Vurdering av sanjoséskjoldlus Comstockaspis perniciosa (Comstock), 1881
Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
San José skjoldlus Comstockaspis perniciosa er opprinnelig fra Sibir, Kina og Korea, men er spredt til alle tempererte deler av verden (MacLeod 2009). Arten er er påvist på hele 81 plantefamilier (240 slekter) (MacLeod 2009). Den kan være et alvorlig skadedyr for fruktdyrking. Den har vært funnet på friland i Danmark (i 1964), men ble utryddet. Forekomsten ble antatt å da være 30-50 år gammel, og på den tiden kun ha spredt seg 20-30 meter (Landbrugsstyrelsen 2008).
Utbredelse i Norge
Så langt er arten ikke påvist etablert i Norge, og arten vurderes derfor som dørstokkart. Den er så langt kun påvist på importert frukt til Norge, og ikke på friland (Edland og Helleland 1996). Arten er derimot kuldetolerant, og ved overvintring kan den tåle kuldetemperaturer ned mot -30C. Edland og Helleland (1996) mener at arten burde kunne overleve i Norge der det dyrkes frukt, hovedsakelig langs kysten av Sør-Norge opp mot Trøndelag.
Spredningsmåter
San José skjoldlus er påvist på importert frukt. Den kan trolig også importeres med frukttrær, og trolig andre hageplanter. Etter det ble tillatt å importere epletrær fra utlandet i 2015, har trolig sannsynligheten for økt import av denne som forurensing på importert plantemateriale økt.
Arten kan trolig introduseres med importert plantemateriale, spesielt frukttrær til norsk natur.
Arten vil trolig kunne spres i norsk natur med infisert frukt, samt flytting og utplanting av importerte planter, samt med egenspredning. San José skjoldlus har en lav spredningsevne ved lave populasjoner. Unge nymfer kan spres med vind og trolig fugl. Kun hannene kan fly.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha begrenset invasjonspotensiale med usikkerhet mot lite til moderat. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til mellom 60 år og 650 år på forventet kolonisering med en ekspansjonshastighet på under 50 m/år. Norske fruktdistrikter har et klima som er gunstig for etablering av arten (Edland og Helleland 1996). Fremtidig etablering er avhengig av import og spredning fra planter eller plantedeler (frukt). Egenspredning eller med vind fra eventuell fremtidig etablering i naboland som Sverige eller Danmark er svært lite sannsynlig. Den vil trolig ikke kunne klare å etablere to populasjoner årlig i Norge. Som en anekdote kan det nevnes at Schøyen (1899) skrev at arten: "efter min Overbevisning aldrig hos os, selv om det blev overført hid, vilde blive paa langt nær af den Betydning for vor Fruktavl, som mange af de andre Skadeinsekter og Sopsygdomme, vi før har at trækkes med."
Økologisk effekt
Arten er vurdert å ha middels økologisk effekt med usikkerhet til liten. Arten er svært polyfag å kan finnes på en rekke ulike arter, hovedsakelig i rosefamilien. Vi antar at den i all hovedsak vil finnes i frukthager og på ornamentale og mer eksotiske arter i hager, parker, blomsterbed og lignende, men at den også kan gå på stedegen flora. Vi antar her at den etter etablering kan gå over på arter som blant annet villeple, slåpetorn og tindved (f.eks Japoshvili mfk\l. 2020). I følge Kosztarab og Kozár (1988) kan arten ved alvorlig utbrudd drepe trær.
Konklusjon
San José skjoldlus Comstockaspis perniciosa vurderes til høy risiko HI med usikkerhet mot lav risiko LO basert på begrenset invasjonspotensial og middels økologisk risiko.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på mellom 60 og 649 år (med usikkerhet ned mot mellom 10 og 59 år og opp mot minimum 650 år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet ned mot mindre enn 50 m/år). Dette tilsvarer skår 2.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet ned mot svak styrke og begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagvilleple
Malus sylvestris (L.) Mill.VU - Sårbar nei moderat begrenset fytofagi - ikke valgt
Stedegen art: villeple Malus sylvestris (L.) Mill. Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 3. Dette begrunnes i:
Vi velger å sette ned effekten på truede arter, fordi vi er usikker på styrke og omfang. Samtdig kan den trolig forekomme på en rekke andre arter som ikke er listet opp her.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:blomsterbed og liknende Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:plener, parker og liknende Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:åker Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagslåpetorn
Prunus spinosa L.LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi - ikke valgt
tindved
Hippophaë rhamnoides L.NT - Nær truet nei svak begrenset fytofagi - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: slåpetorn Prunus spinosa L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: tindved Hippophaë rhamnoides L. Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:12 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Arten antas å kunne etablere seg i områder med fruktdyrking i Norge (Edland & Helleland 1996). Danmske undersøkelser tyder på at denne arten sprer seg sakt - ikke koloniserer mange forekomster basert på en introduksjon. Med introduskjon vil den trolig kunne etablere seg i en eller flere av regionene gitt over.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:blomsterbed og liknende | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:plener, parker og liknende | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:åker | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| bladverk og reproduktive deler av lauvtrær | fremtidig | |
| bladverk og reproduktive deler av vedvekster i rosefamilien | fremtidig | |
| "bladverk og reproduktive deler av lyng, lianer og småbusker" | fremtidig |
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av mat | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av mat | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av mat | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ innendørs | Årstall for første observasjon:1966 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kan komme til Norge fra: ukjent
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia
- Temperert nemoral: Asia
- Temperert tørt: Asia
- Subtropisk fuktig: Asia
Opprinnelig utbredelse fra Sibir, Kina og Korea.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Oseania, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Oseania, Afrika, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
- Tropisk: Oseania, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Spredt over store deler av verden (Edland & Helleland 1996).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Edland, Torgeir, Helleland, Ingrid (1996). Pest Risk Assessment (PRA) for San Jose Scale (SJS) Quadraspidiotus perniciosus. Planteforsk Plant Protection Centre 28 pp. + Annex.
- García Morales, M., Denno, B.D., Miller, D.R., Miller, G.L., Ben-Dov, Y., Hardy, N.B. (2016). ScaleNet: A literature-based model of scale insect biology and systematics. http://scalenet.info
- Gertsson, C-A. (2001). An annotated checklist of the scale insects (Homoptera: Coccoidea) of Sweden. Entomologisk Tidskrift 122(3): 123-130.
- Japoshvili G. Batsankalashvili M., Kirkitadze G., Kaydan MB. 2020. Scale insects (Hemiptera: Coccomorpha) on apple and neighbouring plants in Eastern Georgia (Sakartvelo). Annals of Agrarian Science, 18(1): 60-68.
- Kosztarab, M. & Kozár, F. 1988. Scale insects of central Europe. Akadémiai Kiadó. Budapest. 455 pp.
- Landbrugsstyrelsen 2008. Quadraspidiotus perniciosus. https://lbst.dk/virksomheder/gartneri/plantesundhed/leksikon-over-planteskadegoerere/insekter/quadraspidiotus-perniciosus/
- MacLeod, Alan (2009). Pest Risk Analysis for Diaspidiotus Perniciosus. The Food and Environment Research Agency, York, UK 10 pp.
- Schøyen, W.M. 1899. Statsentomolog Schøyens Beretning. I: Landbrugsdirektøren 1899. Aarsberetning angaaende de offentlige Foranstaltninger til Landbrugets Fremme i Aaret 1898. Kristiania. s. 75–106.
Sitering
Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Hemiptera: Vurdering av sanjoséskjoldlus Comstockaspis perniciosa for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1249
