Vurdering av hjertesvineblom Jacobaea subalpina (W.D.J.Koch) Pelser & Veldkamp
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Vurderes sammen med Jacobaea alpina.
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH og potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Fliksvineblom Jacobaea alpina (syn. Senecio cordatus), hjertesvineblom J. subalpina (syn. Senecio subalpinus) og hybrider mellom dem er her behandlet kollektivt. De nordnorske plantene kan knapt skilles på de to artene, og utgjør trolig i all hovedsak hybrider mellom dem. Mellomformene er fullt fertile, og langt hyppigere enn planter som morfologisk stemmer overens med de enkelte artene. Hegi (1987:750) oppgir at artene står svært nær hverandre, og at mellomformer opptrer der de møtes. Hybrider er i det hele vanlige i Jacobaea (Winter et al. 2013).Både fliksvineblom og hjertesvineblom er innført som prydplanter. Fliksvineblom ble dyrket på Rjukan før 1888, og i Tromsø sist på 1800-tallet. Begge er flerårige, snaut meterhøye urter (høystauder). De formerer seg med frø, som produseres i store mengder, men har også klonal vekst med krypende jordstengler. De danner raskt store og tette bestander både i og utenfor hagene, og sprer seg fra dem både ved utkast (slik tilfellet ofte er for prydplanter som viser seg rent for vekstvillige) og med frø. I tillegg til sterkt forstyrret mark, som veikanter og dumpeskrenter, har de lett for å etablere seg på eng, i skog, og enda mer på noe fuktig mark langs bekkedrag. Her kan de danne store bestander på relativt kort tid (noen få tiår). To nærliggende bekkedrag på Kvaløya i Tromsø har nå tusenvis av planter, og en lignende utvikling er på gang i Alta.
Utbredelse i Norge
Fliksvineblom ble først oppdaget som forvillet i 1992 i Finnmark: Alta: Langfjordbotn (Often & Lye 1997). Samme år ble hjertesvineblom samlet på Tromsøya i Tromsø (belegg ved Kåre Arnstein Lye og Tore Berg i Oslo-herbariet). På 2000-tallet er det gjort tallrike nye innsamlinger av svineblom som hører til dette artsparet. De lar seg imidlertid knapt, eller bare unntaksvis, føre til den ene eller andre arten, og utgjør trolig hybrider mellom dem (Alm et al. 2016). Slike planter er funnet på mange lokaliteter i ulike deler av Tromsø, dessuten i flere andre kommuner i Trom: Lenvik, Karlsøy, Lyngen og Nordreisa,. De plantene som nå sprer seg ut fra lokaliteten i Alta kan tolkes på samme vis. Tilstanden er nokså lik den den Hodalova & Marhold (1996) og Hodalova (1999a, 1999b) beskriver for artskompleksene rundt parksvineblom Senecio nemorensis (syn. Jacobaea nemorensis) og glisnesvineblom Senecio ovatus (syn. Jacobaea ovata) i Karpatene, hvor hybridisering er vanlig, og hybridene dels bare kan identifiseres ved hjelp av genetiske undersøkelser, ettersom de danner flytende overganger mellom foreldreartene.
Spredningen på 2000-tallet har vært rask. Spredningen til nye områder og kommuner skyldes nok først og fremst bruken som prydplante, men rikelig frøsetting fører raskt til videre spredning ut i naturen. Det er sannsynlig at både flytting av planter til hagebruk og egenspredning med frø vil føre til at utbredelsesområdet fortsetter å utvide seg.
Spredningsmåter
At fliksvineblom (og hjertesvineblom) er kommet inn ved direkte import, er sikkert nok. Det er imidlertid ingenting som tyder på at de har vært omsatt kommersielt hos oss i noe omfang. Importen synes i stor grad å ha skjedd på privat initiativ og ved enkeltstående hageentusiaster, særlig i Tromsø; kanskje også til forskningsformål (F.C. Schübeler). Fra Tromsø er planter gitt eller byttet bort til andre hageeiere, og på det viset spredt til andre lokaliteter i Troms og Finnmark.
Flik- og hjertesvineblom er innført som prydplanter. De har lett for å ta overhånd i hagene, og ender da ikke så rent sjelden på en kompostfylling. Slikt hageutkast, og vegetativ spredning ut fra hagene, er imidlertid bare starten på utviklingen.
Plantene trives utmerker på mer eller mindre forstyrret mark, og setter rikelig frø. For landøyda (Jacobaea vulgaris), en nokså lik art i samme slekt, og den eneste med en naturlig forekomst hos oss, oppgir Wardle (1987:67) at én enkelt plante kan produsere fra 50 000 til 200 000 frø. Frøsettingen hos de innførte artene ligger trolig i samme størrelsesorden. Det gir grunnlag for en rask egenspredning ut i mer uberørt natur. Her er særlig mer eller mindre fuktig mark langs bekkedrag (og trolig etter hvert større vassdrag) et førstevalg som habitat, selv om plantene også trives på eng og i skog.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet for arten er stort. Ut fra erfaringen så langt, på de to stedene hvor slike planter (trolig i hovedsak hybrider) er godt etablert (i Tromsø og Alta), sprer de seg svært raskt. Arter innen Senecio i vid forstand (inkludert Jacobaea) hører til de verste pestplantene på kloden, fra Australia til subpolare strøk, takket være stor frøproduksjon og effektiv vindspredning (se f.eks. Wardle 1987). I større (regional) målestokk synes spredningen hos oss, enn så lenge, å være avhengig av at folk flytter planter til nye hager og områder. Lokalt sprer de seg lett ut fra hagene, og om de finner egnete miljøer, ikke minst langs bekkedrag, kan de på få år danne svære bestander, slik tilfellet nå er både i Tromsø (langs to bekker på Kvaløya, med tusenvis av planter) og langs et bekkedrag nedstrøms fra det første funnstedet i Alta. Etablering i mer eller mindre næringsrike, nordlige bjørke- og vierskoger er også sannsynlig.Det er ikke foretatt nye beregninger for ekspansjonshastighet, da det antas at ekspansjonshastighet var høyest før 2018 (antall kjente lokaliteter og lokalitetsgrupper, med minst 2 km innbyrdes avstand, for de to artene,inkludert hybriden, var 2 i 2000, 17 i 2010, og 20 i 2020).
Økologisk effekt
Lokalt kan arten(e)/hybriden få økologisk effekt ved å danne store og tette bestander. De kan fortrenge stedegne arter i urterike nordlige bjørkeskoger (høystaude-bjørkeskog) og på frodig mark langs elve- og bekkedaler. Spredningen langs sistnevnte kan gå svært raskt, og ende med at dette blir et dominerende innslag i floraen. I likhet med landøya Jacobaea vulgaris er flik- og hjertesvineblom giftige, og skadelige for beitedyr. Det er særlig innholdet av pyrrolizidin-alkaloider som gir grunn til bekymring. De fører til skade på indre organer (lever m.v.), og regnes for å være kreftfremkallende. Forgiftningfaren øker ytterligere ved at unge skudd om våren, mens det er lite annet å beite på, ser ut til å være særlig giftige (Chizzola & Eller 2022). Forvillete planter kan muligens stå bak flere ikke oppklarte tilfeller av forgiftning av elg Alces alces i Tromsø i de senere år. I kulturlandskap og områder med aktivt husdyrbeite er dette er særdeles uønsket tilskudd til floraen. (Forgiftning av mennesker er, i parentes bemerket, mindre sannsynlig, men plantesaften kan gi opphav til stygge hudskaper, på samme vis som Heracleum-artene).
Konklusjon
Artsparet fliksvineblom/hjertesvineblom og hybriden mellom dem vurderes til å høy risiko, i hovedsak på grunn av stort invasjonspotensial, mens den økologiske effekten (foreløpig) er liten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (420 km²) og om 50 år (1 200 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 352 lavt anslag 274 høyt anslag 449
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagFastmarksskogsmark nei moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagfastmarksskogsmark fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 84 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 168 km2 | Fremtidig (50 år): 500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 420 km2 | Fremtidig (50 år):1200 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 840 km2 | Fremtidig (50 år):2500 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Troms.
Antatt utbredelse
Finnmark.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Nordland, Troms, Finnmark.
Potensielt utbredelsesområde er alle de tre nordnorske fylkene - minst. Dyrkingen av J. alpina på Rjukan på 1800-tallet synes ikke å ha satt noen spor etter seg i form av forvilling, men det er godt mulig at filk/hjertesvineblom vil trives også lenger sør i Norge, kanskje særlig i kystnære strøk. Spredning sørover avhenger trolig av at folk flytter planter for hagebruk. Pr. i dag er ingen slik dyrking kjent. Økningen i forekomstareal de neste 50 årene kan potensielt bli stor (ekspansjonshastighet på 270-450 m/år), men styres ikke minst av hva hageeierne finner på.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Mellomboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Nordboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:øvrig rømning/forvilling | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Fliksvineblom og hjertesvineblom er innførte hageplanter, med opphav lenger sør i Europa. Ut fra annen import av hageplanter på 1800-tallet, er det sannsynlig at i hvert fall det nordnorske materialet er kommet fra eller via Tyskland (sml. Alm et al. 2016:110).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
Både fliksvineblom og hjertesvineblom stammer fra fjellstrøk i Mellom-, Sør- og Sørøst-Europa. Fliksvineblom (Jacobaea alpina) har sitt utbredelsessentrum i og rundt Alpene, mens hjertesvineblom (J. subalpina) i noen grad overlapper med denne, og dels overtar mot sør og sørøst i Europa. De to artene er nokså like, og kanskje ikke så godt skilt som artsrangen skulle tilsi.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 15.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Jacobaea alpina.csv | Analyse med mørketallsintervall 3-10. | Last ned |
| Jacobaea alpina.xlsx | Jacobaea alpina.xlsx | Last ned |
Referanser
- Alm, T. Deschamps, A.M. & Often, A. (2016). Pestplanten tromsøsvineblom Jacobaea alpina × subalpina I Norge – opphav og status. Blyttia 74 (2): 119-125.
- Chizzola, R. & Eller, A. (2022). Seasonal variability in pyrrolizidine alkaloids in Jacobaea alpina from the Trentino-Alto Adige region (Northern Italy). Chemistry & biodiversity 19 (11): 1-7. doi.org/10.1002/cbdv.202200603
- Hegi, G. (1989). Illustrierte Flora von Mitteleuropa. Spermatophyta. Vol. VI. Angiospermae. Dicotyledones 4. Verlag Paul Parey, Berlin – Hamburg.
- Hodalova, I. (1999a). Taxonomy of the Senecio nemorensis group (Compositae) in the Carpathians. Biologia 54 (4): 391-404.
- Hodalova, I. (1999b). Multivariate analysis of the Senecio nemorensis group (Compositae) in the Carpathians with a new species from the East Carpathians. Folia geobotanica 34 (3): 321-335. DOI10.1007/BF02912818
- Hodalova, I. & Marhold, K. (1996). Sympatric populations of Senecio ovatus subsp. ovatus, S. germanicus subsp germanicus (Compositae) and their hybrid in the Carpathians and the adjacent part of Pannonia .1. Multivariate morphometric study. Flora 191 (3): 283-290.
- Often, A. & Lye, K.A. 1997: Senecio cordatus Koch på Alteidet i Alta, Finnmark. Polarflokken 21 (2): 35-38.
- Svendsen, P. (1903). Fra Tromsø. Norsk havetidend 19: 92-94.
- Wardle, D.A. (1987). The ecology of ragwort (Senecio jacobaea L.) – a review. New Zealand journal of ecology 10: 67-76. https://www-jstor-org.mime.uit.no/stable/pdf/24052790.pdf
- Winter, S., Chizzola, R., Kriechbaum, M. & Knopf, M. (2013): Hybridisation in Jacobaea – characterisation of hybrids between Jacobaea aquatica and J. vulgaris in Austria. Plant ecology and diversity 6 (2): 217-229. doi.org/10.1080/17550874.2013.771475
Sitering
Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av hjertesvineblom Jacobaea subalpina for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1158. Nedlastet 19.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no