Arten er etablert.


Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Askeskuddbeger (Hymeoscyphus fraxineus) er en liten begersopp, opp til en cm i diameter. Fruktlegemene (stilkete begre) vokser i store mengder på fjorårets nedfalte bladstilker, men også på bladrester som ikke er nedbrutt (Hietala m.fl. 2013). I fruktlegemer til askeskuddbeger dannes det kjønnede sporer (askosporer) som produseres i stort antall. Kjønnede sporer (askosporer) spres med vind og luftstrømmer og infiserer friske askeblader og skudd. Soppen forårsaker store skader på skuddene og stammer, og kan eventuelt føre til utdøing av ask. Askeskuddsyke er årsaken til at ask nå er rødlistet i Norge.

Skadd ask ble først observert i Polen i 1992 og har deretter spredd seg til store deler av Europa (Timmermann m.fl. 2011, Solheim og Hietala 2017).

Utbredelse i Norge

I Norge ble askeskuddbeger først registrert i 2008 (Talgø m.fl. 2009), men eldre nekroser tyder på at den i hvert fall var her i 2006 (Solheim og Hietala 2017a, b). I 2008 ble soppen funnet over store deler av Østlandet og på Sørlandet. En egen introduksjon til Haugalandet rundt 2008-09 har påvirket spredningen på Vestlandet. Det nordligste funnet i 2016 ble gjort i Aure kommune, ved Vågselva (Solheim og Hietala 2017a, b). De siste funnene høsten 2017 viser at askeskuddbeger også er funnet ute på Fosen i Sør-Trøndelag, ved Reinskloster i Rissa.

Spredningsmåter

Askeskuddbeger ble trolig innført til Norge med småplanter til planteskole og kom antagelig til Norge via Sverige med plantematerialet. Den ble første gang observert i en planteskole i Østfold i 2008 og introdusert til Haugalandet rundt 2008 (Solheim og Hietala 2017), også trolig som parasitt på planter. Det store arealet som sykdommen hadde spredd seg til på Østlandet og Sørlandet kan tyde på at soppen hadde blitt introdusert til nye områder som parasitt på planter.

Introduksjon til natur har trolig skjedd ved handel med askeplanter noe som trolig har vært med på spredningen utover i Europa (Sansford 2013), og trolig også til Norge (Talgø m.fl. 2009). 

     

Videre spredning i natur skjer med egenspredning. Sporene spres videre med vind. Askeskuddbeger har et stort potensiale til egenspredning. I et bestand kan det være enorme mengder av fruktlegemer og millioner av sporer i lufta i sesongen. Spredningen langs Vestlandskysten har blitt fulgt med en gjennomsnittshastighet på vel 50 km per år (Solheim og Hietala 2017a, b).

Invasjonspotensial

Askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus) har et stort invasjonspotensial. Fra og med 2009 til og med 2016 er spredningen langs hele kysten av Vestlandet registrert. Vår ask er generelt lite motstandsdyktig, men det er trolig en viss variasjon i resistens mellom populasjoner og innen populasjoner.

Økologisk effekt

Askeskuddbeger vurderes til å ha en stor økologisk effekt. Den vil påvirke alle skogtyper med ask over tid. I hvor stor grad ask vil reduseres er det for tidlig å si noe om. Når det gjelder den stedegne, nærstående arten, Hymenoscyphus albidus, som også vokser på fjorårets bladstilker, så har vi data som viser at den har en tilbakegang i områder hvor askeskuddsyke er etablert (Hietala m.fl. 2022, McKinney m.fl. 2012).

Konklusjon

Askeskuddbeger (Hymeoscyphus fraxineus) er vurdert til svært høy risiko (SE) grunnet både stort invasjonspotensialet og stor økologisk effekt på stedegen ask.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (4 500 km²) og om 50 år (10 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 12 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    12
    År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 388 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    388

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021 og et mørketall på 11 er ekspansjonshastigheten estimert til 3 037 m/år. med usikkerhet 1 295 m/år (mørketall på 2) – 3 885 m/år (mørketall på 18).

Økologisk effekt

Arten har stor økologisk effekt (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning. Dette tilsvarer skår 4.
    Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021
    Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag

    Hymenoscyphus albidus (Roberge ex Desm.) W. Phillips
    EN - Sterkt truet nei fortrengning storskala konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    ask
    Fraxinus excelsior L.
    EN - Sterkt truet ja fortrengning storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: Hymenoscyphus albidus (Roberge ex Desm.) W. Phillips
    Kategori
    Rødlista 2021
    EN - Sterkt truet
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: ask Fraxinus excelsior L.
    Kategori
    Rødlista 2021
    EN - Sterkt truet
    Nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    I Norge som i Europa for øvrig, hvor ask vokser, finnes en nærstående slektning, H. albidus. Undersøkelser kan tyde på at den utkonkurreres av askeskuddbeger H. fraxineus (McKinney et al. 2012). Når det gjelder verten (ask) så vil mengden av ask reduseres sterkt etter hvert på grunn av sykdommen. Siden askeskuddsyke er forholdsvis ny i Norge er det vanskelig å estimere hvor sterkt ask vil bli berørt.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på minimum 10%. Dette tilsvarer skår 3.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:lågurtskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:høgstaudeskog Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på 0%. Dette tilsvarer skår 1.

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Siden det er ask som angripes så er det naturtyper med ask som vil bli berørt, og ingen slike naturtyper er truet eller sjeldne.

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på minimum 10%. Dette tilsvarer skår 3.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    lågurtskog
    • annen tilstandsendring
    • naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
    10-20
    • ikke valgt
    høgstaudeskog
    • naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
    5-10
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: I edelløvskoger med ask vil det over tid kunne bli endringer av naturtypen ved at ask forsvinner litt etter litt, eller i hvert fall kunne bli sterkt redusert. På overvåkningsflater har det vært en sterk reduksjon hos de mindre trærne, mens de eldre asketrærne tar det gjerne lang tid før enn de dør (Timmermann et al. 2017).

  • Økologiske effekter etter kriterium E, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 388 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 900 km2 Fremtidig (50 år): 8000 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 4500 km2 Fremtidig (50 år):10000 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 7200 km2 Fremtidig (50 år):13000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.

Antatt utbredelse
Oppland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Forekomtarealet baserer seg på observasjoner i Skogskade.no. Hver observasjon der kan dekke flere kommuner, som er lett å finne ut av. Men om soppen finnes over større arealer i en kommune er ikke det lett å få tak i. Så mørketall settes til 5 for beste anslag.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:lågurtskog kolonisert <br>areal (%):10-20 tydelig <br>tilstandsendring:
  • annen tilstandsendring
  • naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:høgstaudeskog kolonisert <br>areal (%):10-20 tydelig <br>tilstandsendring:
  • naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende vedaktige planter Fraxinus excelsior L. ask

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
  • Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun historisk

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun historisk
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:> 1000 tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Askeskuddsjuke ble først observert i Polen tidlig på 1990-tallet og har senere spredd seg til store deler av Europa (Solheim & Hietala 2017a, b). Askeskuddbeger som forårsaker askeskuddsjuke kom trolig til Norge via Sverige (Solheim & Timmermann 2012).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia
  • Temperert nemoral: Asia

Utbredelsen i Asia er ikke fullt ut kjent, men for eksempel i Russland Fjerne Østen ble den funnet fra områdene rundt Vladivostok i sør til områder nær Khabarovsk by i nord (Drenkan et al. 2017). I tillegg er den funnet helt sør til Nagano området i Japan (Zhao et al. 2013 ). I mellom disse ytterpunktene er den også funnet i Kina (Zheng et al. 2014) og Sør-Korea (Han et al. 2014). Derfor tror jeg at den hovedsakelig finnes i nemoral sone i Asia, men at den også går inn i den boreale sonen. Trolig er Fraxinus mandshurica hovedverten og askeskuddbeger finnes kanskje i hele utbredelsesområdet til denne verten. Den er også funnet på F. rhynchophylla (Drenkhan et al. 2017).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa

Utbredelse av askeskuddbeger i Europa er ikke kjent i detalj, men ut fra spredningsdata om ankomst til de forskjellige land i Europa kan det synes som om store deler av områdene med ask har fått sykdommen forårsaket av askeskuddbeger (Solheim & Hietala 2017a,b). Den har nok en lignende utbredelse i Europa som i Asia, den finnes hovedsakelig i den nemorale sone, men også litt inn i den boreal sone, hvor den følger askens utbredelse. Den er kjent i områder med middelhavsklima, men er der funnet i høyereliggende skoger som ikke har typisk middelhavsklima. Soppen sprer seg til nye områder og det er trolig bare et tidsspørsmål før den er etablert i alle områder hvor ask (Fraxinus excelsior) vokser.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Baral H-O, Queloz V & Hosoya T (2014). Hymenoscyphus fraxineus, the correct scientific name for the fungus causing ash dieback in Europe. IMA Fungus 5 (1): 79-80.
  • Baral, H.O.; Bemmann, M. Hymenoscyphus fraxineus vs. Hymenoscyphus albidus—A comparative light microscopic study on the causal agent of European ash dieback and related foliicolous, stroma-forming species. Mycology 2014, 5, 228–290.
  • Drenkhan R, Solheim H, Bogachevac A, Riit T, Adamsona K , Drenkhan T, Maatena T and Hietala AM. 2017. Hymenoscyphus fraxineus is a leaf pathogen of Fraxinus species in the Russian Far East. Plant Pathology 66: 490-500.
  • Han JG, Shrestha B, Hosoya T, Lee KH, Sung GH & Shin HD (2014). First report of the ash dieback pathogen Hymenoscyphus fraxineus in Korea. Mycobiology 42: 391-396.
  • Hietala AM & Solheim H. Hymenoscyphus species associated to European ash. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin 41: 3-6.
  • Hietala AM, Timmermann V, Børja I & Solheim H. (2013). The invasive ash dieback pathogen Hymenoscyphuspseudoalbidus exerts maximal infection pressure prior to the onset of host leaf senescence. Fungal Ecology 6: 302-308.
  • Kowalski T (2006). Chalara fraxinea sp. nov. associated with dieback of ash (Fraxinus excelsior) in Poland. Forest Pathology 36: 264-270.
  • McKinney LV, Thomsen IM, Kjær ED, Bengtsson SBK & Nielsen LR. (2012). Rapid invasion by an aggressive pathogenic fungus (Hymenoscyphus pseudoalbidus) replaces a native decomposer (Hymenoscyphus albidus): a case of local cryptic extinction?. Fungal Ecology 5: 663-669.
  • Przybyl, K (2002). Fungi associated with necrotic apical parts of Fraxinus excelsior shoots. Forest Pathology 32: 387-394.
  • Queloz V, Grünig CR, Berndt R, Kowalski T, Sieber TN & Holdenrieder O (2011). Cryptic speciation in Hymenoscyphus albidus. Forest Pathology 41: 132-142.
  • Sansford, CE (2013). Pest Risk Analysis for Hymenoscyphus pseudoalbidus (anamorph Chalara fraxinea) for the UK and the Republic of Ireland. Forestry Commission.
  • Solheim H & Hietala AM (2017). Spread of ash dieback in Norway. Baltic Forestry 23: 144-149.
  • Solheim H & Hietala AM (2017). Spredning av askeskuddsjuke i Europa og Norge. NIBIO POP . 3-4-2017
  • Solheim H, Børja I, Nagy N, Timmermann V & Hietala AM 2017 (2017). Askeskuddsjuke, årsak og biologi. NIBIO POP 3-2-2017
  • Solheim H, Timmermann V, Børja I & Hietala AM (2011). En liten sekksporesopp, Hymenoscyphus pseudoalbidus, truer aska i Europa. Agarica 30: 81-88.
  • Solheim, H. & Timmermann, V. (2012). Askeskuddsjuke - i rask spredning. Skog 2012(8): 28-29.
  • Talgø, V., Sletten, A., Brurberg, M.B., Solheim, H. and Stensvand, A. 2009. Chalara fraxinea isolated from diseased ash in Norway. Plant Disease 93: 548.
  • Timmermann V, Børja I, Hietala AM, Kirisits T & Solheim H (2011). Ash dieback: Pathogen spread and diurnal patterns of ascospore dispersal, with special emphasis on Norway. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin 41: 14-20.
  • Timmermann V, Nagy NE, Hietala AM, Børja I, Solheim H 2017. (2017). Progression of ash dieback in Norway related to tree age, disease history and regional aspects. Baltic Forestry 23: 150-158.
  • Zhao YJ, Hosoya T, Baral HO, Hosaka K & Kakishima M (2013). Hymenoscyphus pseudoalbidus, the correct name for Lambertella albida reported from Japan. Mycotaxon 122: 25-41.
  • Zheng HD & Zhuang WY (2014). Hymenoscyphus albidoides sp. nov. and H. pseudoalbidus from China. Mycological Progress 13: 625-638.

Sitering

Børja I, Andreasen M, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av askeskuddbeger Hymenoscyphus fraxineus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1059