Vurdering av smalsvineblom Jacobaea erucifolia (L.) G.Gaertn., B.Mey. & Scherb.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Smalsvineblom Jacobaea erucifolia (tidligere Senecio erucifolius) er en sterkt variabel, flerårig urt (Podsiedlik et al.). Den har underjordiske utløpere, og kan danne kloner, men formerer seg i hovedsak ved frøsetting. Fruktene kan spres med vind og folk/dyr. Den stammer fra sommervarme strøk i Mellom- og Øst-Europa og Vest- og Sentral-Asia, og er klart varmekjær.
Utbredelse i Norge
Smalsvineblom kom inn til Norge med ballastjord, og ble først funnet sent på 1800-tallet på ballastplasser i Oslo: Grønli fra 1882 og Østfold: Fredrikstad: Øra fra 1891. En annen forekomst i Fredrikstad, ved Rød på Kråkerøy, ble påvist i 1901. Arten synes å ha blitt et varig innslag i floraen i Fredrikstad, og er sist dokumentert i 2022. Nyere funn i Oslo (2008) og Trondheim (2010) antyder at arten nå også kommer inn på annet vis, uvisst hvordan. Foreløpig ser det knapt ut til at den har noe større potensial i Norge.
Spredningsmåter
Forekomsten i Østfold: Fredrikstad (Glombo/Røds bruk) har sitt opphav i ballast, og er fortsatt i behold. Den har i de senere år gitt opphav til en beskjeden spredning lokalt. Arten må regnes som etablert i Fredrikstad, med tilleggsforekomster i den nærliggende "Båthavna" (2022), og et enkelt funn i ved Isegran i byområdet i 1973.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er begrenset. Etter drygt 140 år i Norge viser arten knapt nevneverdig ekspansjon. Det er bare i Oslo og Fredrikstad den har klart seg i lengre tid. Angivelsen fra Trondheim i 2010 fremstår foreløpig bare som et mulig eksempel på tilfeldig langdistansespredning.
Økologisk effekt
Det er ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten, bortsett fra at den i likhet med det meste innen Senecio (og Jacobaea) er giftig for beitedyr.
Konklusjon
Smalsvineblom vurderes til lav økologisk risiko. Den har ingen kjent økologisk effekt, og begrenset invasjonspotensial. Det eneste stedet i Norge hvor arten har klart å etablere en stabil forekomst, er i Fredrikstad.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (28 km²) og om 50 år (36 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2001 Kjent forekomstareal (km2): 12 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 12År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 16 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 16Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2001 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 15 m/år. med usikkerhet 15 m/år (mørketall på 1) – 21 m/år (mørketall på 2).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 16 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 20 km2 | Fremtidig (50 år): 24 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 28 km2 | Fremtidig (50 år):36 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 36 km2 | Fremtidig (50 år):48 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Sør-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Sør-Trøndelag.
Smalsvineblom Jacobaea erucifolia er en gammel ballastplante, som hos oss dukket opp på siste del av 1800-tallet. Den har holdt seg lenge på én norsk forekomst, på Rød ballastplass på Kråkerøy i Fredrikstad (først påvist i 1901, og fortsatt til stede). Den ble også funnet i Oslo i 1882, 1887 og 1892 (de to siste funnene på ballast), og samlet på Majorstua i 2008, men det er neppe noen sammenheng mellom disse funnene, eller noen reell kontinuitet i forekomsten. Det synes heller ikke som om Schübelers forsøksdyrking på 1800-tallet, som kanskje var innskrenket til Rjukan i Telemark, har satt noen spor etter seg i form av forvillete planter. Funnet i Trondheim i 2010 angis å være gjort i en skogkant, og innebærer det spredning til et nytt område - om planten er korrekt navnsatt.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Elven et al. (2022:1058) antar at arten er innført med ballast, og forekomstene i Østfold: Fredrikstad (først påvist sent på 1800-tallet) kan settes i sammenheng med en gammel ballastplass. Arten inngikk imidlertid også i det brede utvalget av fremmede arter F.C. Schübeler utførte forsøksdyrking på, ved å sende frø til hageeiere/kontakter rundt i Norge. Den er nevnt (som Senecio erucaefolius) i den omfangsrike tabellen over "De hidtil kjendet Polargrænser" for slik dyrking, med en lengde- og breddegrad som - slik tilfellet er for en rekke arter i Senecio/Jacobaea-området - svarer til Rjukan i Telemark. Den har med andre ord også vært innført til hagebruk.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
Smalsvineblom hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og videre østover til Vest- og Sentral-Asia.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Jacobaea erucifolia.xlsx | Jacobaea erucifolia.xlsx | Last ned |
Referanser
- Mandic, B.M., Godevac, D.N., Beskoski, V.P., Simic, M.R., Triphonic, S.S., Tesevic, V.V., Vajs, V.V. & Milosavljevic, S.M. (2009). Pyrrolizidine alkaloids from seven wild-growing Senecio species in Serbia and Montenegro. Journal of the Serbian chemical society 74 (1): 27-34. DOI 10.2298/JSC0901027M
- Podsiedlik, M., Nowinska, R. & Bednorz, L. (2016). A morphometric study on Senecio erucifolius (Asteraceae) from Poland and its taxonomic implications. Acta societatis botanicorum poloniae 85 (2), 3505: 1-8. DOI 10.5586/asbp.3505
- Watt, T.A. (1987). Establishment and growth of Senecio jacobaea L. and Senecio erucifolius L. in grassland. Weed research 27 (4): 259-265. DOI 10.5586/asbp.3505
Sitering
Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av smalsvineblom Jacobaea erucifolia for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1172. Nedlastet 22.12.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no