Arten er etablert.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Arten koloniserer minimum 10% av en naturtype. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Acartia tonsa er en liten planktonisk hoppekreps (kopepode) 0,5-1,5 mm i lengde som forekommer i estuarier og brakkvannsområder med nedsatt saltholdighet (15-20 psu). Arten er varmekjær og krever temperaturer på minst 10 grader for reproduksjon. Sikker artsbestemmelse av Acartia er problematisk, og kryptiske arter forekommer innen slekten. Acartia tonsa har trolig opprinnelse i nordlige Stillehavet, men er spredd til store deler av verden. I Europa ble den først oppdaget i 1916 i Nordsjøen og i Sverige ble den registrert i 1934 (www.frammandearter.se). Det er sannsynlig at arten ble innført til norsk del av Skagerrak i samme tidsrom. Acartia tonsa er vanlig i sørvestlige Østersjøen og betraktes også som vanlig i danske sjøområder.

Utbredelse i Norge

Acartia tonsa ble dokumentert i Norge i Reddalsvannet (Agder) ved en undersøkelse i 2012 (Haraldstad 2013) samt i fjorder ved Risør (Jens Petter Nilssen, pers. med). Arten ble senere påvist i Landvikvannet og langs Skagerrak-kysten i 2016 og 2017 ved hjelp av molekylære metoder (Moseid mfl. 2021). Arten er knyttet til estuarier og kystnære områder, men utbredelsen langs norskekysten er svært dårlig kjent. Brakkvannsområder er generelt en dårlig undersøkt naturtype i Norge. Det er sannsynlig at arten finnes i flere fjorder og poller med tilførsel av ferskvann og der sommertemperaturen overstiger 10 °C. Reproduksjonspotensialet er lavt ved temperaturer mellom 10 og 16 °C, og dette vil begrense spredningen nordover.

Arten er etablert i norsk natur. Men benyttes også i lukkede installasjoner som forproduksjon ved C-Feed (Vanvikan, Trondheimsfjorden). Produksjonen startet opp i 2016, som er fire år etter at arten for første gang ble påvist i norsk natur (2012)

Spredningsmåter

Acartia tonsa har sannsynligvis spredt seg til Europa med ballastvann, men det er usikkert om introduksjon til norske havområder var med ballastvann eller kun ved passiv spredning fra omkringliggende havområder. Etter at nye retningslinjer for tømming av ballastvann trådte i kraft har antallet introduksjoner trolig avtatt. 

Acartia tonsa er planktonisk, og har effektiv egenspredning med havstrømmer. Hvis arten danner separate populasjoner i indre estuarier kan spredningen mellom lokaliteter være relativt lav. Hvis arten derimot er utbredt i kyststrømmen, kan arten potentielt spres meget raskt langs kysten. A. tonsa kultiveres i lukkede installasjoner som forproduksjon ved C-Feed (Vanvikan, Trondheimsfjorden). Produksjonen startet opp i 2016, som er fire år etter at arten for første gang ble påvist i norsk natur (2012). Produksjonen foregår i lukkede anlegg, og lekkasje (spredning) anses som utelukket. Spredning mellom norske havner kan skje med ballastvann.

Invasjonspotensial

Ut ifra dagens kunnskapsgrunnlag er arten vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial, med usikkerhet mot stort. Arten har en estimert høy forventet levetid i Norge, og er trolig en art som har kommet for å bli. Arten har høy toleranse i forhold til saltholdighet og temperatur. Ved gunstige forhold (temperaturer over 17 grader og høy fødetilgang) har arten høy reproduktiv evne med kort generasjonstid (3 dager fra eggklekking til voksent individ) og flere generasjoner per sesong. A. tonsa må forventes å spre seg nordover langs kysten ved fremtidig klimaendringer. Invasjonspotensialet er forbundet med usikkerhet da brakkvannsområder er dårlig kartlagt og utbredelsen av arten langs norskekysten er svært dårlig kjent.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten av Acartia tonsa er vurdert til liten, med usikkerhet mot middels. Arten livnærer seg på planteplankton og mikrozooplankton og kan dominere zooplanktonsamfunnet i miljøer med store miljøgradienter og menneskelig påvirkning (Gaudy 1995). Enkelte undersøkelser fra utlandet har dokumentert negative effekter på stedegne hoppekreps som følge av konkurranse (David et al 2007), mens i undersøkelser fra Nord-Amerika, Narragansett Bay (Sullivan mfl. 2007) og Østersjøen (Katajisto mfl 1998) er det funnet ingen eller svake effekter på nærstående stedegne arter. Det foreligger ingen rapporter om at A. tonsa fortrenger (i betydningen lokalt utrydder) stedlige arter fra sine leveområder. Det er ikke dokumentert økologiske effekter av arten i norske områder, men basert på refererte utenlandske studier er arten vurdert til å kunne ha en liten økologisk effekt ved at den påvirker artene i de naturtyper den etablerer seg i. Dette gjelder særlig estuarier og brakkvannspoller. Acartia tons vil trolig kunne påvirke en liten del av den totale populasjon til disse artene, og effekten blir derfor vurdert som liten.

Konklusjon

Acartia tonsa er vurtert til lav risiko LO, med usikkerhet mot høy risiko HI. Invasjonspotensialet er vurdert til moderat og de økologiske effektene av arten er liten. Vurderingen er forbundet med usikkerhet, både når det gjelder invasjonspotensial og økologisk effekt på grunn av et manglende kunnskapsgrunnlag.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (80 km²) og om 50 år (500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet opp mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 2.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (80 km2) og om 50 år (500 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 151 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.

  • C. Kolonisering av naturtype på minimum 10% (med usikkerhet ned mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 3.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:stor brakkvannspoll Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    naturtype:stor brakkvannspoll Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Arten har liten økologisk effekt (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • G. Effekter på øvrige naturtyper på minimum 5% (med usikkerhet opp mot minimum 10%). Dette tilsvarer skår 2.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    stor brakkvannspoll
    • enkeltartssammensetning
    2-5
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    middels stor eller liten brakkvannspoll
    • enkeltartssammensetning
    2-5
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    stor brakkvannspoll fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    5-10
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    middels stor eller liten brakkvannspoll fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    5-10
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Enkelte undersøkelser fra utlandet har vist en negativ effekt på stedegne arter. Dette har betydning for den sesongmessige opptreden av stedlige arter, men det kan ikke påvises at langtidsforekomstene av disse artene berøres. Det er imidlertid generelt lite kjent om effekter av arten, men det antas at disse er små.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet opp mot moderat styrke og storskala omfang). Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021
    Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag

    Acartia longiremis (Liljeborg, 1853)
    LC - Livskraftig nei svak storskala konkurranse om mat
    • annet

    Acartia clausi Giesbrecht, 1889
    LC - Livskraftig nei svak storskala konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: Acartia longiremis (Liljeborg, 1853)
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    Stedegen art: Acartia clausi Giesbrecht, 1889
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster nei svak begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    stor brakkvannspoll nei svak storskala konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    middels stor eller liten brakkvannspoll nei svak storskala konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): stor brakkvannspoll
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): middels stor eller liten brakkvannspoll
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Acartia tonsa livnærer seg på planteplankton og mikrozooplankton og kan dominere zooplanktonsamfunnet i miljøer med store miljøgradienter og menneskelig påvirkning (Gaudy 1995). Enkelte undersøkelser fra utlandet har dokumentert negative effekter på stedegne hoppekreps som følge av konkurranse: I en estuarie i Frankrike (Gironde) ble stedegne arter sesongsmessig utkonkurrert av A. tonsa (David et al 2007, Villate mfl 2018). Imidlertid begrenser dette seg til lokale brakkvannsmiljøer med høye sommertemperaturer og god fødetilgang (phytoplankton). Det foreligger ingen rapporter om at A. tonsa fortrenger (i betydningen lokalt utrydder) stedlige arter fra sine leveområder. I undersøkelser fra Nord-Amerika, Narragansett Bay (Sullivan mfl. 2007) og Østersjøen (Katajisto mfl 1998) er det funnet ingen eller svake effekter på nærstående stedegne arter. Det er ikke dokumentert økologiske effekter av arten i norske områder, men basert på refererte utenlandske studier er arten vurdert til å kunne ha en liten økologisk effekt på grunn av konkurranse med stedegne arter.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten er varmekjær og krever temperaturer på minst 10 grader C i bunnsedimenter for eggklekking. Optimale temperaturer for vekst er 22-23 C. En temperaturøkning som følge av klimaeffekter, vil derfor være gunstig for arten og øke potentialet for spredning nordover.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 2012 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 12 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 20 km2 Fremtidig (50 år): 400 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 80 km2 Fremtidig (50 år):500 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 1000 km2 Fremtidig (50 år):2500 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Aust-Agder, Nordsjøen og Skagerrak.

Antatt utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordsjøen og Skagerrak.
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen

Nåværende populasjonsstørrelse er basert på forekomst i Reddalsvannet høsten 2012.Populasjonsstørrelse i Reddalsvannet: 12. september 2012: 1 514 in/m2. Beregnet areal av reddalsvannet 1,94 km2.Egg klekker først ved temperaturer over 10 C. Arten forekommer typisk ved temperaturer >16 C, og ved lav saltholdighet. Potentiell nåværende utbredelse omfatter områder der sommertemperatur i øvre 50 m når >16 C.Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer en 2-3 graders økning i overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:stor brakkvannspoll kolonisert <br>areal (%):5-10 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll kolonisert <br>areal (%):5-10 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:stor brakkvannspoll kolonisert <br>areal (%):10-20 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll kolonisert <br>areal (%):10-20 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster kolonisert <br>areal (%):2-5 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:

  • Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun historisk
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:> 1000 tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:> 1000 tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Arten er etablert i norsk natur. Men benyttes også i lukkede installasjoner som forproduksjon ved C-Feed (Vanvikan, Trondheimsfjorden). Produksjonen startet opp i 2016, som er fire år etter at arten for første gang ble påvist i norsk natur (2012)

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
individ i norsk natur Årstall for første observasjon:2012 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
selvstendig reproduksjon i norsk natur Årstall for første observasjon:2012 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
ja
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:2022 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
ja

Arten kom til Norge fra: ukjent

Det er ikke kjent hvor arten kom fra til Norske havområder.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig
  • Atlanterhavet nordvest

Arten har trolig opprinnelse i nordlige Stillehavet samt økstkyst av North America (McAlice, 1981). Dette er også påvist ved molekylære studier (Caudill & Bucklin, 2004). Arten er vanskelig å skille fra andre Acartia-arter, og det er indikasjoner på at der finnes kryptiske arter (Chen & Hare 2008). Opprinnelsessted er derfor noe usikker.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet tropisk
  • Atlanterhavet sørlig
  • Østersjøen
  • Middelhavet
  • Svartehavet
  • Det kaspiske hav
  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet tropisk
  • Stillehavet sørlig
  • Indiahavet tropisk
  • Indiahavet sørlig

Acartia tonsa er spredd til store områder av verden og regnes nå som kosmopolitisk, med unntak fra polare strøk. Arten forekommer i estuarier og nære kystområder med nedsatt saltholdighet (15-22 psu).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,2.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
6485-2013_72dpi.pdf NIVA rapport (Haraldstad mfl. 2013). Resipientundersøkelse av Reddalsvann, Grimstad i 2012.Det ble tatt håvtrekk (8-0 m, 90 µm) ved en stasjon i reddalsvannet, 5 ganger i løpet av året. Acartia tons ble kun registrert på høsten: 12. september (1 514 in/m2) og 1. oktober (631 ind/m2). Last ned
Moseid et al 2021.pdf Moseid mfl (2021) Last ned
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Caudill, C.C. and Bucklin, A. (2004.). Molecular phylogeography and evolutionary history of the estuarine copepod, Acartia tonsa, on the Northwest Atlantic coast. Hydrobiologia 511:: 91-102.
  • Cervetto G, Pagano M, Gaudy R. (1995.). Feeding behaviour and migrations in a natural population of the copepod Acartia tonsa. Hydrobiologia 300/301:: 237-248.
  • Cervetto, G., et al. (1993). Diel variations in Acartia tonsa feeding, respiration and egg production in a Mediterranean coastal lagoon. J. Plankton Res 15(11):: 1207-1228.
  • Chen, G. and Hare, M.P. (2008.). Cryptic ecological diversification of a planktonic estuarine copepod, Acartia tonsa. Molecular Ecology 17:: 1451-1468.
  • David, V., Sautour, B., Chardy, P. (2007). Successful colonization of the calanoid copepod Acartia tonsa in the oligo-mesohaline area of the Gironde estuary (SW France) - natural or anthropogenic forcing?. Estuarine, Coastal and Shelf Science 71: 429-442.
  • Gaudy, R., et al. : (1995). Space and time distribution of zooplankton in a Mediterranean lagoon (Etang de Berre). Hydrobiologia 300-301(1): 219-236.
  • Haraldstad, T., Hindar, A., Hobæk, A., Håvardstun, J., & Skjelbred, B. (2013.). Resipientundersøkelse av Reddalsvann, Grimstad. NIVA Rapport L.NR. 6485-2013.
  • Katajisto, T., Viitasalo, M. and Koski, M. (1998.). Seasonal occurrence and hatching of calanoid eggs in sediments of the northern Baltic Sea. Marine Ecology Progress Series 163:: 133-143.
  • McAlice, B.J. (1981). On the post-glacial history of Acartia tonsa (Copepoda: Calanoida) in the Gulf of Maine and the Gulf of St. Lawrence. Marine Biology 64: 64:: 267-272.
  • Miller DD, Marcus NH. (1994.). The effects of salinity and temperature on the density and sinking velocity of eggs of the calanoid copepod Acartia tonsa Dana. J Exp Mar Biol Ecol 179:: 235-252.
  • Moseid, C., Falkenhaug, T., Slettan, A. (2021). Development of a TaqMan PCR assay for the identification of the non-native copepod Acartia tonsa, and detection of this species in Norwegian coastal waters. Journal of Plankton Research, 43: 497–499. https://doi.org/10.1093/plankt/fbab029
  • Paffenhöfer GA, Stearns DE. (1988). Why is Acartia tonsa (Copepoda: Calanoida) restricted to nearshore environments?. Mar Ecol Prog Ser 42:: 33-38.
  • Sullivan, B. K., Costello, J. H. and Van Keuren, D. (2007). Seasonality of the copepods Acartia hudsonica and Acartia tonsa in Narragansett Bay, RI, USA during a period of climate change. Estuar. Coast. Shelf Sci., 73,: 259–267.
  • Villate, Fernando & Uriarte, Ibon & Iriarte, Arantza. (2018). Impact of the invasive species Acartia tonsa on the distribution of autochthonous acartiidae species in estuaries of the Bay of Biscay. In: Trends in Copepod Studies - Distribution, Biology and Ecology. Uttieri, M. (eds). Nova Science Publishers, Inc. 83 - 117. 978-1-53612-593-1

Sitering

Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Hoppekreps: Vurdering av Acartia tonsa for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1384