Vurdering av blodlus Eriosoma lanigerum (Hausmann, 1802)
Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Blodlus, Eriosoma lanigerum (Aphididae), kom fra Amerika til Europa i 1787 med planteskolevarer til England. Fra Nord-Amerika har arten spredt seg til store deler av verden for øvrig, der det dyrkes eple. Arten kan introduseres og spres med den primære vertsplanten, som er eple (Malus). Arten kan også ha andre vertsplanter som mispel, kvede, eldtorn, hagtorn, pære og rogn (Edland 2004). Hvor vidt den vil spre seg over på stedegne planter er usikkert, men det antas her. Den er brunrød på fargen og fra vokskjertlene på ryggen utskiller de hvite vokstråder som gjør at koloniene ser ut som små bomullsdotter. Et karakteristisk trekk er også den rustrøde til brunlige væsken som kommer ut når blodlusa klemmes i stykker (Hofsvang & Jaastad 2022).
Utbredelse i Norge
Blodlus har blitt registrert flere ganger i Norge (1894-95, 1949-51, 1951-52, 1974), men utryddet hver gang. Den overvintret to år i perioden 1949-51 på Sunnmøre, og i 2017-2018 ble det påvist overvintrende individer i Oslofjordområdet (Hofsvang & Jaastad 2022). Den overvintrer som nymfe, og tåler vintertemperaturer under -20C (Edland & Helleland 1996). Det er forøvrig anslått at artens utbredelse følger en januarisoterm på -3C. Siden arten kan overvintre på røttene, vil temperaturen også påvirkes av snødekket (Edland & Helleland 1996). Arten er sist registrert i veksthus på Ås (Akershus) i 2016 og i Røyken (Buskerud) i 2017, men er i følge Hofsvang & Jaastad (2022) registrert i Norge årlig siden 2017. Arten er ansett som karanteneskadegjører i Norge.
Arten er påvist en rekke ganger i Norge, og det kan diskuteres om denne burde vært klassifisert som C3-E. I følge kildene er den derimot utryddet hver gang den er oppdaget, så vi antar den ikke er etablert.
Spredningsmåter
Arten har vært importert med smittede planteskolevarer, hovedsaklig eple, til Norge flere ganger (Edland 2004, Hofsvang & Jaastad 2022). Arten lever blant annet på røttene av eple, og den er derfor vanskelig å oppdage i kontroll.
Arten vil kunne bli introdusert til norsk natur gjennom flytting og utplantinger av importerte epletrær samt kan spre seg med epletrær fra planteskoler i Norge. Arten kan muligens også introduseres til norsk natur gjennom egenspredning fra Sverige (Edland & Helleland 1996).
Arten vil kunne bli spre seg i norsk natur gjennom flytting og utplantinger av epletrær samt kan spre seg med epletrær fra planteskoler i Norge. Nymfer kan vandre mellom nærstående trær, eller fraktes over lengre avstander med vind (nymfer og vingede individer), samt at de kan spres med mennesker og dyr (Edland & Helleland 1996).
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot begrenset til stort. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til å være over 650 år på forventet kolonisering med en ekspansjonshastighet på 50 - 159 m/år. Tidligere oppdagede populasjoner av arten har blitt utryddet, og invasjonspotensialet vil påvirkes av hvorvidt dette også gjøres i fremtiden. Sannsynligheten for introduksjon og etablering er større enn tidligere siden frukttrær fra 2014 ble tillatt å importere fra andre land.
Økologisk effekt
Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt. Blodlus har først og fremst epletrær (Malus) som vert og den økologiske effekten vil være størst i eplehager. Blodlus fører til galler og sår i barken og til stor vekststagnasjon hos angrepne trær. Sårene kan videre gi økt forekomst av sekundærsykdommer og smitte (Edland & Helleland 1996). Videre er det oppgitt en rekke andre vertsplanter for arten innen rosefamilien, men det er usikkert i hvilken grad arten vil kunne gå over på disse og eventuelt villeple i Norge, men vi antar det her.
Konklusjon
Blodlus Eriosoma lanigerum er vurdert til lav risiko (LO) med usikkerhet mot høy risiko (HI) basert på moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (240 km²) og om 50 år (700 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (240 km2) og om 50 år (700 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 123 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagvilleple
Malus sylvestris (L.) Mill.VU - Sårbar nei svak begrenset fytofagi - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: villeple Malus sylvestris (L.) Mill. Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det er usikkert hvorvidt bladlusa kan gå over på stedegen flora, men vi antar begrenset omfang med svak styrke på de vanligste alternative vertsplantene.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:plener, parker og liknende tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:åker tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagdvergmispel
Cotoneaster scandinavicus B.HylmöLC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
svartmispel
Cotoneaster niger (Wahlb.) Fr.NT - Nær truet nei svak begrenset fytofagi - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
hagtorn
Crataegus monogyna Jacq.LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
korallhagtorn
Crataegus rhipidophylla lindmanii (Hrabětová) K.I.Chr.LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
skogrogn
Sorbus aucuparia aucupariaLC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi - kun observasjoner fra utlandet
Stedegen art: dvergmispel Cotoneaster scandinavicus B.Hylmö Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: svartmispel Cotoneaster niger (Wahlb.) Fr. Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: hagtorn Crataegus monogyna Jacq. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: korallhagtorn Crataegus rhipidophylla lindmanii (Hrabětová) K.I.Chr. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: skogrogn Sorbus aucuparia aucuparia Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det er usikkert hvorvidt bladlusa kan gå over på stedegen flora, men vi antar begrenset omfang med svak styrke på de vanligste alternative vertsplantene.
-
Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
- Endret tolkning av retningslinjer
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten kan overvintre i Norge i dag, men med økende vintertemperaturer vil arten kunne spre seg til stadig nye områder i Norge.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 24 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 120 km2 | Fremtidig (50 år): 500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 240 km2 | Fremtidig (50 år):700 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 480 km2 | Fremtidig (50 år):900 km2 |
Funn fra Edland (2004) og Hofsvang & Jaastad (2022). I følge sistnevnte er den påvist i Norge hvert år etter 2017, men disse funnene er ikke tilgjengelige, og derfor ikke med her. Gamle funn er inkludert, men stedfestingen er usikker.
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Aust-Agder, Rogaland, Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Vestfold, Telemark, Vest-Agder.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
Import av epletrær gjør det sannsynlig at blodlus vil spre seg og etablere seg i de viktigste fruktdistriktene i Norge. Dette kan skje både via planteskoler og private eplehager. Arten har tidligere blitt risikovurdert på oppdrag fra Mattilsynet i 1996 (Edland & Helleland 1996) og er kategorisert som en karanteneskadegjører i Norge.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:plener, parker og liknende | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:åker | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| bladverk og reproduktive deler av vedvekster i rosefamilien | Malus domestica (Suckow) Borkh. eple | nå |
| bladverk og reproduktive deler av vedvekster i rosefamilien | Malus ×purpurea (Eug.Barbier) Rehder purpureple | nå |
| bladverk og reproduktive deler av vedvekster i rosefamilien | Malus sylvestris (L.) Mill. villeple | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med mennesker og deres bagasje | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er påvist en rekke ganger i Norge, og det kan diskuteres om denne burde vært klassifisert som C3-E. I følge kildene er den derimot utryddet hver gang den er oppdaget, så vi antar den ikke er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
Trolig opprinnelse i østre deler av Nord-Amerika
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Oseania og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika
- Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Edland, Torgeir (2004). Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 176 pp.
- Edland, Torgeir, Helleland, Ingrid (1996). Pest Risk Assessment (PRA) for Woolly Aphid Eriosoma lanigerum. Planteforsk (Plant Protection Centre) 18 pp.
- Hofsvang, T. & Jaastad, G. 2022. Blodlus Eriosoma lanigerum. Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO. https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/111/
Sitering
Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Hemiptera: Vurdering av blodlus Eriosoma lanigerum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1120. Nedlastet 25.11.2024
