Vurdering av dvergmalle Ameiurus nebulosus (Le Sueur, 1819)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Dvergmallen Ameiurus nebulosus er en fremmed ferskvannsfisk innen dvergmallefamilien. Den har sin opprinnelse i Nord-Amerika, og ble innført til Norge som akvariefisk i 1890. Dvergmallen kan ikke forveksles med andre fiskearter i norsk fauna. Kroppen er forholdsvis langstrakt, mørk gulbrun av farge, uten skjell, og med fire par lange skjeggtråder omkring munnen. Dvergmallen foretrekker grunne, lite eksponerte ferskvannslokaliteter med dominans av makrofytter (Weaver mfl. 1997, Barnes & Hicks 2003). Den tåler dårlig vannkvalitet og har også små krav til oksygeninnhold (Nichols 1991). Dvergmallen har et bredt valg av næringsdyr, og spiser alt fra plantekost, bunndyr og fisk (Barnes & Hicks 2003). Den gyter om sommeren på grunt vann, og lager en gytegrop innunder en stein eller nedsunket trestamme. Egg og yngel voktes av hannen. Vanlig fangststørrelse i Norge er 100-200 gram, men det er tatt individ på 1-2 kilogram. Det foreligger ingen kunnskap om artens økologi i Norge (jf. Hesthagen & Brabrand 2018).
Utbredelse i Norge
Dvergmallen ble innført til Norge i 1890 og satt ut i Oppsjøen i Årosvassdraget i Drengsrudmarka, Asker (Collett 1905). En del år seinere ble imidlertid Svarteputt litt nord for Oppsjøen angitt som introduksjonssted (Huitfeldt-Kaas 1918). Dvergmallen skal ha blitt innført som akvariefisk, trolig som yngel eller ungfisk. Utsettingen ble trolig gjort i den tro at det var vanlig malle med forhåpninger om å etablere en bestand av store individer. Dvergmalle har seinere enten spredt seg eller blitt satt ut i flere innsjøer både i Åros- og Askerelvavassdraget lengre øst (Hesthagen & Brabrand 2018). Her finnes den fra Semsvannet og trolig nedover hele vassdraget, inkludert Askerelva. I disse to vassdragene kan det nå være dvergmalle i 15-20 innsjøer. Forekomster i mellomliggende bekker og elver kommer i tillegg. I Hosletjern på Snarøya ble det rapportert om dvergmalle til Zoologisk Museum i 1985. På 1950-tallet ble dvergmalle satt ut i Rottungen og Rypetjern i Nordmarka (Grande 1958). Statusen til dvergmalle i disse lokalitetene er usikker (Anon. 2012, Hesthagen & Brabrand 2018). Videre er det dvergmalle i Sølvdobla i Østmarka, Mossevassdraget (Anonym 2004, Hesthagen & Brabrand 2018). Det finnes liten kunnskap om når dvergmalle har blitt satt ut i de enkelte innsjøene.
Spredningsmåter
Den første utsettingen av dvergmalle omfattet importert akvariefisk fra Nord-Amerika. Den ble trolig satt ut direkte i naturen etter ankomst. Seinere spredte den seg til en del nedenforliggende innsjøer i Årosvassdraget. Den har også blitt satt ut i ett nærliggende vassdrag og til to vann i Nordmarka, Oslo kommune. Forekomst av dvergmalle skyldes at mennesker har flyttet den, bortsett fra lokaliteter i vassdraget nedstrøms opprinnelig utsettingsstad.
Alt tidlig på 1900-tallet hadde dvergmall spredt seg til flere vann i Årosvassdraget (Collett 1905). Det er nærliggende å anta at dette gjaldt innsjøene nedenfor Oppsjøen; Ulvenvannet, Nordvannet og Verkensvannet (Hesthagen & Brabrand 2018).
Invasjonspotensial
Dvergmalle er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale. Motivasjonen blant personer som sprer fisk anses som relativt liten. Selv om arten har hatt tilhold i Norge i over 130 år, har spredningen altså vært beskjeden. Dvergmalle er imidlertid en robust og hardfør art som lett vil etablere seg om den først blir satt ut (jf. Collett 1905). Den er trolig også relativt lett å fange ved meitefiske.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten til dvergmalle er vurdert som liten. Det foreligger ingen kunnskap om dvergmallen sin biologi og mulige interaksjoner med andre fiskearter i norsk natur (Hesthagen & Brabrand 2018). Økologiske effekter av dvergmalle er derfor lite kjent. I de fleste lokaliteter blir ikke dvergmallen særlig tallrik, og konkurrerer trolig i liten grad med andre arter om plass og næring. Den er heller ikke påvist å være bærer av spesielle parasitter eller sykdommer. Dvergmallen har et bredt valg av næringsdyr, og spiser alt fra plantekost, bunndyr og fisk (Barnes & Hicks 2003).
Konklusjon
Til tross for at dvergmallen har vært i Norge i over 130 år, har den en svært liten utbredelse. Den vurderes til å ha moderat invasjonspotensial. Den danner heller ikke spesielt tette bestander og har ikke kjente negative effekter på andre arter i norsk natur. Dvergmalle er vurdert til kategorien lav risiko.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (80 km²) og om 50 år (276 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer skår 2.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 1980 Kjent forekomstareal (km2): 4 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 4År: 2000 Kjent forekomstareal (km2): 20 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 20Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 1980 til 2000 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 69 m/år. med usikkerhet 69 m/år (mørketall på 1) – 98 m/år (mørketall på 2).
Økologisk effekt
Arten har liten økologisk effekt (skår 2)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om plass - annet
ørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om mat - annet
abbor
Perca fluviatilis Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om plass - annet
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - annet
Stedegen art: abbor Perca fluviatilis Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
I lokaliteter med dvergmalle er det gjerne flere arter, men her fokuseres det kun på en art (ørret) da effekten på stedegne arter synes å være liten. Det foreligger heller ingen undersøkelser i Norge om mulige interaksjoner mellom dvergmalle og andre arter ferskvannsfisk.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjente effekter
-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 52 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 52 km2 | Fremtidig (50 år): 52 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 80 km2 | Fremtidig (50 år):276 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 120 km2 | Fremtidig (50 år):400 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Buskerud.
Antatt utbredelse
Telemark.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder.
Siden dvergmallen ble innført i 1890 har spredningen vært begrenset, for det er ikke rapportert om nye tilfeller siden 1950-tallet. Dette skyldes trolig først og fremst at dvergmallen har liten interesse blant trofe- og meitefiskere. Den er en robust art som lett vil etablere seg om den først blir satt ut. Det er usikkert om dvergmalle fremdeles forekommer i to innsjøer i Nordmarka hvor den ble satt ut på 1950-tallet (Hesthagen & Brabrand 2018). Det forventes ikke at den vil øke sitt forekomstareal i løpet av de neste 50 åra.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:1890 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 4.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Anon. (2004). Fiskekartbok for Oslomarka. Sjette utgave. Oslomarkas Fiskeadministrasjon.
- Anon. (2012). Fiskekartbok for Oslomarka. Fiskeguide til Oslomarkas vann og tjern. Niende utgave. Oslomarkas Fiskeadministrasjon. 114 s.
- Barnes, G.E. & Hicks, B.J. (2003). Brown bullhead catfish (Ameiurus nebulosus) in Lake Taupo. I: Munro, R. (red.). Managing invasive freshwater fish in New Zealand.s. 27-35. DEp. Conserv., 10-12 Mai 2001. Hamilton, New Zealand Dep. Conserv. Wellington.
- Collett, R. (1905). Meddelelser om Norges Fiske i Aarene 1884-1901. (3die Hoved-Supplement til «Norges Fiske») III. Christiania Videnskabs-Selskabs Forhandlinger for 1905 No. 7. Christiania. I Commission hos Jacob Dybwad. A.W. Brøggers Bogtrykkeri, Christiania. 173 s.
- Enerud, J. (2001). Fiskeribiologiske undersøkelser i Askerelva. Rapport til Asker kommune. 12.
- Grande, M. (1958). Dvergmallen -en eksentrisk fiskeart. Fiskesport 24 (nr. 2-1958):56-59.
- Hesthagen, T. & Brabrand, Å. 2018. Forekomst av dvergmalle i Norge, en innført art. Fauna 71: 67-74.
- Huitfeldt-Kaas, H. (1918). Ferskvannsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen . Centraltrykkeriet- Kristiania. 106 s.
- Nichols, S.A. (1991). The interaction between biology and the management of aquatic macrophytes. Aquatic Botany 41: 225-252.
- Pethon, P. (2005). Aschehougs store fiskebok. H. Aschehoug & Co.
- Weaver, M.J., Magnuson, J.J. & Clayton, M.K. (1997). Distribution of littoral fishes in structurally complex macrophytes. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 54: 2277-2289.
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Fisker: Vurdering av dvergmalle Ameiurus nebulosus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1305
