km2.Egg klekker først ved temperaturer over 10 C. Arten forekommer typisk ved temperaturer >16 C, og ved lav saltholdighet. Potentiell nåværende utbredelse omfatter områder der sommertemperatur i øvre 50 m når >16 C.Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer en 2-3 graders økning i overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:stor brakkvannspoll | kolonisert areal (%):5-10 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll | kolonisert areal (%):5-10 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:stor brakkvannspoll | kolonisert areal (%):10-20 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):5-10 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll | kolonisert areal (%):10-20 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):5-10 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Arten er etablert i norsk natur. Men benyttes også i lukkede installasjoner som forproduksjon ved C-Feed (Vanvikan, Trondheimsfjorden). Produksjonen startet opp i 2016, som er fire år etter at arten for første gang ble påvist i norsk natur (2012)
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Det er ikke kjent hvor arten kom fra til Norske havområder.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
- Atlanterhavet nordvest
Arten har trolig opprinnelse i nordlige Stillehavet samt økstkyst av North America (McAlice, 1981). Dette er også påvist ved molekylære studier (Caudill & Bucklin, 2004). Arten er vanskelig å skille fra andre Acartia-arter, og det er indikasjoner på at der finnes kryptiske arter (Chen & Hare 2008). Opprinnelsessted er derfor noe usikker.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet nordøst
- Atlanterhavet tropisk
- Atlanterhavet sørlig
- Østersjøen
- Middelhavet
- Svartehavet
- Det kaspiske hav
- Stillehavet nordlig
- Stillehavet tropisk
- Stillehavet sørlig
- Indiahavet tropisk
- Indiahavet sørlig
Acartia tonsa er spredd til store områder av verden og regnes nå som kosmopolitisk, med unntak fra polare strøk. Arten forekommer i estuarier og nære kystområder med nedsatt saltholdighet (15-22 psu).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,2.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| 6485-2013_72dpi.pdf | NIVA rapport (Haraldstad mfl. 2013). Resipientundersøkelse av Reddalsvann, Grimstad i 2012.Det ble tatt håvtrekk (8-0 m, 90 µm) ved en stasjon i reddalsvannet, 5 ganger i løpet av året. Acartia tons ble kun registrert på høsten: 12. september (1 514 in/m2) og 1. oktober (631 ind/m2). | Last ned |
| Moseid et al 2021.pdf | Moseid mfl (2021) | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Caudill, C.C. and Bucklin, A. (2004.). Molecular phylogeography and evolutionary history of the estuarine copepod, Acartia tonsa, on the Northwest Atlantic coast. Hydrobiologia 511:: 91-102.
- Cervetto G, Pagano M, Gaudy R. (1995.). Feeding behaviour and migrations in a natural population of the copepod Acartia tonsa. Hydrobiologia 300/301:: 237-248.
- Cervetto, G., et al. (1993). Diel variations in Acartia tonsa feeding, respiration and egg production in a Mediterranean coastal lagoon. J. Plankton Res 15(11):: 1207-1228.
- Chen, G. and Hare, M.P. (2008.). Cryptic ecological diversification of a planktonic estuarine copepod, Acartia tonsa. Molecular Ecology 17:: 1451-1468.
- David, V., Sautour, B., Chardy, P. (2007). Successful colonization of the calanoid copepod Acartia tonsa in the oligo-mesohaline area of the Gironde estuary (SW France) - natural or anthropogenic forcing?. Estuarine, Coastal and Shelf Science 71: 429-442.
- Gaudy, R., et al. : (1995). Space and time distribution of zooplankton in a Mediterranean lagoon (Etang de Berre). Hydrobiologia 300-301(1): 219-236.
- Haraldstad, T., Hindar, A., Hobæk, A., Håvardstun, J., & Skjelbred, B. (2013.). Resipientundersøkelse av Reddalsvann, Grimstad. NIVA Rapport L.NR. 6485-2013.
- Katajisto, T., Viitasalo, M. and Koski, M. (1998.). Seasonal occurrence and hatching of calanoid eggs in sediments of the northern Baltic Sea. Marine Ecology Progress Series 163:: 133-143.
- McAlice, B.J. (1981). On the post-glacial history of Acartia tonsa (Copepoda: Calanoida) in the Gulf of Maine and the Gulf of St. Lawrence. Marine Biology 64: 64:: 267-272.
- Miller DD, Marcus NH. (1994.). The effects of salinity and temperature on the density and sinking velocity of eggs of the calanoid copepod Acartia tonsa Dana. J Exp Mar Biol Ecol 179:: 235-252.
- Moseid, C., Falkenhaug, T., Slettan, A. (2021). Development of a TaqMan PCR assay for the identification of the non-native copepod Acartia tonsa, and detection of this species in Norwegian coastal waters. Journal of Plankton Research, 43: 497–499. https://doi.org/10.1093/plankt/fbab029
- Paffenhöfer GA, Stearns DE. (1988). Why is Acartia tonsa (Copepoda: Calanoida) restricted to nearshore environments?. Mar Ecol Prog Ser 42:: 33-38.
- Sullivan, B. K., Costello, J. H. and Van Keuren, D. (2007). Seasonality of the copepods Acartia hudsonica and Acartia tonsa in Narragansett Bay, RI, USA during a period of climate change. Estuar. Coast. Shelf Sci., 73,: 259–267.
- Villate, Fernando & Uriarte, Ibon & Iriarte, Arantza. (2018). Impact of the invasive species Acartia tonsa on the distribution of autochthonous acartiidae species in estuaries of the Bay of Biscay. In: Trends in Copepod Studies - Distribution, Biology and Ecology. Uttieri, M. (eds). Nova Science Publishers, Inc. 83 - 117. 978-1-53612-593-1
Sitering
Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Copepoda: Vurdering av Acartia tonsa for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1384. Nedlastet 23.11.2024
