Vurdering av douglasgran Pseudotsuga menziesii (Mirb.) Franco
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Douglasgran Pseudotsuga menziesii er et stort lyselskende tre som har rask høydevekst og som effektivt utskygger konkurrende vekster. I Europa blir douglasgran ansett som et godt alternativ til gran, Picea abies, grunnet høyere toleranse mot tørke og at den er mindre utsatt for sykdom og insektangrep. På verdensbasis anses douglasgran som et treslag med svært stor økonomisk verdi, samtidig er det knyttet stor bekymring til de økologiske konsekvensene av innføring av douglasgran i mange Europeiske land (se Spiecker et al. 2019).
Utbredelse i Norge
Samlet produksjonsareal for douglasgran er omfatter i underkant av 2000 dekar (Øyen 2009), den er prøvd ut langs kysten fra Østfold til Lofoten (Heiberg 1978). Den mest optimale utvikling i Norge har douglasgran oppnådd på sommervarme lokaliteter på Sørlandet og vestafjells i de indre fjordstrøkene, særlig i rike, sørvendte fjordlier (Øyen et al. 2009). De siste 20 årene har en sett en markant økning av observasjoner knyttet til arten, dette skyldes nok både økt spredning, økt rapporteringsinnsats, samtidig som det er knyttet usikkerhet til om enkelte av de nyere funnen er på eller i buffersonen rundt produksjonsareal.
Spredningsmåter
Trærne begynner normalt å produsere kongler i 25-årsalderen. Frøene er tilpasset vindspredning, men spredning med fugl forekommer også. Det er rapportert om lokal naturlig foryngelse av douglasgran både på vestlandet (Nedkvitne 1960) og på sørvestlandet (Øyen et al. 2009). Studier fra Europa viser stor spredning innad i produksjonsarealet, men at det er lite spredningen ut av produksjonsarealet (Thomas et al. 2022).
I Norge kan douglasgran produsere spiredyktige frø på lokaliteter med gunstige klimatiske forhold (Stabbetorp 2009). Det er gjort funn av forvillede enkeltindivider i kommuner på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og nordover til Salten (Stabbetorp 2009 og Tonjer 2011).
På Leirvik i Stord har douglasgran spredt seg villig, og allerede på 1950-tallet ble det observerte 2. generasjons selvsådde individer spredt inn i omkringliggende furuskog (Nedkvitne 1960).
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er moderat, med høy median levetid og moderat ekspansjonshastighet.
Økologisk effekt
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Kunnskap fra andre Europeiske land viser at douglasgran i hovedsak etablerer seg i skogshabitater (Spiecker et al. 2019), men at den også evner å etablere seg i ikke-tresatte habitater (Thomas et al. 2022). Europeiske studier finner at douglasgran har liten påvirkning på andre planter utover en direkte konkurranse om plass, mens interaksjonene med fauna er mer tvetydig (Thomas et al. 2022). Douglasgran kan ha stor påvirkning på jordsmonnet, og i Sentral-Europa er det bekymring knyttet til hvilke påvirkning douglasgran kan ha på skogtyper som er knyttet til næringsfattig mark (Spiecker et al. 2019).
Konklusjon
Douglasgran vurderes til potensiell høy risiko PH. Invasjonspotensialet er stort, med høy median levetid og moderat ekspansjonshastighet, men med lite kjente økologiske effekter.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (920 km²) og om 50 år (1 500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet opp mot minimum 500 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 2-6 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 492 lavt anslag 399 høyt anslag 601
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:lågurtskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagFastmarksskogsmark nei svak storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng nei svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
lågurtskog nei svak storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): lågurtskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Kunnskap fra andre Europeiske land viser at douglasgran i hovedsak etablerer seg i skogshabitater (Spiecker et al. 2019), men at den også evner å etablere seg i ikke-tresatte habitater (Thomas et al. 2022). Arten kan ha stor påvirkning på jordsmonnet, og i Sentral-Europa er bekymring knyttet til hvilke påvirkning douglasgran kan ha på skogtyper på næringsfattig mark (Spiecker et al. 2019). Nye studier finner at arten har liten påvirkning på andre planter, men interaksjonene med fauna er mer tvetydig (Thomas et al. 2022).
-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på 0%. Dette tilsvarer skår 1.
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Basert på artsobservasjonene er det ingen indikasjoner på at det er truet/sjeldne naturtyper som er spesielt negativt påvirket av douglasgran.
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagfastmarksskogsmark fremtidig - relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
- Endret tolkning av retningslinjer
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 232 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 472 km2 | Fremtidig (50 år): 500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 920 km2 | Fremtidig (50 år):1500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 1400 km2 | Fremtidig (50 år):3000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Antatt utbredelse
Hedmark, Telemark.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Det er kjente produksjonsareal i forsøksplantinger, arboreter og parktrær i alle angitte fylker. Dette utgjør produksjonsareal på ca. 1,5 km2. På grunnlag av observasjoner av naturlig foryngelse er det rimelig å anta at det finnes forekomster av forvillete planter i alle angitte fylker.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:lågurtskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til skogbruk | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til forskning | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra skogbruk | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering på artens eget produksjonsareal | Årstall for første observasjon:1879 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| selvstendig reproduksjon i norsk natur | Årstall for første observasjon:1950 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):ja |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og ukjent
Nord-Amerika: British Columbia, Oregon og Washington. Frømateriale kanskje også innført fra andre kildeområder.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika: fra nordvestre Canada sør til Mexico.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania og Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 50.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ObservationsEXPANSION.csv | Pseudotsuga menziesii EXPANSION | Last ned |
| Pseudotsuga menziesii.xlsx | Stor usikkerhet knyttet til om forekomstene står på produksjonsareal eller i norsk natur | Last ned |
Referanser
- Heiberg, H.H.H (1978). Douglasgranen i Norge. Tidskrift for skogbruk 86: 147-160.
- https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:677141-1
- Nedkvitne,K. (1960). Inførde bartrearter som sår seg på Vestlandet. Tidskrift for skogbruk 68: 29-33.
- Spiecker, H., M. Lindner, and J. K. Schuler. "Douglas-Fir—An Option for Europe; What Science Can Tell Us." Joensuu: European Forest Institute 9 (2019).
- Stabbetorp, O. (2009). Douglasgran Psudotsuga menziesii. Artsdatabankens faktaark 111: 1-3.
- Thomas, F.M., Rzepecki, A., and Werner, W. Non-native Douglas fir (Pseudotsuga menziesii) in Central Europe: Ecology, performance and nature conservation, Forest Ecology and Management (2022) https://doi.org/10.1016/j.foreco.2021.119956
- Tonjer, A.T. (2011). Spredning av fremmede trær og busker i Nordskogen, Ås. Masteroppgave UMB, Inst for plante og miljøvitenskap 103.
- Øyen, B.H., Andersen, H.L., Myking, T., Nygaard, P.H., Stabbetorp, O.E. (2009). Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge. Viten fra Skog og landskap 01/09: 1-40.
Sitering
Schei FH, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av douglasgran Pseudotsuga menziesii for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/111
Til artssiden
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no