Vurdering av japansk sjøpung Didemnum vexillum Kott, 2002
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Japansk sjøpung (Havnespy) Didemnum vexillum er et kolonidannende sekkdyr som vokser som et overtrekk på hardbunn og sand/steinbunn. Den forekommer også på kunstig substrat i båthavner og på akvakulturanlegg. Arten er kjent fra Nederland, Frankrike, Irland og Storbritannia. Den har trolig naturlig opprinnelse i Japan, men har blitt spredd til store deler av verden i tempererte kystområder. D. vexillum er beskrevet fra New Zealand (Kott 2002), men det synes å være på basis av en introduksjon der. Små kolonier av Didemnum vexillum er vanskelig å skille fra de stedegne Didemnum artene, og genetiske analyser er påkrevd i nye områder. Store kolonier er vanligvis lett å kjenne på den dryppende formen og forekomsten av et tydelig årenett i kolonien.
Utbredelse i Norge
Japansk sjøpung Didemnum vexillum ble første gang observert i Norge ved Stavanger, Rogaland i 2020. Året etter ble den også registrert ved Haugesund og Egersund (Rogaland), og ved Bergen og i Gulen (Vestland). Basert på temperaturer i utbredelsesområdet antas det at arten kan etablere seg langs hele norskekysten og på Svalbard. Arten reproduserer seksuellt ved sjøtemperaturer >11 grader, men kan overleve vintertemperaturer helt ned til -2 grader. Arten sprer seg også ved at små biter av kolonien faller av og danner nye kolonier (aseksuellt) og kan derfor spres og etablere seg også i områder der sommertemperaturen er for lav til larveproduksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til norsk natur skjer ved at arten spres som påvekst på skipsskrog, med småbåter eller festet til flyteobjekter i sjøen (tauverk, blåser etc). Arten har kort pelagisk larvefase, og spredning med havstrømmer eller ballastvann er derfor lite sannsynlig.
Spredningsmønsteret i Norge siden 2020 med disjunkt utbredelse i større havner i Rogaland og Vestland, tyder på at arten hovedsakelig spres videre i norsk natur som påvekst på skip til nye områder. Arten spres også ut fra etablerte populasjoner med larver som produseres når sjøtemperaturen overstiger 11 grader. Larvene har kun en kort pelagisk fase og når derfor ikke særlig lang fra morkolonien. Arten kan også spres med fiskeutstyr og flytende drivgods.
Invasjonspotensial
Japansk sjøpung (Havnespy) D. vexillum er vurdert til å ha et stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat basert høy median levetid og moderat ekspansjonshastighet med usikkerhet mot begrensa. Arten har kort pelagisk larvefase, og larvene bunnslår i nærheten av opphavskolonien (< 250 m, Fletcher et al. 2012). Arten har derfor lav egenspredning. Imidlertid har D. vexillum både seksuell og aseksuell formering, og kan raskt kolonisere en stor andel av habitatet etter at arten er introdusert i et område. Arten spres effektiv ved at den gror på fartøy og drypper biter av koloniene ned til bunn. Arten kan også spres til nye områder med fiskeredskaper, flytebrygger, fendere og drivgods. Arten tåler temperaturer mellom -2 og 24 grader Celsius og vil trives langs det meste av norskekysten. Seksuell reproduksjon er avhengig av sommertemperaturer over 11 grader Celsius og i områder med lavere temperatur vil trolig arten kun formere seg ved hjelp av fragmenter, noe som kan begrense spredningen. Arten tåler saltholdighet ned til 20 psu men trives best over 25.
Økologisk effekt
Japansk sjøpung (Havnespy) D. vexillum er vurdert til å ha stor økologisk effekt. Arten kan overgro og fortrenge de fleste andre naturlig forekommende filtrerende former (hydroider, blåskjell, østers, sekkdyr) der den etablerer seg (Coutts and Forrest 2007). Arten kan også påvirke grunne naturtyper som stortareskog, ålegressenger og ruglbunn. På grus- og steinbunn danner den matteformede overtrekk som kan omforme habitatet for småarter som er avhengige av beskyttelse og tilgang til naturlig substrat. Arten kan regnes som en 'økosystem ingenør' ved sin evne til å omforme habitater som invaderes (Bullard mfl. 2007; Auker and Oviatt 2008; Gittenberger 2007; Valentine et al. 2007). Arten kan også være bærer av vibrobakterier som kan smitte over til stedegne skjellarter.
Konklusjon
Japansk sjøpung (Havnespy) Didemnum vexillum vurderes til svært høy risiko SE basert på et stort invasjonspotensial (med usikkerhet mot moderat) og forventet stor økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (72 km²) og om 50 år (1 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (72 km2) og om 50 år (1 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 261 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på fortrengning i storskala omfang. Dette tilsvarer skår 4.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagstortare
Laminaria hyperborea (Gunnerus) FoslieLC - Livskraftig nei moderat storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
østers
Ostrea edulis L., 1758LC - Livskraftig nei moderat begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
blåskjell
Mytilus edulis Linnaeus, 1758LC - Livskraftig nei svak begrenset andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: stortare Laminaria hyperborea (Gunnerus) Foslie Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Stedegen art: østers Ostrea edulis L., 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagEufotisk fast saltvannsbunn nei fortrengning storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Eufotisk marin sedimentbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Salt undervannseng i sublitoral nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast saltvannsbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk marin sedimentbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Salt undervannseng i sublitoral påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Didemnum vexillum er observert i stortareskog, der den vokser på festerøtter, stilker og blad. Den vil kunne påvirke selve taren ved at den hindrer fotosyntese og vekst. Arten vokser også tett på andre påvekstorganismer på stilken av taren og kan påvirke artssammensetningen i tareskog. Arten dekker også bunnen på hardbunn og grov sandbunn der den kan påvirke artssammensetningen. Den er foresløpig ikke observert i ålegressområder eller ruglbunn i Norge, men dette er kjent fra utlandet. Arten kan også ha negative effekter på ulike skjell ved at de dekker skjellet og fører til lavere vekst hos skjell.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på minimum 10%. Dette tilsvarer skår 3.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:salt undervannseng i sublitoral Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ruglbunn i rødalgebeltet Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagbuttgreinet mergel
Phymatolithon calcareum (Pallas) W.H.Adey & D.L.McKibbin ex Woelkering & L.M.IrvineVU - Sårbar nei svak begrenset konkurranse om plass - annet
Stedegen art: buttgreinet mergel Phymatolithon calcareum (Pallas) W.H.Adey & D.L.McKibbin ex Woelkering & L.M.Irvine Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Didemnum vexillum er observert i stortareskog, der den vokser på festerøtter, stilker og blad. Den vil kunne påvirke selve taren ved at den hindrer fotosyntese og vekst. Arten vokser også tett på andre påvekstorganismer på stilken av taren og kan påvirke artssammensetningen i tareskog. Arten dekker også bunnen på hardbunn og grov sandbunn der den kan påvirke artssammensetningen. Den er foresløpig ikke observert i ålegressområder eller ruglbunn i Norge, men dette er kjent fra utlandet. Arten kan også ha negative effekter på ulike skjell ved at de dekker skjellet og fører til lavere vekst hos skjell.
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlageufotisk fast saltvannsbunn nå - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
eufotisk marin sedimentbunn nå - artsgruppesammensetning
- enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
salt undervannseng i sublitoral fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
2-5 - kun observasjoner fra utlandet
eufotisk marin sedimentbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
- ubalanse mellom trofiske nivåer
2-5 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
ruglbunn i rødalgebeltet fremtidig - artsgruppesammensetning
- enkeltartssammensetning
0–2 - annet
-
I. Overføring av parasitter eller patogener på storskala til art som allerede er vert for denne parasitten ELLER begrenset til ny vert. Dette tilsvarer skår 2.
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag østers
Ostrea edulis L., 1758Livskraftig LC nei Vibrio aestuarianus ny for verten og fremmed 2 begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium F, H er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten reproduserer ved sjøtemperaturer >11 grader, men kan overleve vintertemperaturer helt ned til -2 grader. Ved en potensiell økning av sjøtemperaturen på 2-3 grader vil arten øke sitt konkuransefortrinn.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 48 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 52 km2 | Fremtidig (50 år): 500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 72 km2 | Fremtidig (50 år):1000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 132 km2 | Fremtidig (50 år):2000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Rogaland, Hordaland.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Arten reproduserer seksuellt ved sjøtemperaturer >11 grader, men kan overleve vintertemperaturer helt ned til -2 grader. Arten sprer seg også ved at små biter av kolonien faller av og danner nye kolonier (aseksuellt) og kan derfor spres og etablere seg langs det meste av norskekysten.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:eufotisk marin sedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:salt undervannseng i sublitoral | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert <br>areal (%):10-20 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:eufotisk marin sedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):5-10 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ruglbunn i rødalgebeltet | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
- Norskehavet: åpen kystlinje.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fiskeutstyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er selvstendig reproduserende.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:2020 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| selvstendig reproduksjon i norsk natur | Årstall for første observasjon:2020 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Arten kom trolig til kysten av Rogaland som påvekst på fartøy fra utlandet.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Arten kommer sannsynligvis fra Japan (Lambert 2009)
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet nordøst
- Stillehavet sørlig
- Stillehavet nordlig
Artssystematikken i slekten Didemnum har vært uklar. Molekylærgenetiske undersøkelser indikerer at to arter som er beskrevet fra Europa (D. lahillei, D. helgolandicum) er synonymer med D. vexillum (Lambert 2009, Stefaniak m.fl. 2009). Artene i den kolonidannende sjøpungslekten Didemnum er vanskelig å skille. Arten som synes å være hyppigst langs norskekysten er Didemnum albidum, men det er også ifølge Millar (1966) noen registreringer av Didemnum helgolandicum. Det er også beskrevet en tredje Didemnum-art fra norskekysten, nemlig Didemnum romssae J.A. Marks 1996, fra Tromsøområdet (Marks 1996). En morfologisk karakter som hun bruker til å skille disse artene er størrelse og utseende på spiklene i den ytre kappe på koloniene, men det kan være et svært usikkert kriterium. Lützen (1967) har rapportert at Didemnum albidum er den hyppigst forekommende didemnide i arktiske farvann (Vest-Grønland, Spitsbergen og Nordamerikas østkyst syd til Cape Cod), men den er ifølge Brattegard (1997) registrert langs hele norskekysten.Forekomster av Didemnum spp. er hyppig i Norge. Marks (1996) har rapportert tre sibling-species fra Nord-Norge: Didemnum albidum, Didemnum polare og Didemnum romssae basert på karakterer som utseende og størrelse på calcium carbonat-spiklene , larvestørrelse, reproduksjonstidspunkt og at fravær av næringsopptak om vinteren hos Didemnum albidum. Det er imidlertid også verdt å merke seg at van Name i sitt omfattende verk om ascidier (van Name 1945) ikke aksepterer Didemnum polare som egen art, men kaller den Didemnum albidum polare, og at sistnevnte er en dypvannsform i motsetning til Didemnum albidum. Van Name aksepterer ikke uten videre Hartmeyers påstand (Hartmeyer 1909-1911) om at det er forskjell på de to artene med hensyn til morfologiske forskjeller på spiklene, bl.a. fordi det kan være stor variasjon i morfologien hos spiklene hos Didemnum albidum.En gjennomgang av litteratur og forekomst av didemnider langs norskekysten antyder at molekylærgenetiske undersøkelser synes å være nødvendig for denne slekten. (I den forbindelse er det verdt å merke seg at en morfologisk karakter som ofte fremheves hos Didemnum vexillum er lobene ("long pendulous outgrowths" ). Slike lober er også observert i kolonier av Didemnum albidum i Nord Norge (Gulliksen pers. obs.).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Auker, Linda A.; Oviatt, Candace A. (2008). Factors influencing the recruitment and abundance of Didemnum in Narragansett Bay, Rhode Island.,. ICES Journal of Marine Science 65:: 765-769.
- Bullard, S. G. and 15 authors. (2007). The colonial ascidian Didemnum sp. A: Current distribution, basic biology and potential threat to marine communities of the northeast and west coasts of North America. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 342:: 99-108.
- Coutts, Ashley D.M.; Forrest, Barrie M. (2007). Development and application of tools for incursion: Lessons learned from the management of pest Didemnum vexillum.,. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 342:: 154-162.
- Fletcher L, Forrest B, Bell J (2012). Natural dispersal mechanisms and dispersal potential of the invasive ascidian Didemnum vexillum. Biological invasions 15: 627–643. http://dx.doi.org/10.1007/s10530-012-0314-x
- Gittenberger, A. (2007). recent population expansions of non-native ascidians in the Netherlands. J. exp. Mar. Biol. Ecol. 342: 122-126.
- Griffith, K. et al (2009). First records in Great Britain of the invasive colonial ascidian Didemnum vexillum Kott, 2002. Aquatic Invastions 4: 581-590.
- Hartmeyer R (1909 - 1911). Aascidien. In: Bronn, HG Klassen und Ordnungen des Tier-reichs. Leipzig. vol 3, suppl..pts 91-98: 1281-1773.
- Herborg, L.M., O'Hara, P., Therriault, T.W. (2009). Forecasting the potential distribution of the invasive tunicate Didemnum vexillum. Journal of Applied Ecology 46: 64-72.
- Kott P (2002). A complex didemnid ascidian from Whangamata, New Zealand. Journal of the Marine Biol. Ass., UK 82: 625 - 628.
- Lambert, G (2009). Adventures of a sea squirt sleuth: unraveling the identity of Didemnum vexillum, a global ascidian invader. Aquatic Invasions 4: 5-28.
- Lützen J.G. (1967). Sækdyr. Danmarks Fauna 75: 1-267.
- Marks Jessica A (1996). Three sibling species of didemnid ascidians from northern Norway: Didemnum albidum (Verrill, 1971), Didemnum polare (Hartmeyer 1903), and Didemnum romssae sp.nov. Canadian Journal of Zoology 74: 357-379.
- Mercer, J.M., Whitlatch, R.B., Osman, R.W. (2009). Potential effects of the invasive colonial ascidian (Didemnum vexillum Kott, 2002) on pebble-cobble bottom habitats in Long Island Sound, USA. Aquatic Invations 4: 133-142.
- Millar. R. H. (1966). Tunicata Ascidiacea. Marine Invertebrates of Scandinavia 1: 1-123.
- Minchin, D., Sides, E. (2006). Appearance of a cryptogenic tunicate, a Didemnum sp. fouling marina pontoons and leisure craft in Ireland. Aquatic Invasions 1: 143-147.
- Sewell, J., Pearce S., Bishop J., Evans J.L. (2008). Investigations to determine the potential risk for certain non-native species to be introduced to North Wales with mussel seed dredged from wild seed beds. CCW Polich Research Report 06/3 82 s.
- Stefaniak, L., Lambert, G., Gittenberger, A., Zhang, H., Lin, S., Whitlatch, RB. (2009). Genetic conspecificity of the worldwide populations of Didemnum vexillum Kott, 2002. Aquatic Invasions 4: 29-44.
- Valentine P, Collie JS, Reid RN, Asch RG, Guida VD, Blackford DS. 2007. The occurance of the colonial ascidian Didemnum sp. On Georges Bank gravel habitat: Ecological observations an potential effects on groundfish and scallop fisheries. Jour. Exp. Mar. Biol. Ecol. 342: 179-181.
- Van Name, Willard G. (1945). The north and south american ascidians. Bulletin of the American Museum of Natural History 84: 476.
Sitering
Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Kappedyr: Vurdering av japansk sjøpung Didemnum vexillum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1202
