Vurdering av vårsvineblom Senecio leucanthemifolius subsp. vernalis (Waldst. & Kit.) Greuter
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Underarten er etablert.
Underarten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Underarten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele underartens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om underarten
Livsmiljø: terrestrisk
Vårsvineblom Senecio leucanthemifolius ssp. vernalis er en ettårig art. Den er vidt utbredt i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Arten har stor frøproduksjon. Fruktene spres med vind, potensielt over middels lange avstander (50-100 m eller mer), Spredning kan skje f.eks. med vindstrømmen langs bilveier (særlig tydelig langs E16 i Bu Hole). Fruktene kan også spres med flytting av jordmasser.
Utbredelse i Norge
Før 1980 var det bare gjort få og spredte funn av vårsvineblom i Norge. De tidlige funnene var knyttet til innførsel med såfrø, korn (ved møller), og kanskje med ballast. Nå kommer den hovedsakelig inn som forurensning i frøblandinger. Mange av de senere funnene er i veikanter, tilsådde plener o.l. Fra 1980-tallet og senere er det en sterk økning i antall funn, og arten er nå påvist helt nord til Finnmark (Hammerfest).
Storparten av forekomstene har preg av å være kortlevde (efemære). De kommer og går i løpet av ett eller få år. Enkelte forekomster lengst sør i landet kan være noe mer stabile, men fortsatt kortlevde. Unntakene så langt er noen få lokalitetsgrupper med en litt lengre historie, Buskerud: Hole (1992-2008) og Vest-Agder: Kristiansand (1952-1993), men ingen av disse er registert på ny senere. Ettersom vårsvineblom foretrekker forstyrret mark, vil arten gjerne flytte på seg etter hvert som noen voksestedet gror igjen. Klimaendringene øker sjansen for at arten skal lykkes med å etablere seg med varige og mer stabile bestander hos oss.
Vårsvineblom er ofte er kortlevd innslag (efemært) i floraen hos oss, med forekomster som kommer og går. Ifølge Elven et al. (2022:1055) er det bare i Sør-Norge den er "stundom bufast, i alle fall for nokre år".
Spredningsmåter
Arten er innført med såfrø og transportmidler, trolig også i noen grad med gartnerivarer (jord, bark og potteplanter), tidligere også med ballast.
Vårsvineblom hører til de artene som trives best på forstyrret mark. Forekomstene hos oss er i all hovedsak knyttet til veikanter og ulike former for skrotemark. Den kan også opptre som hageugress. Noen særlig evne til å etablere seg i mer sluttet vegetasjon synes den ikke å ha.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet i Norge anslås foreløpig til begrenset, med kort median levetid og begrenset ekspansjonshastighet - med det vanlige forbeholder om at innførte arter gjerne bruker noen tiår på å tilpasse seg de lokale forholdene. Erfaringene fra Danmark (Hartvig 2015) tilsier at vårsvineblom kan ha et visst invasjonspotensial lengst sørlig i Norge, men det gjenstår å se. I så fall kan den begynne å ekspandere med vesentlig større hastighet enn hittil.
Økologisk effekt
Det er ingen kjente negative økologiske effekter er knyttet til arten. Arten kan hybridisere med en stedegen art, åkersvineblom Senecio vulgaris, men hybriden synes ikke å være fertil (dvs. liten fare for introgresjon). Den stedegne arten har dessuten omtrent samme økologi, og er i hovedsak begrenset til sterkt forstyrret mark, særlig skrotemark. Vårskrinneblom er for liten og kortlevd til å ha noen fortrengningseffekt.I likhet med en lang rekke andre arten innen Senecio i vid forstand (inkludert Jacobaea), inneholder vårsvineblom giftige pyrrolizidin-alkaloider. Høy til husdyrfôr med innblanding av vårsvineblom er et problem for jordbruket i andre land (Klevenhusen et al. 2019), men pr. i dag helt uten betydning hos oss. Siden arten i all hovedsak er knyttet til tettbygde strøk, vil beiting, både av husdyr og ville dyr, neppe bli noe problem med det første.
Konklusjon
Vårsvineblom vurderes til lav risiko. Den har ingen kjent økologisk effekt, og moderat invasjonspotensial. Arten er foreløpig ikke kjent med fullt en eneste fullt stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon i permanente bestander), men kan få det i årene som kommer.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Underarten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (164 km²) og om 50 år (328 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2001 Kjent forekomstareal (km2): 120 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 120År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 164 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 164Kommentar til datagrunnlaget: Har gått gjennom samtlige lokaliteter på Artskart for hånd, og tallet pr. 2001 bygger på de 30 lokalitetene/rutene som hadde tilstrekkelig geografisk presisjon.
Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2001 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 52 m/år. med usikkerhet 0 m/år (mørketall på 0) – 52 m/år (mørketall på 1).
Økologisk effekt
Underarten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:oppdyrket varig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sanddynemark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en underart tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der underarten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 164 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 120 km2 | Fremtidig (50 år): 240 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 164 km2 | Fremtidig (50 år):328 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 200 km2 | Fremtidig (50 år):400 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Troms, Finnmark.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Vårsvineblom har knapt stabil forekomster i Norge. I høyden kan noen bestander i Oslo, Buskerud: Hole og Vest-Agder: Kristiansand være noenlunde varige. I Danmark er den imidlertid en etablert fremmedart. Der ble den først notert i 1858, og er nå vanlig over hele landet (Hartvig 2015). Den er blant annet godt etablert i sanddyner nord til nordspissen av Jylland. Det er sannsynlig at den også kan etablere seg på mer varig basis i Sør-Norge. fra Oslofjorden til Rogaland, spesielt med noe varmere klima. En dobling av forekomstarealet, og mer stabile forekomster, er en sannsynlig utvikling i de neste 50 årene.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket varig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sanddynemark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av frø (ikke mat) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om underarten
Etableringsstatus i Norge
Underartens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen underarten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Underarten er etablert. Etter introduksjon har underarten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Vårsvineblom er ofte er kortlevd innslag (efemært) i floraen hos oss, med forekomster som kommer og går. Ifølge Elven et al. (2022:1055) er det bare i Sør-Norge den er "stundom bufast, i alle fall for nokre år".
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Underarten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og ukjent
Vårsvieblom kan være kommet inn på flere ulike vis: som forurensning i såfrø og korn, kanskje med ballastjord, eventuelt i noen grad med ulike transportmidler. Vi har trolig fått den både fra dens naturlige utbredelsesområde ved Middelhavet, og fra nabolandene i Nord-Europa.
Global utbredelse
Underartens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa
Vårsvineblom er vidt utbredt i Europa (østlige og sørøstlige deler) og Nord-Afrika, ikke minst i områdene rundt Middelhavet, og i Vest-Asia østover til Kaukasus.
Underartens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser underartens totale utbredelse. Det vil si områder der underarten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av underarten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Underarten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Senecio leucanthemifolius vernalis.xlsx | Senecio leucanthemifolius vernalis.xlsx | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Klevenhusen, F., Pieper, R.,Winter, J., Ronczka, S. & Speer, K. (2019). Stability of pyrrolizidine alkaloids from Senecio vernalis in grass silage under different ensilage conditions. Journal of the science of food and agriculture 99 (14): 6649-6654. DOI 10.1002/jsfa.9963
Sitering
Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av vårsvineblom Senecio leucanthemifolius subsp. vernalis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1157. Nedlastet 21.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne underarten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at underarten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no