Arten er selvstendig reproduserende.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Fiolkongslys Verbascum phoeniceum er en flerårig urt fra Øst- og Sørøst-Europa og Vest-Asia.

Utbredelse i Norge

Fiolkongslys ble først dokumentert fra Vest-Agder, ved Grims møller i Kristiansand i 1892 og siden med spredte funn ved møller, i enger og vegkanter i boreonemorale strøk nord til Sør-Trøndelag. Det angis i Lids flora (Lid & Lid 2005) at den er "kanskje bufast", men forekomst-dataene basert på herbariebelegg viser ikke tegn på reproduksjon, og i siste utgave av Norsk flora (Elven m.fl. 2022) angis arten som "truleg ikkje bufast". Den er funnet jevnt de siste 20 årene. Ingen av lokalitetene gjentas med funn i to eller flere år hittil, men det er ikke usannsynlig at denne arten kan reprodusere og etablere seg i et 50 års-perspektiv (den frør seg f.eks. i Botanisk hage i Oslo). Klimatisk har arten trolig et potensiale i de varmeste delene av boreonemoral sone.

Fiolkongslys Verbascum phoeniceum er innnført til landet som prydplante og ved møller, med første funn ved Grims møller i VA Kristiansand i 1892. Det angis i Lids flora (Lid & Lid 2005) at den er "kanskje bufast", men forekomst-dataene basert på herbariebelegg viser kun tilfeldige funn uten noen tegn på reproduksjon. Ingen av lokalitetene gjentas med funn i to eller flere. Arten kommer fra Øst- og Sørøst-Europa og Vest-Asia. Det kan ikke utelukkes at denne arten kan reprodusere og danne populasjon i et 50 års-perspektiv (den frør seg f.eks. i Botanisk hage i Oslo), men den vurderes her uten potensiale også pga. manglende innførsel. Selv om den er i bruk som prydplante, ser det ut til at de fleste funnene er knyttet til møller. Spredning og forvilling fra hager ser dermed ut til å være svært begrenset.

Spredningsmåter

Fiolkongslys er innnført som prydplante.

Selv om den er i bruk i hager, ser det ut til at de fleste funnene er knyttet til møller og import av frø. Spredning og forvilling fra hager ser ut til å være svært begrenset.     

Videre spredning i natur kan potensielt skje med frø, men det er usikkert om arten har lykkes med frøsetting i naturen foreløpig.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til høyt, som et resultat av moderat og usikker median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Levetid og ekspansjonshastighet kan begge være overestimert; forekomstene er ikke dokumentert stabile.

Økologisk effekt

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Praktkongslys vurderes til lav økologisk risiko, med usikkerhet til potensielt høy risiko, på grunn av et antatt moderat, men usikkert invasjonspotensial.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (216 km²) og om 50 år (200 km²) ble A-kriteriet forhåndsskåret som 4 (med usikkerhet 4 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 3 og 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

    Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet: Planten er flerårig, men ikke langlevd, forekomstene er hittil ikke dokumentert som stabile, og det er usikkert om arten lykkes med reproduksjon.

  • Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner

    Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
    Parameter Verdi
    forekomstarealets mørketall 1-5
    modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet
    lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert

    Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
    Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
    beste anslag 269
    lavt anslag 194
    høyt anslag 360

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Klimaendringer (varmere og lengre somre) øker denne artens sjanser for å lykkes med reproduksjon i Norge, og dermed øke invasjonspotensialet.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1997 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 72 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 144 km2 Fremtidig (50 år): 100 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 216 km2 Fremtidig (50 år):200 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 288 km2 Fremtidig (50 år):400 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Arten er ikke kjent i noen områder

Antatt utbredelse
Oslo og Akershus, Buskerud, Rogaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Vi antar at arten vil kunne lykkes (bedre) med reproduksjon i løpet av en 50-års periode, gitt mulige klimaendringer, men at den fortsatt vil være sterkt avhengig av innførsel den første tiden. På bakgrunn av dette anslår vi om lag konstant forekomstareal, med større usikkerhet enn i dag, på tross av at ekspansjonshastigheten tilsier større økning (ekspansjonshastigheten er trolig overestimert pga. kortlevde forekomster).

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av frø (ikke mat) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er selvstendig reproduserende.

Fiolkongslys Verbascum phoeniceum er innnført til landet som prydplante og ved møller, med første funn ved Grims møller i VA Kristiansand i 1892. Det angis i Lids flora (Lid & Lid 2005) at den er "kanskje bufast", men forekomst-dataene basert på herbariebelegg viser kun tilfeldige funn uten noen tegn på reproduksjon. Ingen av lokalitetene gjentas med funn i to eller flere. Arten kommer fra Øst- og Sørøst-Europa og Vest-Asia. Det kan ikke utelukkes at denne arten kan reprodusere og danne populasjon i et 50 års-perspektiv (den frør seg f.eks. i Botanisk hage i Oslo), men den vurderes her uten potensiale også pga. manglende innførsel. Selv om den er i bruk som prydplante, ser det ut til at de fleste funnene er knyttet til møller. Spredning og forvilling fra hager ser dermed ut til å være svært begrenset.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og ukjent

Innkommet som forurensning med korn, med såfrø, og kanskje noe forvillet fra hager, trolig delvis fra naturlig utbredelsesområde.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa

Øst- og Sørøst-Europa, Vest-Asia.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 3.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Verbascum phoeniceum.csv Verbascum phoeniceum forekomster Last ned
Verbascum phoeniceum ekspansjonsdata 1997-2021.csv Ekspansjonsdata Last ned

Referanser

  • Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo.
  • Lid, J. & Lid, D.T. (2005). Norsk flora. 7. utg. Red.: Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo.
  • Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/

Sitering

Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av fiolkongslys Verbascum phoeniceum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1302. Nedlastet 22.11.2024