Arten er selvstendig reproduserende.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Gudetre Ailanthus altissima er et nokså varmekrevende lite tre (eller stor busk) fra varmtempererte deler av Kina. Arten er særbu (noe som vanskeliggjør seksuell formering hos enkeltstående hagetre). Den har mengder med insektpollinerte blomster og får vingefrukter som spres med vind. Viktigere er det at arten har mengder med rotskudd og lett danner store kloner. Gudetre er populær lengre sør i Europa og er blitt et problem ved spredning f.eks. i Sør-England. Det ble tidligere antatt at arten ikke har noe potensial for å etablere reproduserende bestand i Norge, og at spredningen i verste fall bare omfatter noen titalls meter fra dyrkning. Arten er imidlertid risikovurdert i Sverige til HI (høy økologisk risiko; se Strand mfl. 2018) hvor den er angitt å være forvillet på et tjuetalls steder, inkludert som frøforvillet, men dette er riktignok først og fremst sør i Sverige (se Gudaträd - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)). Arten er også angitt som forvillet, men ikke bofast, i Danmark (Hartvig 2015) og videre som naturalisert i Storbritannia hvor den både setter rotskudd og selvsår (Stace 2019).

Utbredelse i Norge

Arten er rapportert med rotskudd-vekst fra beplantinger i Telemark Bamble, og den er plantet i lite omfang langs sørkysten og kan ha et framtidig potensial her.

Det er angitt at arten "sprer seg sterkt med rotskudd" i forbindelse med planting i Te Bamble. Dette tolker vi som "selvstendig reproduksjon utendørs" enten rotskuddene er på eller har kommet seg utenfor selve produksjonsarealet. Forrige gang ble arten vurdert som uten etableringspotensiale, og det er nok riktig dersom man tenker på etablering via seksuell reproduksjon.

Spredningsmåter

Arten importeres som prydtre.

Det er uklart om den vegetative veksten har brakt de plantede gudetrærne utenfor det som kan defineres som artens eget produksjonsareal og om det dermed blir riktig å angi dette som en form for forvilling.

Videre spredning i norsk natur kan foreløpig kun skje via rotvekst, men det er mulig at frøformering på sikt kan bli aktuelt selv om dette også kan havne utenfor vurderingsperioden.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er begrenset med usikkerhet til moderat, en kombinasjon av en moderat (til lang) median levetid og en lav (til begrenset) ekspansjonshastighet.

Økologisk effekt

Gudetre vurderes å ha en liten økologisk effekt med usikkerhet både opp til middels og ned til ingen kjent. Vurderingen er basert på erfaringer fra utlandet; i Norge har arten knapt vokst seg ut fra sitt eget produksjonsareal.Arten er risikovurdert i Sverige til HI (høy økologisk risiko) basert på at den er hurtigvoksende og raskt etablerer bestander som fortrenger hjemlig vegetasjon (Gudaträd - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)). I Belgia er arten vurdert som en A2-art, dvs. den er på deres "svarteliste" og med begrenset utbredelse i Belgia (Branquart mfl. 2007). Økologiske effekter er knyttet til den raske veksten som fortrenger hjemlig vegetasjon i tillegg til allelopati som hemmer veksten av andre planter. I tillegg påvirker arten naturtyper gjennom bl.a. å øke jordas N-innholdet og pH. Arten står også på svartelista hos Gaillardo mfl. (2016) som har gjort et studie som dekker Vest-Europa.Det virker rimelig i sum å sette en økologisk effekt både når det gjelder rødlistevurderte arter (kan like gjerne gå ut over rødlistede arter og vil i så fall gi et sterkere utslag) og en mulig påvirkning på naturtyper. Sistnevnte gir ikke utslag da det er umulig å være spesifikk nok på hvilken naturtype arten vil kunne komme til å gå inn i. Disse angitte effektene er opplagt beheftet med usikkerheter og ligger trolig et godt stykke fram i tid. Likevel, vurderingshorisonten på økologiske effekter er for denne arten 150 år (generasjonstid x 5) og er dermed rimelig å ta inn som et mulig framtidsscenario med usikkerhet.

Konklusjon

Gudetre vurderes til lav økologisk risiko med usikkerhet opp til høy økologisk risiko. Dette er en kombinasjon av et begrenset invasjonspotensiale (med usikkerhet til moderat) og en liten økologisk effekt (med usikkerhet både opp til middels og ned til ingen kjent).

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på mellom 60 og 649 år (med usikkerhet opp mot minimum 650 år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (0 km²) og om 50 år (16 km²) er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år (med usikkerhet opp mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 1.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (0 km2) og om 50 år (16 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 45 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten har liten økologisk effekt (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang (med usikkerhet ned mot svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang og opp mot fortrengning i begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 2.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    Fastmarksskogsmark nei moderat storskala konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fastmarksskogsmark nei moderat storskala allelopati
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon allelopati
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    fastmarksskogsmark fremtidig 0–2
    • ikke valgt
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Det er erfaringer og informasjon om artens økologiske effekter fra naboland (e.g., Belgia og Sverige) som danner bakgrunnen for angivelse av økologisk effekt. Arten er foreløpig så lite spredt i Norge (om den i det hele tatt har kommet seg ut fra produksjonsarealet sitt) at dette ikke er påvist eller sannsynlig at inntreffer hos oss de første tiårene. Innenfor en vurderingshorisont på 150 år kan det dermed ikke utelukkes at den har rukket å lage kvalm også hos oss.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 0 til 0.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 0 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 0 km2 Fremtidig (50 år): 8 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 0 km2 Fremtidig (50 år):16 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 4 km2 Fremtidig (50 år):24 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Telemark.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er foreløpig rapportert med rotskudd-vekst fra beplantinger i Te Bamble. Det er uklart om denne veksten er i stand til å bringe arten utenfor det som kan defineres som produksjonsarealet til arten, men vi antar at dette i alle fall ikke går med noen særlig hastighet å snakke om. I Norge er den plantet i lite omfang langs sørkysten og har spredt seg sterkt med rotskudd i hvert fall ett sted (kanskje to) i Te Bamble.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er selvstendig reproduserende.

Det er angitt at arten "sprer seg sterkt med rotskudd" i forbindelse med planting i Te Bamble. Dette tolker vi som "selvstendig reproduksjon utendørs" enten rotskuddene er på eller har kommet seg utenfor selve produksjonsarealet. Forrige gang ble arten vurdert som uten etableringspotensiale, og det er nok riktig dersom man tenker på etablering via seksuell reproduksjon.

Arten kom til Norge fra: ukjent

Innført hageplante, uvisst hvorfra, men neppe direkte fra Kina.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia

Varmtempererte deler av Kina.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa
  • Subtropisk fuktig: Oseania, Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 30.

Referanser

  • Branquart E, Vanderhoeven S, Van Landuyt W, Van Rossum F, Verloove FP (2007 (oppdatert 2017)). Invasive Species in Belgium: Ailanthus altissima. https://ias.biodiversity.be/species/show/32#:~:text=Invasive%20Alien%20Species%20in%20Belgium%3A%20Ailanthus%20altissima&text=More%20on%20invasiveness%3A%20The%20tree,to%20dryness%20and%20air%20pollution.
  • Gallardo B, Zieritz A, Adriaens T, Bellard C, Boets P, Britton JR, Newman JR, van Valkenburg JLCH, Aldridge DC. 2016. Trans-national horizon scanning for invasive non-native species: a case study in western Europe. Biol Invasions 18:17-30. DOI 10.1007/s10530-015-0986-0
  • Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
  • Stace, C.A. (2019). New Flora of the British Isles. 4th edition. C & M Floristics, Middlewood Green.
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige.

Sitering

Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av gudetre Ailanthus altissima for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1163