Vurdering av eikemeldugg Erysiphe alphitoides (Griffon & Maubl.) U. Braun & S. Takam.
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO og høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Eikemeldugg angriper hovedsakelig eikeblad, særlig unge blader, opp til 3 uker gamle. Når soppen vokser på bladoverflate får bladene hvit, melaktig soppbelegg, derav navnet. Soppens fruktlegemer er synlige som små kuler i det lyse mycelet. De er først lyse, men mørkner etter hvert og blir tilslutt nesten svarte. Fruktlegemene er først lukkede, men sprekker opp ved modning om våren og slipper ut kjønnede sporer (askosporer). Raskt etter infeksjonen dannes det ukjønnede stadiet, hvor de ukjønnede sporer (konidier) produseres i store mengder. Disse oppformerer sykdommen gjennom sommeren. Fordi eik danner ofte nye stubbeskudd eller vanris utover sommeren, infiseres disse unge bladene lett. Utover ettersommeren kommer de nye fruktlegemene til syne, men de blir ikke modne før til våren.
Utbredelse i Norge
Eikemeldugg ble første gang observert i Norge i 1911. Før en statsmykolog ble ansatt i 1919 var det bare funn fra Kristiansand og Flekkefjord. Etter at det ble ansatt en statsmykolog ble det gjort bedre undersøkelser av patogener, og Jørstad (1925) skriver at soppen ble funnet både i skog og på plantet eik fra Hurum til Stord. På plantet eik ble den også funnet i Oslo. Så har det skjedd en jevnlig spredning opp til Sunnmøre hvor de nordligste funnene er gjort. Det har også skjedd en spredning på Østlandet og soppen er blant annet funnet nord til Ringsaker i Hedmark.
Spredningsmåter
Arten har spredt seg raskt i Europa, noe som tyder på at ved siden av egenspredning har soppen spredt seg ved handel/transport av eikeplanter. Jørstad (1925) mener at eikemeldugg kan ha kommet til Norge fra Danmark (hvor soppen ble funnet i 1908) med importerte eikeplanter. Det er også mulig at soppen har kommet til Norge naturlig, ved egenspredning. Arten spres på forsommeren med kjønnede sporer som er modne på fjorårets nedfalte blader. Sporene infiserer unge blader og etter hvert dannes de ukjønnede sporene (konidier) som oppformerer infeksjon utover sommeren.
Både kjønnede (askosporer) og ikke kjønnede sporer (konidier) til denne arten kan trolig spre seg med vind over lange avstander.
Invasjonspotensial
Eikemelduggsoppen er vurdert til å ha et stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat, hvilket skyldes lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten begrenses noe antagelig grunnet klima. Med endret klima vil den trolig bli vanligere i de nordlige områdene hvor eik forekommer i Norge, og etter hvert gjøre større skade enn den gjør i dag. Spredningshastigheten har trolig vært svært stor, da det tok bare noen få år fra denne arten først ble observert i Europa til store deler av Europa var infisert.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha ingen kjent med usikkerhet mot liten økologisk effekt. Det er først og fremst planter og yngre trær som kan ha problemer med eikemeldugg. I Norge er det foreløpig ingen kjent/liten økologisk effekt på grunn av angrep på eik av denne soppen. Lengre sør i Europa, med mildere klima, er eikemeldugg et stort problem. Med endret klima kan også effekten bli sterk i Norge.
Konklusjon
Eikemeldugg Erysiphe alphitoides er vurdert til å ha potensielt høy risiko PH. Dette skyldes stort invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 328 km²) og om 50 år (6 400 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (3 328 km2) og om 50 år (6 400 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 251 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:svak lågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:lågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:kalklågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:storbregneskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:høgstaudeskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagsommereik
Quercus robur L.LC - Livskraftig nei moderat begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
vintereik
Quercus petraea (Matt.) Liebl.LC - Livskraftig nei moderat begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: sommereik Quercus robur L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: vintereik Quercus petraea (Matt.) Liebl. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Begge de norske eikeartene (vintereik og sommereik) blir angrepet av eikemelduggsoppen (E. alphitiodes). Dette er vel dokumentert fra tidlige tider (Roll-Hansen 1969). Ellers i Europa er angrepene langt sterkere enn i Norge (Marcais & Desprez-Loustau 2014).
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Eikemeldugg finnes overalt der hvor eik vokser på Østlandet, Sørlandet og nordover til Sunnmøret. Det er imidlertid lite av den nord for Hordaland. Soppen er lite aggressiv så langt nord og vil nok ikke påvirke naturtypearealene nevneverdig, selv om den kan drepe små eikeplanter under gunstige forhold. Klimaendringer kan imidlertid føre til at eik får større problemer også i Norge, på lik linje med hva som skjer lengre sør i Europa (Marcais & Desprez-Loustau 2014).
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko HI til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Siden angrepene er mye sterkere lengre sør i Europa på de samme artene som vi har i Norge må en anta at klimaendringer vil kunne ha en betydning både for invasjonspotensialet og for den økologiske effekten.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 308 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 832 km2 | Fremtidig (50 år): 2000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 3328 km2 | Fremtidig (50 år):6400 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 6240 km2 | Fremtidig (50 år):8400 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Ut fra funn de siste 110 årene er det totale forekomstarealet 308 km2. Soppen er svært vanlig, særlig i de sørlige deler av utbredelsesområdet. Den er trolig så vanlig at mange ikke samler den, eller belegger den. Det har vært noen registreringer i Artskart de siste 2-3 årene (25 registreringer). Det er trolig store mørketall.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:svak lågurtskog | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lågurtskog | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kalklågurtskog | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:storbregneskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:høgstaudeskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| bladverk og reproduktive deler av eik | Quercus robur L. sommereik | nå |
| bladverk og reproduktive deler av eik | Quercus petraea (Matt.) Liebl. vintereik | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Eikemeldugg ble først observert i Europa i 1907. Den spredte seg raskt utover og allerede i 1908 ble den funnet i Danmark (Jørstad 1925) og Sverige (Roll-Hansen 1969). Det er mest nærliggende å tro at dens raske spredning utover i Europa både kan skyldes egenspredning og handel med planter. Jørstad (1925) skriver at det er sannsynlig at den kom til Norge med import av eikeplanter.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
Det er stor usikkerhet om hvor denne arten kom fra, men i sin review artikkel mener Desprez-Loustau et al. (2011) at eikemeldugg trolig kom fra Asia. Den kan ha kommet til Portugal med importerte planter og har så foretatt et vertshopp til eik.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
Eikemeldugg finnes i Europa der hvor det vokser eik, spesielt Quercus robur, Q. petraea og Q. toza (Desprez-Loustau et al. (2011). Den er videre introdusert til store deler av verden. Braun (1995) nevner Nord- og Sør-Amerika, Sør-Afrika, Australia og New Zealand. Hovedutbredelsen er i nemoral zone, men kan trolig også finnes i andre tempererte soner.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Braun, Uwe (1995). The powdery mildews (Erysiphales) of Europe. 337 sider.
- Desprez-Loustau M-L, Feau N, Mougou-Hamdane A & Dutech C. (2011). Interspecific and intraspecific diversity in oak powdery mildews in Europe: coevolution history and adaptation to their hosts. Mycoscience 52: 165-173.
- Jørstad, I. (1925). The Erysiphaceae of Norway. Skrifter utgitt av Det norske Vitenskaps-akademi. Klasse No. 10 116 pp.
- Marcais B & Desprez-Loustau M-L (2014). European oak powdery mildew: impact on trees, effects of environmental factors, and potential effects of climate change. Annals of Forest Science 71: 633-642.
- Roll-Hansen, F. (1969). Soppsykdommer på skogtrær. 173 s.
Sitering
Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av eikemeldugg Erysiphe alphitoides for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1057. Nedlastet 04.11.2024
