Vurdering av gudetre Ailanthus altissima (Mill.) Swingle
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Gudetre Ailanthus altissima er et nokså varmekrevende lite tre (eller stor busk) fra varmtempererte deler av Kina. Arten er særbu (noe som vanskeliggjør seksuell formering hos enkeltstående hagetre). Den har mengder med insektpollinerte blomster og får vingefrukter som spres med vind. Viktigere er det at arten har mengder med rotskudd og lett danner store kloner. Gudetre er populær lengre sør i Europa og er blitt et problem ved spredning f.eks. i Sør-England. Det ble tidligere antatt at arten ikke har noe potensial for å etablere reproduserende bestand i Norge, og at spredningen i verste fall bare omfatter noen titalls meter fra dyrkning. Arten er imidlertid risikovurdert i Sverige til HI (høy økologisk risiko; se Strand mfl. 2018) hvor den er angitt å være forvillet på et tjuetalls steder, inkludert som frøforvillet, men dette er riktignok først og fremst sør i Sverige (se Gudaträd - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)). Arten er også angitt som forvillet, men ikke bofast, i Danmark (Hartvig 2015) og videre som naturalisert i Storbritannia hvor den både setter rotskudd og selvsår (Stace 2019).
Utbredelse i Norge
Arten er rapportert med rotskudd-vekst fra beplantinger i Telemark Bamble, og den er plantet i lite omfang langs sørkysten og kan ha et framtidig potensial her.
Det er angitt at arten "sprer seg sterkt med rotskudd" i forbindelse med planting i Te Bamble. Dette tolker vi som "selvstendig reproduksjon utendørs" enten rotskuddene er på eller har kommet seg utenfor selve produksjonsarealet. Forrige gang ble arten vurdert som uten etableringspotensiale, og det er nok riktig dersom man tenker på etablering via seksuell reproduksjon.
Spredningsmåter
Arten importeres som prydtre.
Det er uklart om den vegetative veksten har brakt de plantede gudetrærne utenfor det som kan defineres som artens eget produksjonsareal og om det dermed blir riktig å angi dette som en form for forvilling.
Videre spredning i norsk natur kan foreløpig kun skje via rotvekst, men det er mulig at frøformering på sikt kan bli aktuelt selv om dette også kan havne utenfor vurderingsperioden.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er begrenset med usikkerhet til moderat, en kombinasjon av en moderat (til lang) median levetid og en lav (til begrenset) ekspansjonshastighet.
Økologisk effekt
Gudetre vurderes å ha en liten økologisk effekt med usikkerhet både opp til middels og ned til ingen kjent. Vurderingen er basert på erfaringer fra utlandet; i Norge har arten knapt vokst seg ut fra sitt eget produksjonsareal.Arten er risikovurdert i Sverige til HI (høy økologisk risiko) basert på at den er hurtigvoksende og raskt etablerer bestander som fortrenger hjemlig vegetasjon (Gudaträd - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)). I Belgia er arten vurdert som en A2-art, dvs. den er på deres "svarteliste" og med begrenset utbredelse i Belgia (Branquart mfl. 2007). Økologiske effekter er knyttet til den raske veksten som fortrenger hjemlig vegetasjon i tillegg til allelopati som hemmer veksten av andre planter. I tillegg påvirker arten naturtyper gjennom bl.a. å øke jordas N-innholdet og pH. Arten står også på svartelista hos Gaillardo mfl. (2016) som har gjort et studie som dekker Vest-Europa.Det virker rimelig i sum å sette en økologisk effekt både når det gjelder rødlistevurderte arter (kan like gjerne gå ut over rødlistede arter og vil i så fall gi et sterkere utslag) og en mulig påvirkning på naturtyper. Sistnevnte gir ikke utslag da det er umulig å være spesifikk nok på hvilken naturtype arten vil kunne komme til å gå inn i. Disse angitte effektene er opplagt beheftet med usikkerheter og ligger trolig et godt stykke fram i tid. Likevel, vurderingshorisonten på økologiske effekter er for denne arten 150 år (generasjonstid x 5) og er dermed rimelig å ta inn som et mulig framtidsscenario med usikkerhet.
Konklusjon
Gudetre vurderes til lav økologisk risiko med usikkerhet opp til høy økologisk risiko. Dette er en kombinasjon av et begrenset invasjonspotensiale (med usikkerhet til moderat) og en liten økologisk effekt (med usikkerhet både opp til middels og ned til ingen kjent).
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (0 km²) og om 50 år (16 km²) er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (0 km2) og om 50 år (16 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 45 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagFastmarksskogsmark nei moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fastmarksskogsmark nei moderat storskala allelopati - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon allelopati vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagfastmarksskogsmark fremtidig 0–2 - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Det er erfaringer og informasjon om artens økologiske effekter fra naboland (e.g., Belgia og Sverige) som danner bakgrunnen for angivelse av økologisk effekt. Arten er foreløpig så lite spredt i Norge (om den i det hele tatt har kommet seg ut fra produksjonsarealet sitt) at dette ikke er påvist eller sannsynlig at inntreffer hos oss de første tiårene. Innenfor en vurderingshorisont på 150 år kan det dermed ikke utelukkes at den har rukket å lage kvalm også hos oss.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 0 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 0 km2 | Fremtidig (50 år): 8 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 0 km2 | Fremtidig (50 år):16 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 4 km2 | Fremtidig (50 år):24 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Telemark.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.
Arten er foreløpig rapportert med rotskudd-vekst fra beplantinger i Te Bamble. Det er uklart om denne veksten er i stand til å bringe arten utenfor det som kan defineres som produksjonsarealet til arten, men vi antar at dette i alle fall ikke går med noen særlig hastighet å snakke om. I Norge er den plantet i lite omfang langs sørkysten og har spredt seg sterkt med rotskudd i hvert fall ett sted (kanskje to) i Te Bamble.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
Det er angitt at arten "sprer seg sterkt med rotskudd" i forbindelse med planting i Te Bamble. Dette tolker vi som "selvstendig reproduksjon utendørs" enten rotskuddene er på eller har kommet seg utenfor selve produksjonsarealet. Forrige gang ble arten vurdert som uten etableringspotensiale, og det er nok riktig dersom man tenker på etablering via seksuell reproduksjon.
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført hageplante, uvisst hvorfra, men neppe direkte fra Kina.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
Varmtempererte deler av Kina.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
- Subtropisk fuktig: Oseania, Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 30.
Referanser
- Branquart E, Vanderhoeven S, Van Landuyt W, Van Rossum F, Verloove FP (2007 (oppdatert 2017)). Invasive Species in Belgium: Ailanthus altissima. https://ias.biodiversity.be/species/show/32#:~:text=Invasive%20Alien%20Species%20in%20Belgium%3A%20Ailanthus%20altissima&text=More%20on%20invasiveness%3A%20The%20tree,to%20dryness%20and%20air%20pollution.
- Gallardo B, Zieritz A, Adriaens T, Bellard C, Boets P, Britton JR, Newman JR, van Valkenburg JLCH, Aldridge DC. 2016. Trans-national horizon scanning for invasive non-native species: a case study in western Europe. Biol Invasions 18:17-30. DOI 10.1007/s10530-015-0986-0
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Stace, C.A. (2019). New Flora of the British Isles. 4th edition. C & M Floristics, Middlewood Green.
- Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige.
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av gudetre Ailanthus altissima for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1163. Nedlastet 19.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no