Vurdering av parklind Tilia ×europaea L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Hybriden er selvstendig reproduserende.
Hybriden er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Hybriden har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele hybridens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om hybriden
Livsmiljø: terrestrisk
Parklind Tilia x europaea dyrkes mye som prydtre i byer og parker. Den er noe frøreproduserende og fruktene spres med vind over nokså korte distanser. Den er en hybrid mellom lind T. cordata og storlind T. platyphyllos. Det angis ofte at den er steril, men det er nok bare delvis. Det er dessuten mulig at det først og fremst gjelder det dyrkete materialet. Spontane, delvis fertile, hybrider mellom T. cordata og T. platyphyllos er også angitt, og det kan ikke utelukkes at det vurderte materialet inneholder både forvillet parklind og spontant oppståtte hybrider.
Utbredelse i Norge
Første dokumenterte funn av parklind i naturen er fra Oslo i 1889 (Lilletøyen og Grefsenåsen). Nye funn kom deretter med titalls års mellomrom i Oslo og Østfold (Halden og Fredrikstad). Fra 1990-tallet ble det gjort funn med noe større hyppighet og også i fylkene Buskerud, Hedmark, Telemark, Akershus og Vestfold. Det er usikkert om noen av disse funnene representerer etableringer som på sikt kan bli bestander eller om dette bare er enkeltbusker som ikke kommer til å gjøre mer av seg (mest trolig det siste på grunn av dårlig fertilitet).
Spredningsmåter
Parklind er et innført gate-, park- og hagetre.
Det frøsprer seg noe fra beplantninger med frø, men ser ut til å danne få (om noen) bestander som lever sitt eget liv.
Det er slått fast at parklind kan sette spiredyktige frø. Den kan derfor spre seg videre i naturen, men dette er foreløpig ikke observert i særlig stor grad.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er moderat til begrenset, på grunn lang median levetid og begrenset til lav ekspansjonshastighet. På grunn av begrenset fertilitet kommer parkling trolig ikke til å utgjøre et stort innslag i norsk natur, men forekomst og ekspansjon av arten er vanskelig å anslå fordi den ofte er feilbestemt. Vi har ikke gått gjennom alle nye funn med tanke på feilbestemmelser og forvilling, men en sammenligning av observasjonsdata tilgjengelig for denne arten og grunnlagsdata som ble godkjent og brukt for nye Norsk flora (Elven m.fl. 2022) kan tyde på feilbestemmelser på omkring 80%. Forekomstareal og ekspansjonshastighet er anslått utfra dette, og en forventning om noe spredning på grunn av planting, på tross av begrenset reproduksjon.
Økologisk effekt
Parklind vurderes å ha en liten økologisk effekt, og det skyldes mulig interfertilitet med hjemlig lind Tilia cordata. Vi setter usikkerhet nedover til ingen effekt fordi vi ikke vet hvor stort omfang slik hybridisering kan ha.Den andre mulige effekten som har vært mye diskutert, er om det er noen sammenheng mellom parklind og humledød. Det har vært mye debatt omkring plantet lind generelt og parklind spesielt, knyttet til den massive humledøden som tidvis observeres under slike trær (se Kluge 2014). Forvillede enkelttrær har neppe noen slik effekt, men plantet parklind vurderes for en mulig distanse-effekt på norske humlebestander. Blant teoriene som er framsatt for å forklare den massive humledøden, er giftig lindenektar, at humlene sulter ihjel, eller at humlene dør en naturlig død (lind blomstrer relativt sent på året når humlene snart skal dø uansett). Vitenskapskomitéen for mattrygghet (2017) har gjennomgått de ulike hypotesene og konkludert med at en del av hypotesene er usannsynlige (giftig nektar, giftig pollen, pestisider) og at det for andre hypoteser er for lite dokumentasjon til at de kan vurderes (humlene sulter ihjel eller dør en naturlig død). Bollingmo (2018) angir i en fersk nettartikkel at humledøden mest sannsynlig kan knyttes til predasjon ("lindefella"), en hypotese han mener er oversett. Denne konklusjonen støttes både av studier over to somre i Trondheim og et tidligere tysk studium hvor omtrent 3/4 av de døde humlene viser predasjonsskader (se Bollingmo 2018 med referanser). Vi kan med andre ord ikke se at det foreligger noen dokumentert distanseeffekt av plantet parklind som er rimelig å knytte til den observerte humledøden.Parklind er også en mulig vektor for innførsel av en fremmed tege - Deraeocoris lutescens. Denne tegen er hverken en parasitt eller et patogen (men en predator på andre småkryp). Dette tilfellet dekkes ikke av kriteriene for vurdering av fremmede arter og påvirker derfor ikke risikovurderingen.
Konklusjon
Parklind vurderes å medføre lav risiko i norsk natur, på grunn av kombinasjonen mellom et moderat til begrenset invasjonspotensial og en liten økologisk effekt, med usikkerhet til ingen kjent effekt. Effekten er knyttet til introgressiv hybridisering med vår hjemlige lind Tilia cordata.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Hybriden vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (300 km²) og om 50 år (500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (300 km2) og om 50 år (500 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 56 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Hybriden vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag lind
Tilia cordata Mill.Nær truet NT nei begrenset - ikke valgt
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en hybrid tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der hybriden lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 60 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 180 km2 | Fremtidig (50 år): 200 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 300 km2 | Fremtidig (50 år):500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 480 km2 | Fremtidig (50 år):800 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.
Hybriden er dyrket over hele Sør-Norge (belegg/observasjoner av dyrket materiale finnes nord til Sør-Trøndelag), og selv om den dyrkes lengre nordpå kan den trolig primært forvilles i sør i boreonemoral til sørboreal sone, hvor foreldreartene finnes i vill og forvillet tilstand. Vi antar derfor at den i løpet av de kommende 50 årene også kan dukke opp i de andre fylkene sør og øst i landet, eventuelt noe lenger nord med et varmere klima. Denne arten er trolig svært ofte feilbestemt (og observasjoner i nyere tid som kan være fra produksjonsareal). Vi har ikke hatt ressurser til å sjekke alle observasjoner, men en sammenligning av observasjonsdata tilgjengelig for denne arten og grunnlagsdata som ble godkjent og brukt for nye Norsk flora (Elven m.fl. 2022) kan tyde på feilbestemmelser på omkring 80%. Vi velger derfor å nedjustere anslag av forekomstareal tilsvarende (fra 256 basert på alle forkomstdata, til 60) og beregner ekspansjonshastighet ut fra grove anslag av framtidig forekomstareal. Arten har trolig dårlig reproduksjon, men likevel noe spredning på grunn av planting. Vi anslår en snau dobling i forekomstareal de kommende 50 årene.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om hybriden
Etableringsstatus i Norge
Hybridens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen hybriden har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Hybriden er selvstendig reproduserende.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Hybriden kom til Norge fra: ukjent
Innført som parktre, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Hybridens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
Parklind Tilia x europaea er et hagetre. I tillegg kan den oppstå spontant der foreldreartene T. cordata og T. platyphyllos møtes, selv om det er angitt at de har en økologisk krysningsbarriere fordi de blomstrer til noe ulik tid.
Hybridens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser hybridens totale utbredelse. Det vil si områder der hybriden finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av hybriden.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Hybriden har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 35.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Tilia Xeuropaea.csv | Tilia x europaea forekomster | Last ned |
| Tilia ×europaea ekspansjonsdata 1959-2021.csv | Ekspansjonsdata | Last ned |
Referanser
- Bollingmo, T. (2018). Lindefella: Når naturen selv dreper årets humler. http://humleskolen.no/nyheter/lindefella/
- Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo.
- Kluge, L. (2014). Ett av Norges vanligste bytrær dreper humler. Aftenposten https://www.aftenposten.no/norge/i/7lxdv/Ett-av-Norges-vanligste-bytrar-dreper-humler
- Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
- Pilskog, H.E. (2012). Faktaark, Artsdatabanken: Deraecoris lutescens. http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark264.pdf
- Somme, L., Moquet, L., Quinet, M., Vanderplanck, M., Michez, D., Lognay, G. og Jacquemart, A.-L. (2016). Food in a row: urban trees offer valuable floral resources to pollinating insects. Urban Ecosyst. 19: 1149-1161. http://zoologie.umons.ac.be/hymenoptera/biblio/Somme_et_al_2016_Food_Trees.pdf
- Vitenskapskomiteen for mattrygghet (2017). Assessment of the potential connection between Tilia trees and bumblebee death. VKM Report 2017: 15 46 pp.
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av parklind Tilia ×europaea for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1183. Nedlastet 08.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne hybriden er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at hybriden kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no