Ugrasknavel Scleranthus annuus subsp. annuus

Ugrasknavel ble først dokumentert med herbariebelegg fra de første tiårene på 1800-tallet, men vi anser det nå som mest sannsynlig at underarten var etablert i landet før 1800. De tidligste beleggene fra innlandet på Østlandet (Romerike, Gudbrandsdalen) tyder på tidlig innførsel. Arten har siden hatt stabil, men ikke sterkt økende forekomst på Østlandet nordover til Gudbrandsdalen (og trolig over til indre Sogn og indre Sunnmøre/Romsdal), og på Sørlandet. Tidligere vurdering av plantens status i Norge (som innført i relativt ny tid) avviker sterkt fra vurderingen i våre naboland. I Danmark er den kjent med makrofossiler fra jernalderen, og Hartvig (2015) skriver: "Sandsynligvis indslæbt med korn senest i Bronzealderen". I Sverige og Finland regnes den også som gammel (arkeofytt) helt nord til Härjedalen, Ångermanland og nordre Karelen (Hultgård 2001). Kontrasten mellom Norge og våre naboland i utbredelseskartet hos Hultgård er markert. Når vi ser vurderingene fra naboland sammen med funnene og stabiliteten i bestanden i Norge, er vår oppfatning at underarten trolig er en arkeofytt (i hvert fall fra før middelalderen). Sannsynlighetsovervekt for etablering før 1800 gjør at vi unntar arten fra risikovurdering.