1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Cercopagis pengoi

Vurdering av Cercopagis pengoi Ostroumov, 1891

Bladfotinger

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 3

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Arten koloniserer minimum 10% av en naturtype. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og marint

Cercopagis pengoi er en planktonisk levende vannloppe med naturlig forekomst i det Kaspiske hav, Asov-havet og Aralsjøen (Pontokaspisk). Arten lever i de frie vannmassene i brakkvann, men har overvintringsstadier i form av hvileegg. Arten veksler mellom kjønnet og ukjønnet formering. På sommeren består populasjonen kun av hunner som formerer seg ved partogenese (uten befruktning). Når temperaturene synker om høsten skjer seksuell formering ved parring og hunnen gyter egg som overvintrer og klekkes neste vår. Arten tåler store variasjoner i temperatur (8-20 C) og saltholdighet (0,1-18 ppt). Cercopagis pengoi er et rovdyr på andre cladocerer, hoppekreps og mysider, og kan fange byttedyr på størrelse med seg selv (Pichlov´s-Ptáčníková og Vanderploeg, 2009).

Utbredelse i Norge

Cercopagis pengoi er ikke registrert i Norge, men etablert i Østersjøen (Krylov mfl., 1999; Leppäkoski og Olenin, 2000). Det er derfor sannsynlighet for at arten vil kunne spre seg til Norge.

Spredningsmåter

Cercopagis pengoi kan overføres som hvile-egg med ballastvann (Leppäkoski og Olenin, 2000). Etter at nye retningslinjer for tømming av ballastvann trådte i kraft er denne spredningsveien sannsynligvis redusert. Arten kan også introduseres utilsiktet til Norge med begroingssamfunn på skipsskrog, eller ved transport av fiskeredskaper med begroing (Jacobs og MacIsaac, 2007). I tillegg kan arten overføres via kunstige vannkanaler (Birnbaum 2011).    

C. pengoi har en effektiv egenspredning med havstrømmer. Videre spredning kan også skje som begroing på skipsskrog og fiskeredskaper.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensial. Dette skyldes en estimert høy forventet levetid i Norge, og det må forventes at arten vil forbli i området etter etablering. Arten vil kunne etablere seg i brakkvannsområder med saltholdigheter opp til 15-18 psu. Arten formerer seg svært fort ved høye temperaturer (har hvilestadier om vinteren) og det er forventet at den vil være begunstiget ved høyere temperaturer som følge av klimaendinger. Havneområder ved elveutløp vil være spesielt utsatt i forbindelse med overføring med skip. Imidilertid vil videre spredning sannsynligvis være begrenset på grunn av at brakkvannsmiljøene er små og isolerte fra hverandre.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten av C. pengoi er vurdert til middels. Den største økologiske effekten er strukturelle endringer i planktonsamfunnet som følge av predasjon og kunkurranse med stedegne arter. Arten er et planktonisk rovdyr som kan redusere bestanden av planktoniske byttedyr (f.eks. vannlopper Bosmina coregoni, Evadne nordmanni og Pleopsis polyphemoides; Ojaveer mfl., 2000; Kotta mfl. 2006) og hoppekreps Eurytemora affinis (Lehtiniemi og Gorokhova 2008). I flere invaderte områder synes sammensetningen av stedlig dyreplankton å være endret . C. pengoi konkurrerer med fisk og mysider om den samme føden (Pichlov´s-Ptáčníková og Vanderploeg, 2009). Dette kan føre til redusert beitepress på planteplankton og bidra til algeoppblomstringer (Laxson mfl., 2003). Samtidig er arten næringsorganisme for fisk og kan bidra til økt produksjon av enkelte fiskearter (Ojaveer mfl., 2004, Gorokhova mfl. 2004).

Konklusjon

Cercopagis pengoi er vurdert til kategorien høy risiko HI med usikkerhet mot lav risiko LO og svært høy risiko SE. Arten har et moderat invasjonspotensialet og en middels økologisk effekt knyttet til predasjon på stedegne arter. Dette er forbundet med noe usikkerhet på grunn av mangelfullt kunnskapsgrunnlag.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.

  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:stor brakkvannspoll tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    middels stor eller liten brakkvannspoll fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		10-20
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    stor brakkvannspoll fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		5-10
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ukjent

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag

    Acartia longiremis (Liljeborg, 1853)    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    spiss vannloppe
    Evadne nordmanni Lovén, 1836    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Eurytemora affinis (Poppe, 1880)    		 LC - Livskraftig nei moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: Acartia longiremis (Liljeborg, 1853)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: spiss vannloppe Evadne nordmanni Lovén, 1836
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: Eurytemora affinis (Poppe, 1880)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    stor brakkvannspoll nei moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    middels stor eller liten brakkvannspoll nei moderat begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    stor brakkvannspoll nei moderat begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    middels stor eller liten brakkvannspoll nei moderat begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: stor brakkvannspoll
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: middels stor eller liten brakkvannspoll
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: stor brakkvannspoll
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: middels stor eller liten brakkvannspoll
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arten er et planktonisk rovdyr som kan redusere bestanden av stedlig planktoniske byttedyr (f.eks. vannlopper Bosmina coregoni, Evadne nordmanni og Pleopsis polyphemoides; Ojaveer et al., 2000; Kotta et al. 2006) og hoppekreps Eurytemora affinis (Lehtiniemi & Gorokhova 2008). I flere invaderte områder synes sammensetningen av stedlig dyreplankton å være endret . C. pengoi konkurrerer med fisk og mysider om den samme føden (Pichlov´s-Ptáčníková & Vanderploeg, 2009). Dette kan føre til redusert beitepress på planteplankton og bidra til algeoppblomstringer (Laxson et al., 2003). Samtidig er arten næringsorganisme for fisk og kan bidra til økt produksjon av enkelte fiskearter (Ojaveer et al., 2004, Gorokhova et al. 2004). Basert på disse dataene er C. pengoi vurdert til å kunne ha en økologisk effekt på stedegne arter gjennom predasjon og konkurranse, samt medføre endring i artssammensetning.

    I Østersjøen regnes Cercopagis pengoi blant de fremmede artene som har sterkest effekt på økosystemet og som fører til økonomisk tap. I tillegg til høyt invasjonspotensiale i dette økosystemet, har arten dokumentert evne til å redusere stedegne planktonarter ved predasjon i Østersjøen. Artens påvirkning på økosystemet i Østersjøen, Finskebukta, er tidligere vurdert til kategorien "sterk påvirkning" i følge Biopollution Level index, BPL (Zaiko m.fl. 2011).

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjent effekt

  • Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten formerer seg svært fort ved høye temperaturer (har hvilestadier om vinteren) og det er forventet at den vil være begunstiget ved høyere temperaturer som følge av klimaendinger.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:12 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:88 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Nordsjøen og Skagerrak.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen

Det er mest sannsynlig at arten introduseres fra sør-øst (Østersjøen). Utbredelsen blir sannsynligvis begrenset til områder med lavsaltholdighet i kystvannet. Det er dessuten forventet at den vil være begunstiget ved høyere temperaturer som følge av klimaendinger.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll kolonisert areal (%):10-20 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):10-20 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:stor brakkvannspoll kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):5-10 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Ikke registrert i Norge

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa

Arten regnes ikke som limnisk, men tåler svært lave saltholdigheter: Arten er regisrtert i kystnære sjøer som av og til oversvømmes av vann fra Svartehavet (Güher, 2004), ved saltholdighet på 0.05-0.07 ppt. Arten er ikke rapportert som stedegen art i andre limniske miljøer. Arten har spredd seg raskt i deler av Østersjøen (Cristescu mfl. 2001) og det er ikke tegn som tyder på tilbakegang. Da C. pengoi ble utsatt for ferskvann fra Finske innsjøer, overlevde arten kun i en kort periode (Lahdes & Karjala, 2007).

Marin utbredelse:

  • Det kaspiske hav
  • Svartehavet
  • Middelhavet

Pontokaspisk: Kaspiske hav, Svartehavet, Asov-havet og Aralsjøen.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Arten er introdusert og etablert i de store innsjøene i Nordamerika (Lake Ontario, Eire, Michigan)

Marin utbredelse:

  • Østersjøen
  • Svartehavet
  • Det kaspiske hav
  • Middelhavet

Arten er også introdusert og etablert i de store innsjøene i Nordamerika (Lake Ontario, Eire, Michigan)

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Bielecka L, smijewska MI and Szymborska A (2000). A new predatory cladoceran Cercopagis (Cercopagis) pengoi (Ostroumov 1891) in the Gulf of Gdansk. Oceanologia 42:: 371–374.
  • Birnbaum, Christina (2011). NOBANIS - Invasive alien species fact sheet - Cercopagis pengoi. From NOBANIS online database: www.nobanis.org 11.
  • Cristescu M.E.A., Hebert, P.D.N, Witt J.D.S. (2001,). An invasion history for Cercopagis pengoi based on mitochondrial gene sequences. Limnol. Oceanogr. 46(2): 224–229.
  • Gollasch, S., Nehring S. (2006). National checklist for aquatic alien species in Germany. Aquatic Invasions 1: 245-269.
  • Gorokhova E, Aladin N and Dumont HJ (2000). Further expansion of the genus Cercopagis (Crustacea, Branchiopoda, Onychopoda) in the Baltic Sea, with notes on the taxa present and their ecology. Hydrobiologia 429:: 207-218.
  • Jacobs, J.M. & MacIsaac, H. (2007). Fouling of fishing line by the waterflea Cercopagis pengoi: A mechanism of human-mediated dispersal of zooplankton?. Hydrobiologia. 583.: 119-126. 10.1007/s10750-006-0487-3
  • Jazdzewski, K., Grabowski, M (2011). Alien crustaceans along the southern and western Baltic Sea. Galil, B.S. et al (eds): In the wrong place - alien marine crustaceans: distribution, biology and impacts. Springer series in invasion ecology 6 323-344.
  • Kotta, Jonne, Kotta, Ilmar, Simm, Mart, Lankov, Ain, Lauringson, Velda, Pollumae, Arno, Ojaveer, Henn. (2006). Ecological consequences of biological invasions: three invertebrate case studies in the north-eastern Baltic Sea. Helgol Mar Res 60: 106-112.
  • Krylov, P.I., Bychenkov, D.E., Panov, V.E., Rodionova, N.V., Telesh, I.V., (1999.). Distribution and seasonal dynamics of the Ponto-Caspian invader Cercopagis pengoi (Crustacea, Cladocera) in the Neva Estuary (Gulf of Finland). Hydrobiologia 393,: 227–232.
  • Lahdes EO, Karjala LA (2007). Implications of water ionic composition for invasion of euryhaline species in inland waters – an experimental study with Cercopagis pengoi from the Northern Baltic Sea. Aquatic Invasions 2:: 422-430,. http://dx.doi.org/10.3391/ai.2007.2.4.12
  • Laxson, C.L., McPhedran, K.N., Makarewicz, J.C., Telesh, I.V. and MacIsaac, H.J. (2003). Effects of the non-indigenous cladoceran Cercopagis pengoi on the lower food web of Lake Ontario. Freshwater Biology 48:: 2094-2106.
  • Lehtiniemi, Maiju and Gorokhova, Elena. (2008). Predation of the introduced cladoceran Cercopagis pengoi on the native copepod Eurytemora affinis in the northern Baltic Sea. Marine Ecology Progress Series 362: 193-200.
  • Leppäkoski, E., Olenin, S., (2000.). Non-native species and rates of spread: lessons from the brackish Baltic Sea. Biol. Invasions 2,: 151–163.
  • MacIsaac, H.J., Grigorovich, I.A., Hoyle, J.A., Yan, N.D., V E, Panov, (1999). Invasion of Lake Ontario by the Ponto-Caspian predatory cladoceran Cercopagis pengoi. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 56 (1),: 1–5.
  • Ojaveer, H., Simm, M., Lankov, A. (2004). Population dynamics and ecological impact of the non-indigenous Cercopagis pengoi in the Gulf of Riga (Baltic Sea). Hydrobiologia 522: 261-269.
  • Pichlová-Ptácníková, R. and Vanderploeg, H.A. (2009.). The invasive cladoceran Cercopagis pengoi is a generalist predator capable of feeding on a variety of prey species of different sizes and escape abilities. Fundamental and Applied Limnology/ Archiv für Hydrobiologie 173(4):: 267-279.
  • Rowe, O., Guleikova, L., Brugel, S., Byström, P., Andersson, A. (2016). A potential barrier to the spread of the invasive cladoceran Cercopagis pengoi (Ostroumov 1891) in the northern Baltic Sea. Regional Studies in Marine Science. 3: 8–17.
  • Svensson, Stefan; Gorokhova, Elena (2007). Embryonic development time of parthenogenically reproducing Cercopagis pengoi (Cladocera, Onychopoda) in the northern Baltic proper. Fundamental and Applied Limnology 170:3: 257 - 261.
  • Vanderploeg H. A, Nalepa T. F, Jude D. J, Mills E. L, Holeck K. T, Liebig J. R, Grigorovich I. A, Ojaveer H (2002). Dispersal and emerging ecological impacts of Ponto-Caspian species in the Laurentian Great Lakes. Can J Fish Aquat Sci 59:: 1209-1228.
  • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.

Sitering

Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Branchiopoda: Vurdering av Cercopagis pengoi for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1097. Nedlastet 18.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: HI Høy risiko
  • 2012: SE Svært høy risiko

Videre lesning