Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.


Arten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 1

Arten har ingen kjent risiko NK, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Sommerkongslys Verbascum blattaria er en urt fra Europa nord til Vest- og Mellom-Europa, Vest- og Sentral-Asia, og Nordvest-Afrika. Den har spredd seg mye på forstyrret mark i Nord-Amerika.

Utbredelse i Norge

Sommerkongslys er belagt allerede i 1764 av J.E. Gunnerus, men dette er merket "Av Have" så det antas at den var plantet. Arten har hovedsakelig kommet inn med ballast og ved møller. Første forvillede funn er dokumentert i 1882 fra Oslo: "Kristiania", hvor det er angitt at den er funnet på ballast. I 1901 ble den funnet på ballast i Østfold (Fredrikstad "paa Kragerøen"), men er ikke gjenfunnet her senere. Tilsvarende strøfunn finnes fra Oslo (Grefsen sanatorium 1907), Hordaland (Bergen: Hegrenes mølle 1920), Rogaland (Strand: Tou mølle 1969), og til sist som ugras i et bed i Oslo ("Tuengen allé 26" i 1976). Arten er trolig for varmekrevende til å reprodusere og danne bestand i Norge foreløpig, men kan kanskje ha et potensiale i sørøst og stedvis langs kysten til Nordland med klimaendringer.

Sommerkongslys Verbascum blattaria er belagt allerede i 1764 av J.E. Gunnerus, men dette er merket "Av Have" så det antas at den var plantet. Arten har hovedsakelig kommet inn med ballast og ved møller. Første forvillede funn er dokumentert i 1882 fra Oslo: "Kristiania", hvor det er angitt at den er funnet på ballast. I 1901 ble den funnet på ballast i Øf Fredrikstad "paa Kragerøen", men er ikke gjenfunnet her senere. Tilsvarende strøfunn finnes fra Oslo: Grefsen sanatorium 1907, Ho Bergen: Hegrenes mølle 1920, Ro Strand: Tou mølle 1969, og til sist som ugras i et bed i Oslo "Tuengen allé 26" i 1976. Arten kommer fra Europa nord til Vest- og Mellom-Europa, Vest- og Sentral-Asia, og Nordvest-Afrika. Arten er trolig for varmekrevende til å reprodusere og danne bestand i Norge, og innførselsfrekvensen ser også ut til å være låg.

Spredningsmåter

Sommerkongslys kan være noe plantet.

Arten er trolig først og fremst innført til natur med ballast og kornimport. Innførselen har trolig vært lav og er kanskje opphørt.

Videre spredning i natur kan skje med frø, dersom arten lykkes med frøsetting framover.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er lite, med usikkerhet til begrenset, som et resultat av antatt begrenset og usikker median levetid og liten ekspansjon.

Økologisk effekt

Ingen kjente negative økologiske effekter er knyttet til arten.

Konklusjon

Sommerkongslys vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til lav risiko, på grunn av et noe usikkert invasjonspotensial.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK og har dermed ingen avgjørende kriterier.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.

  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Oslo og Akershus.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Basert på funnene hittil og bedre reproduksjonsforhold framover, men antatt lav innførsel, anslår vi at arten vil kunne få noen få forekomster i sørøst-Norge de neste 50 år.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastsand/jord hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:kun historisk
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av frø (ikke mat) hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er dokumentert fra norsk natur.

Sommerkongslys Verbascum blattaria er belagt allerede i 1764 av J.E. Gunnerus, men dette er merket "Av Have" så det antas at den var plantet. Arten har hovedsakelig kommet inn med ballast og ved møller. Første forvillede funn er dokumentert i 1882 fra Oslo: "Kristiania", hvor det er angitt at den er funnet på ballast. I 1901 ble den funnet på ballast i Øf Fredrikstad "paa Kragerøen", men er ikke gjenfunnet her senere. Tilsvarende strøfunn finnes fra Oslo: Grefsen sanatorium 1907, Ho Bergen: Hegrenes mølle 1920, Ro Strand: Tou mølle 1969, og til sist som ugras i et bed i Oslo "Tuengen allé 26" i 1976. Arten kommer fra Europa nord til Vest- og Mellom-Europa, Vest- og Sentral-Asia, og Nordvest-Afrika. Arten er trolig for varmekrevende til å reprodusere og danne bestand i Norge, og innførselsfrekvensen ser også ut til å være låg.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og ukjent

Innførsel med ballast, korn og kanskje hageplanter, uvisst hvorfra, men trolig i hvert fall delvis fra naturlig utbredelsesområde.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa

Europa nord til Vest- og Mellom-Europa, Vest- og Sentral-Asia, Nordvest-Afrika.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Verbascum blattaria.xlsx Verbascum blattaria.xlsx Last ned

Referanser

  • Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
  • Plants of the World Online. https://powo.science.kew.org/

Sitering

Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av sommerkongslys Verbascum blattaria for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1279. Nedlastet 25.11.2024