Vurdering av Botrylloides violaceus Oka, 1927
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Botrylloides violaceus er et kolonidannende sekkdyr som forekommer på hardbunn på grunt vann. Arten er mest vanlig på kunstig substrat og vertikale flater og er rask til å kolonisere ledig substrat. B. violaceus danner overtrekk på substratet (som også kan være andre organismer), og kan også danne større, opprette puteformede kolonier. Arten tilhører en gruppe sekkedyr som er vanskelige å identifisere morfologisk og er derfor trolig underrapportert i Norge. Naturlig opprinnelse er Japan. I Europa ble den rapportert fra Italia i 1993 og har spredt seg til det meste av europeiske kyster.
Utbredelse i Norge
B. violaceus ble første gang registrert i Norge ved Egersund i 2007, der den finnes på en rekke lokaliteter. Det er også ett sikkert funn fra Hordaland. Da den er vanskelig å skille fra den stedegne slektningen Botrylloides leachi med mindre man bruker genetiske metoder eller finner røde larver om våren, er arten trolig underrapportert langs norskekysten.
Spredningsmåter
Botrylloides violaceus har trolig kommet til Norge som påvekst på fartøy eller med menneskeskapt drivgods.
Botrylloides violaceus spres trolig til nye områder som påvekst på fartøy, flytebrygger, fendere og med menneskeskapt drivgods. Arten har også egenspredning med larver, men som hos alle sekkdyr har disse en kort frittlevende larvefase og den naturlige spredningen er over korte distanser.
Invasjonspotensial
B. violaceus er vurdert til å ha ett stort invasjonspotensiale basert på høy median levetid og moderat ekspanjonshastighet. Da arten er vanskelig å identifisere er det gjort få sikre funn i Norge. Bruk av genetiske metoder for å kartlegge arten kan endre vurderingen av ekpansjonshastighet. Arten har spredt seg hurtig langs europeiske kyster. Artens reproduksjonsevne øker ved stigende temperaturer (>13.5 C), og fremtidige klimaendringer vil sannsynligvis øke artens konkurranseevne i forhold til stedegne arter (Sorte mfl. 2013, Dijkstra mfl. 2017).
Økologisk effekt
B. violaceus er vurdert til å ha en middels økologisk effekt med usikkerhet mot liten på grunn av artens negative innvirkning på stedegne arter. Arten konkurrerer om plass og mat med andre fastsittende organismer, og kan overvokse andre arter. Fortrengning av stedegne arter av sekkedyr, mosdyr, rur og skjell er påvist ved flere forsøk i England ( Stachowicz mfl. 2002, Bullard mfl. 2004; Agius 2007; Rajbanshi og Pederson 2007; Dijkstra og Harris 2009). B. violaceus er funnet å fortrenge blåskjell (Mytilus edulis, Dijkstra og Harris 2009) og har negativ innvirkning på ålegras (Zostera marina, Wong og Vercaemer 2012). Arten har skapt problemer for skjelloppdrett i USA ved overgroing av kamskjell (Carman mfl. 2010). Kolonisering av B. violaceus fører til en strukturell og funksjonell endring av habitatet ved at arten danner tette overtrekk på substratet (Dijkstra og Harris 2009).
Konklusjon
B. violaceus er vurdert til svært høy risiko SE med usikkerhet mot høy risiko HI basert på et stort invasjonspotensiale og middels til liten økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (240 km²) og om 50 år (1 420 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 4 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 4År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 8 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 8Kommentar til datagrunnlaget: Arten er trolig underrapportert med bare to funn i Artskart
Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021 og et mørketall på 30 er ekspansjonshastigheten estimert til 256 m/år. med usikkerhet 181 m/år (mørketall på 15) – 295 m/år (mørketall på 40).
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på fortrengning i begrenset omfang (med usikkerhet ned mot moderat styrke og storskala omfang). Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagblåskjell
Mytilus edulis L., 1758LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
østers
Ostrea edulis L., 1758LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om mat - annet
blåskjell
Mytilus edulis L., 1758LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
steinrur
Balanus balanus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - annet
fjærerur
Semibalanus balanoides (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - annet
ålegras
Zostera marina L.LC - Livskraftig nei moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis L., 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: østers Ostrea edulis L., 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - annet
Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis L., 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: steinrur Balanus balanus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Stedegen art: fjærerur Semibalanus balanoides (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Stedegen art: ålegras Zostera marina L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Botrylloides violaceus er et kolonidannende sekkdyr som vokser oppå skjell og over annen bunnfauna (Dijkstra, 2017), og -flora (Wong and Vercaemer, 2012). I Europa er det observert at en rekke lokale arter beiter på B. violaceus (Dijkstra, op.cit). Dette kan bidra til å begrense artens effekter.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:fast fjærebeltebunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:eksponert blåskjellbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:marin undervannseng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på over 0% (med usikkerhet opp mot minimum 2%). Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlageksponert blåskjellbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: B. violaceus kan fortrenge blåskjell (Mytilus edulis, Dijkstra and Harris 2009)
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagmarin undervannseng fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Fortrengning av stedegne arter av sekkedyr, mosdyr, rur og skjell er påvist i flere studier i England (Stachowicz et al. 2002, Bullard et al. 2004; Agius 2007; Rajbanshi and Pederson 2007; Dijkstra and Harris 2009). Arten kan ha en negativ innvirkning på ålegras (Zostera marina, Wong and Vercaemer 2012).
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko HI til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Artens tolererer temperaturer innenfor nåværende og forventede temperaturregimer (Dijkstra, 2017). Forsøk og modeller har vist at artens konkurransefortrinn i forhold til stedegne arter øker ved stigende temperaturer som følge av klimaendringer (Stachowicz mfl. 2002, Sorte et al. 2010)
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 8 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 120 km2 | Fremtidig (50 år): 600 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 240 km2 | Fremtidig (50 år):1420 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 320 km2 | Fremtidig (50 år):2000 km2 |
Ett sikkert funn fra Hordaland er lagt til
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Rogaland, Hordaland.
Antatt utbredelse
Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.
Arten har vide temperatur- eller saltholdighetstoleranse og finnes nord til Alaska så den vil trolig trives langs hele kysten.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fast fjærebeltebunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eksponert blåskjellbunn | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:marin undervannseng | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
- Norskehavet: åpen kystlinje.
- Barentshavet sør: ingen.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:2007 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| selvstendig reproduksjon i norsk natur | Årstall for første observasjon:2007 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:2017 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Nordvestlige Stillehavet (Bl.a. Japan)
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
- Stillehavet sørlig
- Middelhavet
- Atlanterhavet nordøst
- Svartehavet
Botrylloidesviolaceus(violettunicate)
Arten ble første gang registrert i Europa i Italia i 1991 og har siden spredt seg til det meste av de europeiske kyster.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Agius, Brad P. (2007). Spatial and temporal effects of pre-seeding plates with invasive ascidians: Growth, recruitment and community composition.,. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 342:: 30-39.
- Arenas, F. med flere (2006). Alien species and other notable records from a rapid assessment survey of marinas on the south coast of England. Journal of Marine Biological Association UK 86: 1329-1337.
- Bullard, Stephan G.; Whitlatch, Robert B.; Osman, Richard W. (2004). Checking the landing zone: do invertebrate larvae avoid settling near superior spatial competitors?,. Marine Ecological Progress Series 280:: 239-247.
- Carman, M. R.; Morris, J. A.; Karney, R. C.; Grunden, D. W. (2010). An initial assessment of native and invasive tunicates in shellfish aquaculture of the North American east coast,. Journal of Applied Ichthyology 26:: 8-11.
- Dijkstra, J., Harrris, L.G., and Westerman, E. (2007). Distribution and long-term temporal pattterns of four invasive colonial ascidians in the Gulf of Mexico. J. of Exp Mar. Biol. and Ecol. 342: 61-68. https://ac.els-cdn.com/S0022098106005740/1-s2.0-S0022098106005740-main.pdf?_tid=d77dd96c-a427-11e7-9782-00000aab0f01&acdnat=1506587848_18ffeb8da99a1e77cf0f9cf6091ce2cf
- Dijkstra, Jennifer A.; Harris, Larry G. (2009). Maintenance of diversity altered by a shift in dominant species: implications for species coexistence,. Marine Ecology Progress Series 387:: 71-80.
- Dijkstra, Jennifer A.; Westerman, Erica L.; Harris, Larry G. (2017). Elevated seasonal temperatures eliminate thermal barriers of reproduction of a dominant invasive species: A community state change for northern communities?,. Diversity and Distributions 23:: 1182-1192.
- Erling Svendsen (2017). Funn av B. violaceus i Egersundområdet i ca 10 år. Personlig kommunikasjon
- Gittenberger, A. (2007). recent population expansions of non-native ascidians in the Netherlands. J. exp. Mar. Biol. Ecol. 342: 122-126.
- Gittenberger, A. (2009). Invasive tunicates on Zeeland and Prince Edward Island mussels, and management practices in the Netherlands. Aquatic Invasions 4: 279-281.
- Jenn Dijkstra (2017). Botrylloides violaceus. Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. http://www.cabi.org/isc/datasheet/107828
- Lambert, C.C. and Lambert, G. (1998). Non-indigenous ascidians in southern California harbors and marinas. Marine Biology (1998) 130:: 675-688. https://doi.org/10.1007/s002270050289
- Minchin, D. (2007). A checklist of alien and cryptogenic aquatic species in Ireland. Aquatic Invasions 2(4):: 341-366. http://www.aquaticinvasions.ru/2007/AI_2007_2_4_Minchin
- Minchin, Dan (2007). Rapid coastal survey for targeted alien species associated with floating pontoons in Ireland. Aquatic Invasions 2: 63-70.
- Rajbanshi, Rubi; Pederson, Judith (2007). Competition among invading ascidians and a native mussel.,. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 342:: 163-165.
- Sewell, J., Pearce S., Bishop J., Evans J.L. (2008). Investigations to determine the potential risk for certain non-native species to be introduced to North Wales with mussel seed dredged from wild seed beds. CCW Polich Research Report 06/3 82 s.
- Sorte, Cascade J. B.; Jones, Sierra J.; Miller, Luke P. (2013). Geographic variation in temperature tolerance as an indicator of potential population responses to climate change,. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 400:: 209-217.
- Stachowicz, John J.; Terwin, Jeffrey R.; Whitlatch, Robert B.; Osman, Richard W. (2002). Linking climate change and biological invasions: ocean warming facilitates nonindigenous species invasions.,. Proceedings of the National Academy of Sciences of the U.S.A. 99:: 15497-15500.
- Wong, M.C. and Vercaemer, B. (2012). Effects of invasive colonial tunicates and a native sponge on the growth, survival, and light attenuation of eelgrass (Zostera marina). Aquatic Invasions (2012) Volume 7, Issue 3:: 315–326. http://dx.doi.org/10.3391/ai.2012.7.3.003
Sitering
Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Kappedyr: Vurdering av Botrylloides violaceus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1215
