Vurdering av buskhyll Sambucus racemosa L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Buskhyll Sambucus racemosa er en opptil 4 m høy busk som formerer seg med frø. Fruktene er saftige bær som produseres i svært store mengder, og som er ettertraktet av fugl. Arten kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Tyrkia og har nære slektninger (noen dyrkes) i nordlige deler av Asia og Amerika. Amerikahyll Sambucus racemosa subsp. pubens, som vikarierer for rødhyll S. racemosa subsp. racemosa i Nord-Amerika ble i forrige runde (2018) behandlet selvstendig, men kan i følge Norsk flora (Elven m.fl. 2022) trolig hybridisere med rødhyll, slik at underartene går over i hverandre og vanskelig kan skilles. De behandles derfor kollektivt under buskhyll Sambucus racemosa.
Utbredelse i Norge
Forvillingen (eller innsamling av forvillet buskhyll) var moderat inntil 1900, men gikk så raskere med stadig flere registreringer frem til i dag. Dagens hovedtrekk i utbredelseområdet (polygonet) var fylt før 1920, med forekomster langs hele kysten nord til Nord-Trøndelag og inn på indre Østlandet. Arten er registrert i alle fylker til og med Nord-Trøndelag. Et belegg fra 1899 i Nordland (Steigen: Grøtø) er trolig fra dyrket individ. Forvilling er sikkert påvist til og med Nord-Trøndelag (Inderøy). I Sør- og Midt-Norge er buskhyll (rødhyll) blitt vanlig, i noen distrikter til og med svært vanlig. Buskhyll er en av få fremmede busker som vokser godt både i kyst- og innlandsstrøk; den følger de store dalene på Østlandet langt opp, til Hedmark (Stor-Elvdal, Rendalen og Engerdal), Oppland (Sel, Vågå og Vestre Slidre), Buskerud (Ål) og Telemark (Tinn og Tokke) og er vanlig ellers i kyst- og dalstrøk til nord i Nord-Trøndelag. Langt de fleste av funnene i landet tilhører underarten rødhyll (subsp. racemosa), men noen av de nordligste funnene tilhører underarten amerikahyll (subsp. pubens).
Spredningsmåter
Arten er innført som hageplante. Buskhyll (rødhyll) har vært dyrket som prydbusk i Norge siden 1700-tallet. Arten er handelsvare og markedsføres med herdighet 5(kyst)-6(innland).
Fruktene spres fra dyrking med fugl, potensielt over lange distanser (km).
Arten reproduserer i naturen, og spres videre med fugl.
Invasjonspotensial
Arten har et stort invasjonspotensial, som et resultat av lang median levetid og høy ekspansjonshastighet. Arten er fremdeles i spredning og blir stadig vanligere i distrikter der den allerede finnes.
Økologisk effekt
Buskhyll (rødhyll) finnes i og etablerer seg lett i et vidt spekter av naturtyper. Arten vokser gjerne fullt eksponert, men tåler å vokse i halvskygge og til dels i full skygge. Den kan etablere seg på ganske grunnlendte steder og på steder med dypere, middels næringsrik og næringsrik jord, både forholdsvis tørt og jevnt fuktig. Den kan dukke opp på alt fra skrotemark til kantsoner i skog, og også i indre, mer skyggefulle deler av skog, i vei- og åkerkanter, gjengroende eng, inntil grunnmurer til driftsbygninger og andre steder rundt gårder, i boligområder og som gateugress i byer. Hovednaturtypen er i stadig økt omfang noe næringsrik skog av lågurt- og høgstaudetyper, og også flommarkskog. Den kan etablere seg ganske tett i hogstfelt og overleve når den blir omsluttet av beplantninger eller krattskog når hogstfeltene gror igjen. Den etablerer seg også i rasmark og andre steinete steder, av og til på berghyller og i bratte skrenter. Den kan også påtreffes i øvre deler av strandberg og strandkanter.
I skog inntar rødhyll en ledig nisje; den trenger ikke ut hjemlige busker i noen særlig grad, men den kan påvirke hjemlige treslags muligheter for foryngelse. Den danner stedvis et fremmed busksjikt i skogtyper som ikke har naturlig sjikt, og det kan tenkes at denne bærrike busken forstyrrer balansen mellom stedegne planter med saftige frukter og de fuglene som utnytter disse.
Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som oftehar gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.
Artens økologiske effekt ligger hovedsakelig i at den koloniserer svært store deler (arealer) av enkelte naturtyper (i skog), i noe mindre grad i at den kan påvirke denne frukt/fugl-balansen.
Konklusjon
Buskhyll vurderes til svært høy økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial kombinert med middels stor økologisk effekt knyttet til omfattende kolonisering av naturtyper og mulig forstyrrelse av samspill mellom planter (som matkilde) og fugl (som spredningsvektor).
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (58 864 km²) og om 50 år (75 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 1-5 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 1 128 lavt anslag 859 høyt anslag 1 324
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
G. Effekter på øvrige naturtyper på minimum 10%. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlaglågurtskog fremtidig - artsgruppesammensetning
10-20 - kun observasjoner fra Norge
svak lågurtskog fremtidig - artsgruppesammensetning
10-20 - kun observasjoner fra Norge
høgstaudeskog fremtidig - artsgruppesammensetning
10-20 - kun observasjoner fra Norge
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på minimum 10%. Dette tilsvarer skår 3.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:lågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:kalklågurtskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:blåbærskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:svak lågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:svak bærlyng-lågurtskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:bærlyng-lågurtskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:svak lyng-lågurtskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:høgstaudeskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:kystlynghei Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang (med usikkerhet ned mot svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlaglågurtskog nei moderat storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
- annet
høgstaudeskog nei moderat storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
- annet
lågurtskog nei moderat storskala andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
høgstaudeskog nei moderat storskala andre - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): lågurtskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
- annet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): høgstaudeskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
- annet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): lågurtskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): høgstaudeskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som oftehar gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 14716 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 29436 km2 | Fremtidig (50 år): 50000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 58864 km2 | Fremtidig (50 år):75000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 73580 km2 | Fremtidig (50 år):100000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Vi antar at buskhyll har potensielt utbredelsesområde nord til Nordland, kanskje også deler av Troms og Finnmark. Ekspansjonen har vært rask hittil, men artens potensielle forekomstareal er i ferd med å bli fylt, og vi anslår derfor bare en økning på 50 % de kommende 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:kalklågurtskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:blåbærskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:svak bærlyng-lågurtskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:bærlyng-lågurtskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:svak lyng-lågurtskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:kystlynghei | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:lågurtskog | kolonisert <br>areal (%):10-20 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):10-20 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:svak lågurtskog | kolonisert <br>areal (%):10-20 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):10-20 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:høgstaudeskog | kolonisert <br>areal (%):10-20 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):10-20 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Alpine soner: overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:1848 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:1855 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Innført hageplante, uvisst hvorfra (men trolig fra Danmark hvor arten er hjemlig).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Mellom- og Sør-Europa og Tyrkia.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 30.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Sambucus racemosa.csv | Sambucus racemosa forekomster | Last ned |
| Sambucus racemosa ekspansjonsdata 1848-2021.csv | Ekspansjonsdata | Last ned |
Referanser
- Aslan, C. og Rejmánek, M. (2012). Native fruit traits may mediate dispersal competition between native and non-native plants. NeoBiota 12: 1-24.
- Drummond, B.A. (2005). The Selection of Native and Invasive Plants by Frugivorous Birds in Maine. Northeastern Naturalist 12(1): 33-44.
- Fremstad, E. & Elven, R. (1998). Fremmede planter i Norge. Hyll-arter Sambucus spp. Blyttia 57: 39-45.
- Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) (2007). Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. 152. http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=172&amid=2581
- Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
- Mokotjomela, T.M., Musli, C.F., og Esler, K.J. (2013). Do frugivorous birds concentrate their foraging activities on those alien plants with the most abundant and nutritious fruits in the South African Mediterranean-climate region?. Plant Ecology 214: 49-59.
- Plants of the World Online. https://powo.science.kew.org/
- Spotswood, E.N., Meyer, J.-Y., & Bartolome, J.W. (2012). Preference for an invasive fruit trumps fruit abundance in selection by an introduced bird in the Society Islands, French Polynesia. Biol. Invasions 15(10): 2147-2156.
- Vila, M. & D'Antonio, C.M. (1998). Fruit choice and seed dispersal of invasive vs. noninvasive Carpobrotus (Aizoaceae) in coastal California. Ecology 79(3): 1053-1060.
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Planter: Vurdering av buskhyll Sambucus racemosa for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1070
Til artssiden
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no