Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.


Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Phytophthora cinnamomi er den mest utbredte Phytophthora-arten i verden og har over 1000 vertsplantearter (EPPO 2004). Phytophthora cinnamomi er klassifisert som verdens 69 mest invaderende art (van der Weijden et al. 2007). Dette er et jordboende pathogen som først ødelegger de fine røttene før infeksjonen sprer seg til stammebasen og kveler vertsplantene. Opprinnelsesområde for arten er Asia (Taiwan). Det første funnet ble gjort i et tropisk klima på Sumatra, Indonesia. Også i Europa opptrer arten i varme områder og har derfor i hovedsak vært problematisk i sør, men de siste årene har det vært flere rapporter om funn lenger nord. Man har blant annet sett at P. cinnamomi overvintrer i furuskog i Nord-Skottland (Chavarriaga et al 2007).

Utbredelse i Norge

I Norge er P. cinnamomi funnen på Rhododendron og Cassiope. i en planteskole og på et hagesenter i Norge 2005 samt på importert tyttebær 2010 (Talgø et al. 2010) og på flere andre importerte planter i 2018, 2019 og 2021 (f.eks. Cupressus, Pinus, Taxus) (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020, Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse).

Phytophthora cinnamomi ble også påvist i et felt med hageblåbær i Aust-Agder 2010 (Talgø, ikke publisert) og i hageavfall i Oslo 2021 (Pettersson et al. 2022).

Det er stor sannsynlighet for at P. cinnamomi vil overleve på mange steder i Norge da den har overlevd i mange år på flere plasser i Europa. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. cinnamomi vil overleve i Norge øke ytterligere.

I Sørøst-Norge er det oppdaget flere fremmede invaderende Phytophthora-arter som tidligere ble funnet på importerte planter, men ennå er ikke mange funn av P. cinnamomi gjort utendørs. Derfor er det vanskelig å estimere utbredelsen av P. cinnamomi i Norge, men arten er funnen på et bredt spekter av sjuke treaktige planter i Europa, deriblant slektene Abies, Acer, Alnus, Azalea, Betula, Camelia, Castanea, Cedrus, Chamaecyparis, Cupressus, Erica, Juglans, Pinus, Prunus, Quercus, Rhododendron og Thuja.

Phytophthora cinnamomi er klassifisert som verdens 69 mest invaderende art (van der Weijden et al. 2007) og den har et enormt antall vertsplanter, derfor kan troligvis mange treaktige arter i Norge ble angrepet.

Phytophthora cinnamomi er funnet i Norge flere ganger. Både i planteskole, hagesenter og i et felt med hageblåbær samt flere ganger på importerte planter til Norge (Talgø et al. 2010, Pettersson et al. 2020).

Spredningsmåter

Phytophthora cinnamomi er den mest utbredte Phytophthora-arten på verdensbasis da den har tusenvis av vertplanter og P. cinnamomi er kanskje også den arten hvor det er best dokumentert at den spres gjennom global handel med planter.

Phytophthora cinnamomi kom sannsynligvis til Norge med importerte grøntanleggsplanter. Spredning mellom land skjer først og fremst gjennom handel med planter og jord (blindpassasjerer i rotklumpen). Innen et land spres den over lange avstander med infiserte planter, planterester (f.eks. hageavfall) og jord (danner hvilesporer [oosporer og klamydosporer]). Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og spredning kan skje over store avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord.      

Phytophthora cinnamomi sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord og vann (overflate avrenning og via vassdrag). Ved ferdsel, f.eks. turgåing, kan Phytophthora dras med til nye områder med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) i jord på fottøy.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Her er det stor usikkerhet og dette skylles rett og slett at det mangler data om P. cinnamomi under norske forhold. Som sagt ovenfor er det stor sannsynlighet for at P. cinnamomi kan overleve på mange steder i Sør-Norge da den overlever i andre kjølige områder i Europa, b.la. Nord-Skottland (Chavarriaga et al 2007). Phytophthora cinnamomi er også påvist utendørs i Norge så vi kan ikke se bort fra at den overvintrer her i landet. Klimaendringene vil gi økt invasjonspotensiale til P. cinnamomi.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til ingen kjent med usikkerhet mot liten. Her er det igjen stor usikkerhet og dette skylles mangel på data om P. cinnamomi under norske forhold. Imidlertid har smitteforsøk vist at P. cinnamomi er et aggressiv patogen på mange treaktige vertplanteslekter som finnes i Norge, og derfor er det trolig at denne arten kan få store økologiske konsekvenser dersom den sprer seg i norsk natur. Enda mer problematisk er det at nye introduksjoner trolig skjer kontinuerlig ettersom kartlegginger NIBIO har gjennomført viser at importerte planter ofte bærer på dette patogenet.

Konklusjon

Phytophthora cinnamomi er vurdert til Potensielt høy risiko PH. Invasjonspotensialet er vurdert til stort og ingen kjent (med usikkerhet mot liten) økologiske effekt av arten, men flere faktorer tyder på at denne arten kan få store økologiske konsekvenser, spesielt med pågående introduksjoner og klimaendringer (Nechwatal & Jung 2021). Derfor er det viktig at vi følgja nøye med på utviklinga her i landet når det gjelder denne arten for å hindre eventuell spredning og etablering.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 20 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 20 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 591 m/år.

Økologisk effekt

Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:høgstaude edelløvskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:lågurtedellauvskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:flomskogsmark Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021
    Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    tyttebær
    Vaccinium vitis-idaea L.
    LC - Livskraftig nei moderat begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    blåbær
    Vaccinium myrtillus L.
    LC - Livskraftig nei moderat begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: tyttebær Vaccinium vitis-idaea L.
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: blåbær Vaccinium myrtillus L.
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    Høgstaude edelløvskog nei svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Lågurtedellauvskog nei svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Flomskogsmark nei svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fastmarksskogsmark nei svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg nei svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Høgstaude edelløvskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Lågurtedellauvskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Flomskogsmark
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Så langt er Phytophthora cinnamomi ikke påvist på stedegne planter, men skadepotensialet er stort om så skulle skje (til dømes for ville blåbær og tyttebær). Phytophthora cinnamomi er funnet på importerte tyttebærplanter som var sterkt skadet. Den skader blåbær i Europa (Orlikowski et al. 2015, Nechwatal & Jung 2021) og er funnet på norske blåbær.

  • F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på 0% (med usikkerhet opp mot over 0%). Dette tilsvarer skår 1.

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Når det gjelder Phytophthora cinnamomi er det mest sannsynlig at løvskog langs vassdrag vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Det er mindre sannsynlighet for at P. cinnamomi vil gjøre skade på skandinavisk barskog, men likvel ble den funnet i furuskog i Nord-Skottland, og de viste i studien at arten kan overleve på røttene til treaktige og urteaktige planter i furuskogene i Skottland (Chavarriaga et al. 2007).

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Når det gjelder Phytophthora cinnamomi er det mest sannsynlig at løvskog langs vassdrag vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Det er mindre sannsynlighet at P. cinnamomi vil gjøre skade på skandinavisk barskog men lik vel ble den funnet i furuskog i Nord-Skottland, og de viste i studien at arten kan overleve på røttene til treaktige og urteaktige planter i furuskogene i Skottland (Chavarriaga et al. 2007).

  • Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Siden Phytophthora cinnamomi hører hjemme i tropiske deler i Asia, det vil si en varmekjær art, så vil en økt temperatur i Norge trolig øke dens invasjonspotensiale og økologisk effekt. Dette, sammen med det store vertsplantespekter P. cinnamomi har, utgjør den en alvorlig trussel.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

Det er helt usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord. Arten er varmekjær og det er usikkert hvor stor overvintringsevne dette patogenet har i Norge.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:17 Forekomstareal etter 10 år:72 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:20 Forekomstareal etter 10 år:156 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:23 Forekomstareal etter 10 år:464 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Det er stor sannsynlighet for at Phytophthora cinnamomi vil overleve på mange steder i Norge da den har overlevd i flere år på mange plasser i Europa (både varme og kalde områder). Phytophthora cinnamomi er en varmekjær art, men med de pågående klimaendringene og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. cinnamomi vil overleve i Norge øke ytterligere.

Phytophthora sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord og spredning kan skje over lange avstander i når svermsporerne følger med vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord. Få funn er så langt gjort utendørs i naturen, derfor er det vanskelig å estimere utbredelsen.

Beregning av spredningsavstanden:

Det er rimelig å tro at P. cinnamomi i alle fall kan spre seg 500 m/år. For å regne ut hvor mange 2 x 2 km-ruter arten kan kolonisere i løpet av en 10 års-periode basert på én introduksjon til norsk natur ble disse konservative beregningene gjort:

500 m/år i spredning i to retninger (longitud og latitud).

500 m/år x 500 m/år = 250 000 m2 per år = 0.25 km2 per år

0.25 km2/år x 10 år = 2.5 km2 på 10 år

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:høgstaude edelløvskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:lågurtedellauvskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:flomskogsmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Organisk jord
Levende planter på land

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av dyr hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med mennesker og deres bagasje hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er dokumentert fra norsk natur.

Phytophthora cinnamomi er funnet i Norge flere ganger. Både i planteskole, hagesenter og i et felt med hageblåbær samt flere ganger på importerte planter til Norge (Talgø et al. 2010, Pettersson et al. 2020).

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
individ innendørs Årstall for første observasjon:2005 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
individ i norsk natur Årstall for første observasjon:2010 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Phytophthora cinnamomi kom mest sannsynlig til Norge med importerte grøntanleggsplanter (infisert plantemateriale).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Tropisk: Asia

Phytophthora cinnamomi kommer opprinnelig fra Taiwan eller Vietnam i Asia (Shakya et al. 2021).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa
  • Tropisk: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Se utbredelseskart her: https://www.cabi.org/isc/datasheet/40957Se litteratur om opprinnelse: Shakya et al. 2021

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,01.

Referanser

  • Chavarriaga, D., Bodles, W. J., Leifert, C., Belbahri, L., & Woodward, S. (2007). Phytophthora cinnamomi and other fine root pathogens in north temperate pine forests. FEMS Microbiology Letters, 276(1), 67-74.
  • Nechwatal, J., & Jung, T. (2021). A study of Phytophthora spp. in declining highbush blueberry in Germany reveals that P. cinnamomi can thrive under Central European outdoor conditions. Journal of Plant Diseases and Protection, 128(3), 769-774.
  • Orlikowski, L., Ptaszek, M., & Meszka, B. (2015). Phytophthora cinnamomi–new pathogen of high blueberry in PolandPhytophthora cinnamomi–nowy patogen borówki wysokiej w Polsce. Progress in Plant Protection, 55(4), 472-477.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2022. Importkontroll av planter – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport - under utarbeidelse
  • Shakya, S. K., Grünwald, N. J., Fieland, V. J., Knaus, B. J., Weiland, J. E., Maia, C., ... & Jung, T. (2021). Phylogeography of the wide‐host range panglobal plant pathogen Phytophthora cinnamomi. Molecular Ecology, 30(20), 5164-5178.
  • Talgø, V., Herrero, M.L., Brurberg, M.B. & Stensvand, A. 2010. Phytophthora. Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk Tema 5(20):8 pp.
  • Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047

Sitering

Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Eggsporesopper: Vurdering av Phytophthora cinnamomi for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1289