Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Hydroides dianthus er en kalkrørsmark som lever på hardbunn på grunt vann og opptrer på brygger, rørledninger, faste konstruksjoner og tauverk i båthavner. Arten er antatt å ha sin opprinnelse fra den amerikanske østkyst, men kan også ha opprinnelse i Middelhavet hvor den er meget utbredt (Sun m.fl. 2017). I Nord-Europa ble arten påvist ved den franske vestkysten (Ile de Ré) i 1927, ved Southampton i England i 1970 (Eno m.fl. 1997, Blanchard 2010) og øst i Engelske kanal i 2000 (Dewarumez m.fl. 2011). Introduksjonen til England kan ha kommet fra Middelhavet. Arten er nå etablert i Frankrike fra Bretagne og sydover. Nyere genetiske undersøkelser har vist at det også finnes en morfologisk identisk kryptisk art (foreløpig betegnet som Hydroides cf dianthus) med forekomst på amerikansk østkyst og som nylig er introdusert i Svartehavet (Sun m.fl. 2017).

Utbredelse i Norge

H. diantus er ikke påvist i Norge. Arten er varmekjær og kan etablere seg langs kysten av Sør-Norge.

Spredningsmåter

H. dianthus kan introduseres til Norge som begoring på skipsskrog eller drivgods. 

Videres spres arten i norsk natur ved hjelp av larver, men den kan også spres til nye områder med ballastvann mellom lokale havner, eller som påvekst på fartøy og drivgods.

Invasjonspotensial

H. diantus er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial (med usikkerhet mot begrensa og stort) basert på høy median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Videre spredning av H. dianthus i britiske farvann har ikke funnet sted, til tross for hva som har vært forventet. Arten finnes naturlig over en lengre strekning på amerikanske østkyst under lignende klimatiske forhold som i Storbritannia (Eno m.fl. 1997). Undersøkelser fra Japan indikerer at tett begroing av alger, dekke av muslinger og høy saltholdighet er begrensende faktorer for arten (Otani & Yamanishi 2010).

Økologisk effekt

H. dianthus vurderes til ingen kjente økologiske effekter. Arten er antatt å være en konkurrent til andre filtrerende arter på hardbunn, men det er ikke dokumenterte økologiske effekter av arten i Nord- Europeiske farvann.

Konklusjon

Hydroides dianthus er vurdert til lav risiko LO med usikkerhet mot potensiell høy risiko PH basert på et moderat invasjonspotensiale (med usikkerhet mot begrensa og stort) og ingen kjente økologiske effekter.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 139 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:nokså eksponert infralitoral fastbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:nokså eksponert øvre circalitoral fastbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    hvitrørmark
    Hydroides norvegica Gunnerus, 1768
    LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Stedegen art: hvitrørmark Hydroides norvegica Gunnerus, 1768
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    nokså eksponert infralitoral fastbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • annet
    nokså eksponert øvre circalitoral fastbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: nokså eksponert infralitoral fastbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: nokså eksponert øvre circalitoral fastbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Studier i utlandet viser at Hydroides dianthus konkurrerer om plass med andre arter i samme slekt. I Norge er H. norvegica en vanlig art.

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    nokså eksponert infralitoral fastbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    0–2
    • annet
    nokså eksponert øvre circalitoral fastbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    0–2
    • annet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:20 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:36 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten forventes å bli spredd til Norge ved økte sjøtemperaturer i fremtiden. Viktigste spredning er som påvekst på skip og flyteobjekter i sjøen. Arten forekommer i utlandet ofte i båthavner og må forventes i Norge å opptre i kommersielle havner med trafikk av fartøyer fra utlandet og i småbåthavner.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:nokså eksponert infralitoral fastbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:nokså eksponert øvre circalitoral fastbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest

Hydroides dianthus ble opprinnelig beskrevet fra New England på den amerikanske østkysten i 1873 og har siden vært betraktet som en amerikansk art. Det foreligger imidlertid eldre prøver av arten fra Middelhavet som indikerer at opprinnelsesområdet kan være usikkert. Nyere genetiske analyser (DNA barcoding) viser at bestandene i Middelhavet har større genetisk variasjon (flere haplotyper) enn amerikanske bestander, noe som tyder på at Middelhavet er opprinnelsesområdet (Sun et al. 2017). Genetiske analyser har også indikert at det foreligger en morfologisk lik kryptisk art, foreløpig betegnet som Hydroides cf dianthus, fra Texas USA og Svartehavet.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet tropisk
  • Atlanterhavet sørlig
  • Middelhavet
  • Svartehavet
  • Stillehavet nordlig
  • Atlanterhavet nordøst

Hydroides dianthus antas å være introdusert til Kina, Japan og Brasil i nyere tid (mindre enn 20 år siden). I Svartehavet ble arten oppdaget i 2009 (Hydroides cf dianthus). Det er antatt at denne bestanden er nylig introdusert og overført fra bestanden i Texas (Sun et al 2017).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Blanchard, M. med flere (2010). Liste des espèces marines introduites dans les eaux bretonnes et des espèces introduites envahissantes des eaux peripheriques. internett: www.bretagne-environnement.org eller http://archimer.ifremer.fr/doc/00026/13737/ 5.
  • Dewarumez, J.M., Gevaert, F., Masse, C., Foveau, A., Desroy, N., Grulois, D. (2011). Les espèces marines animales et vegetales introduites dans le bassin Artois-Picardie. UMR CNRS 8187 LOG et Agence de l'Eau Artois-Picardie 140 s.
  • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. (1997). Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
  • Minchin D, Cook E, Clarke P (2013). Alien species in British Brackish and marine waters. Aquatic invasions 8: 3-19.
  • Otani, M. & Yamanishi, R. (2010). Distribution of the alien species Hydroides dianthus (Verrill, 1873) (Polychaeta: Serpulidae) in Osaka Bay, Japan. Plankton Benthos Res 5: 62-68.
  • Sun, Y., Wong, E., Keppel, E., Williamson, J.E., Kupriyanova, E.K. (2017). A global invader or a complex or regionally distributed species? Clarifying the status of an invasive calcareous tubeworm Hydroides dianthus (Verrill, 1873) (Polychaeta: Serpulidae) using DNA barcoding. Marine Biology 164(28): 1-12.

Sitering

Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Annelida: Vurdering av Hydroides dianthus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1098. Nedlastet 23.12.2024