Arten er etablert.


Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Caprella mutica er et marint leddyr som hører til familien spøkelseskreps (orden Amphipoda). C. mutica har en rekke strategier for fødeopptak og kan fungere både som filter-føder og som detritus-spiser. Naturlig habitat er hardbunn med alger og hydroider, men arten ser ut å særlig foretrekke menneskeskapte, flytende strukturer ( f.eks tau, påler, merder + især oppdretsanleg). C. mutica har sin naturlig opprinnelse i nordvestlige Stillehav, og ble observert for første gang i Europa tidlig på 90-tallet i Nederland. Arten ble da beskrevet som en ny art for vitenskapen med navnet Caprella macho. Det ble senere fastslått at den er identisk med C. mutica fra nordvestlige Stillehav. Arten har spredt seg svært raskt globalt i løpet av drøye 30 år og er nå utbredt tilnærmet over hele nordlige havlkule og bl.a. på New Zealand på den sørlige halvkule (Boos, Ashton and Cook 2011).

Utbredelse i Norge

I Norge ble C. mutica første gang observert og bekreftet på Austevoll i Hordaland, 1999 (Ashton et al, 2006). Arten er i dag kjent fra tallrike lokaliteter på kyststrekningen fra Oslofjorden til Troms.

Spredningsmåter

C. mutica kan introduseres til norsk natur som del av begroingssamfunn på båtskrog eller løsrevet flytende materiale. 

C. mutica kan spre seg videre i norsk natur som påvekst på fartøy og drivgods. Arten har ikke frittlevende eller svømmende livsstadier og derfor liten evne til egenspredning over større distanser.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensiale basert på høy median levetid og høy ekspansjonshastighet. Den kan forekomme i ekstreme tettheter, for eksempel er det på oppdrettsmerder i Skottland registrert opp til 300 000 ind per m2. På tross av at arten har liten evne til egenspredning viser spredningshistorikken at artens invasjonspotensiale er stor. Det er ikke urimelig å forvente at C. mutica vil spre seg til kysten av hele fastlandsnorge. Arten vil bli vurdert også for Svalbard og Jan Mayen

Økologisk effekt

Basert på dagens kunnskapsgrunnlag er arten vurdert til å ha en middels til liten økologisk effekt. C. mutica kan fortrenge stedegne arter av spøkelseskreps (Shucksmith et. al, 2009) basert på laboratorieforsøk. Dette ble ikke bekreftet i undersøkelser av menneskeskapte og naturlige hardbunnshabitater, eller ved modellering i forhold til energi (Coolen et al., 2016). Det er usikkert om hvordan arten vil konkurrere i naturlig habitat, da den foretrekker kunstig hardbunn fremfor naturlig hardbunn. Individtetthet er betydelig lavere i artens naturlige utbredelsesområde enn på de "kunstige" hardbunnshabitetene som den har kolonisert som fremmed art. (Ashton 2006; Boos, Ashton and Cook 2011). Arten vil sannsynligvis være byttedyr for bl.a. leppefisk.

Konklusjon

Caprella mutica er vurdert til svært høy risiko SE med usikkerhet mot høy risiko HI. Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale og middels til liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (800 km²) og om 50 år (3 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 52 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    52
    År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 544 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    544

    Kommentar til datagrunnlaget: Det er ikke lagt inn funn før 2011 i artskart selv om arten da var vidt spredt. Vi har lagt til noen random punkt for å illustrere ca utbredelse i 2011.

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 909 m/år. med usikkerhet 909 m/år (mørketall på 1) – 909 m/år (mørketall på 1).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    spøkelseskreps
    Caprella linearis (L., 1767)
    LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Pseudoprotella phasma (Montagu, 1804)
    LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Pseudoprotella phasma (Montagu, 1804)
    LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: spøkelseskreps Caprella linearis (L., 1767)
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: Pseudoprotella phasma (Montagu, 1804)
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: Pseudoprotella phasma (Montagu, 1804)
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i tidevannssonen nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra utlandet
    Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i afotisk sone nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra utlandet
    beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • annet
    svært beskyttet fast algebunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • annet
    beskyttet infralitoral fastbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • annet
    svært brakk svært beskyttet fast algebunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • annet
    beskyttet-eksponert sublitoral bergvegg nei svak begrenset konkurranse om plass
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i tidevannssonen
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i afotisk sone
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: svært beskyttet fast algebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: beskyttet infralitoral fastbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: svært brakk svært beskyttet fast algebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: beskyttet-eksponert sublitoral bergvegg
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    I Canada ble det funnet at stor tetthet av spøkelseskreps (C. mutica and C. linearis) forhindret settling av sekkedyret Ciona intestinalis (Collin and Johnson 2014). Shucksmith et al., (2011) viste i laboratorieforsøk at C. mutica fortrengte C. linearis og Pseudoprotella phasma, selv når forholdet C. linearis : C. mutica var 10 :1. Coolen et al., (2016) fant at C. mutica og C. linaris hadde habitater som i beskjeden grad var overlappende, og konkluderte at artene ville sameksistere i Europa. Det er diskutabelt om observasjonen fra Shucksmith et al , (2009 ) (fra laboratorieforsøk) kan overføres til naturlige habitater. Resultatene i Shucksmith et al. (Op cit) ble ikke bekreftet for C. mutica når Coolen et al (2016) undersøkte naturlige og kunstige habitater i sjø. Dette taler for at artens økologiske effekt burde vært klassifisert ett nivå lavere.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i tidevannssonen tidshorisont: kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone tidshorisont: kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i afotisk sone tidshorisont: kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:svært beskyttet fast algebunn tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:beskyttet infralitoral fastbunn tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:svært brakk svært beskyttet fast algebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:svært brakk svært beskyttet fast algebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:beskyttet-eksponert sublitoral bergvegg tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i tidevannssonen
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    2-5
    • annet
    sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone
    • artsgruppesammensetning
    • enkeltartssammensetning
    2-5
    • annet
    sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i afotisk sone
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    2-5
    • annet
    beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • annet
    svært brakk svært beskyttet fast algebunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • annet
    beskyttet-eksponert sublitoral bergvegg fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • annet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Klimaendringer vil sannsynligvis bidra til at arten kan spres til Svalbard ( og eventuelt Bjørnøya/ Jan Mayen)

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 544 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 544 km2 Fremtidig (50 år): 2500 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 800 km2 Fremtidig (50 år):3000 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 1024 km2 Fremtidig (50 år):4000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.

Antatt utbredelse
Østfold, Buskerud, Finnmark.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet, Barentshavet sør.
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen

Arten har stor spredningsevne. Transporteres trolig primært i begroingssamfunn

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i tidevannssonen kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i afotisk sone kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:svært beskyttet fast algebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:beskyttet infralitoral fastbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:svært brakk svært beskyttet fast algebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:svært brakk svært beskyttet fast algebunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:beskyttet-eksponert sublitoral bergvegg kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:

  • Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
  • Norskehavet: åpen kystlinje.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Japanhavet, både japansk og russisk side (Cook et al., 2007a) Cook, E.J., Jahnke, M., Kerckhof, F., Minchin, D., Faasse, M., Boos, K. and Ashton, G. 2007a. European expansion of the introduced amphipod Caprella mutica Schurin 1935. Aquatic Invasions 2(4): 411-421

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Japanhavet, Japan, Russland

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet sørlig
  • Stillehavet sørlig

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Ashton, G. V. (2006). Distribution and dispersal of the non-native caprellid amphipod, Caprella mutica Schurin, 1935.
  • Ashton, G.V., Willis, K.J., Burrows, M.T. and Cook, E.J. (2007). Environmental tolerance of Caprella mutica: Implications for its distribution as a marine non-native species. Marine Environmental Research 64: 305 - 312.
  • Boos, K., Ashton, G.V. and Cook, E.J.. The Japanese Skeleton Shrimp Caprella mutica (Crustacea, Amphipoda): A Global Invader of Coastal Waters. Invading Nature - Springer Series in Invasion Ecology Volume 6, Part 2: 129-156.
  • Buschbaum, C. and Gutow, L. (2005). Mass occurrence of an introduced crustacean (Caprella cf. mutica) in the southeastern North Sea. Helgoland Marine Research 59: 252 - 253.
  • Collin, Samuel B.; Johnson, Ladd E. (2014). Invasive species contribute to biotic resistance: negative effect of caprellid amphipods on an invasive tunicate,. Biological Invasions 16:: 2209-2219.
  • Cook, E.J., Jahnke, M., Kerckhof, F., Minchin, D., Faasse, M., Boos, K. and Ashton, G (2007). European expansion of the introduced amphipod Caprella mutica Schurin 1935. Aquatic Invasions 2(4): 411-421.
  • Coolen, J.W.P, Lengkeek, W., Degraer, S., Kerckhof, F., Kirkwood R.J. and Lindeboom H.J.. Distribution of the invasive Caprella mutica Schurin, 1935 and native Caprella linearis (Linnaeus, 1767) on artificial hard substrates in the North Sea: separation by habitat. Aquatic Invasions 11, Issue 4: 437–449. http://www.aquaticinvasions.net/2016/AI_2016_Coolen_etal.pdf
  • Platvoet, D., de Bruyne, R.H., Meyling, A.W.G. (1995). Description of a new Caprella-species from the Netherlands: Caprella macho nov. spec. (Crustacea, Amphipoda, Caprellidae). Bull. Zool. Mus. Univ. Amsterdam 15(1): 1-4.
  • Shucksmith, R., Cook., E,J., Hughes, D,J., Burrows, M.T. (2009). Competition between the non-native amphipod Caprella mutica and two native species of caprellids Pseudoprotella phasma and Caprella linearis. Journal of Marine Biological Association of the United Kingdom 89: 1125–1132. http://dx.doi.org/10.1017/ S0025315409000435
  • Willis, K.J., Cook, E.J., Lozano-Fernandez, M. and Takeuchi, I. (2004). First record of the alien caprellid amphipod, Caprella mutica, for the UK. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 84: 1027 - 1028.

Sitering

Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (2023). Malacostraca: Vurdering av Caprella mutica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/112. Nedlastet 26.12.2024